Selv om myndighetene har definert hva drop-out fra rusbehandling er, spriker praksis. Tilbakemeldinger forteller om ulike oppfatninger av hvordan en skal definere - og ikke minst rapportere drop-out. Kan vi få til en konstruktiv diskusjon om hvor skoen trykker?

Hva er definisjonen på drop-out?
Pakkeforløpet for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) beskriver drop-out enkelt som "avbrudd fra behandlingen og tilbakefall til rusmiddelbruk".  I retningslinjene er behandlingsbrudd omtalt noe mer detaljert:

"Ved manglende oppmøte og fare for behandlingsbrudd bør det vurderes å endre behandlingsrammer og/eller tjenestenivå"

"Skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet medfører stor risiko for avbrudd i behandling, såkalt «drop out». Rusmiddelproblematikkens natur, grad av samtidig psykisk/somatisk lidelse og bakgrunnsvariabler som tilhørighet/lite rusmiddelfritt nettverk og ustabil sosial situasjon gjør pasientgruppen spesielt sårbar for å avbryte behandling... Ung alder, kognitiv svikt, bruk av tyngre narkotiske stoff, varierende motivasjon for atferdsendring og svak behandlingsallianse er andre risikofaktorer for avbrudd... Ved fare for brudd i behandlingsforløpet kan det være hensiktsmessig å endre behandlingsplanen. Mer egnede tiltak tilpasset situasjonen der og da iverksettes. Aktuelle tiltak bør være avtalt med pasienten på forhånd og tiltakene bør dokumenteres....Ved midlertidig overføring til andre deler av spesialisthelsetjenesten, eller om pasienten blir fengslet, skal kontakten intensiveres dersom pasienten ønsker det."
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet

Hvorfor er det stort fokus på drop-out?
Det er minst fire vesentlige forhold som påpekes ved avbrudd i behandling:

  1. Konsekvensen ved avbrudd for pasienten. Avbrudd eller drop-out med tilbakefall til rusbruk øker risikoen for overdose og død samt at behandlingsplassen mistes.
  2. Konsekvensen for samfunnet ved at ressursinnsatsen oppleves som «bortkastet».
  3. Diskusjonen om avbrudd i behandling som et kvalitetstegn ved institusjonen.
  4. Økonomiske konsekvenser for institusjonen ved avbrudd i behandlingen.

Drop-out som kvalitetsindikator
Avbrudd i behandlingen er en definert kvalitetsindikator innenfor rusbehandling.

Med avbrudd menes avbrutte opphold innenfor et planlagt behandlingsopphold. Avbrudd kan skje både fra pasientens og institusjonens side. Kvalitetsindikatorer er statistikk som bidrar til å belyse kvaliteten i tjenesten (helsenorge.no).

Tallene fra tredje tertial 2018 viser at én av ti pasienter avbryter behandling. Utfordringen er at institusjonene/sykehusene i seks av ti behandlingsopphold ikke rapporterer avslutningsmåten. Vi vet derfor ikke hvor mange som fullfører og hvor mange som avbryter sin behandling.

"En kunnskapsoversikt fra 2013 har oppsummert 122 internasjonale studier og kartlagt faktorer som gir økt risiko for avbrudd i rusbehandlingen. Oppsummeringen viste at dårlig allianse med behandler, redusert kognitiv funksjon, personlighetsproblemer og ung alder alle var forhold som kunne øke risikoen for avbrudd i behandlingen. Behandling som oppleves som uvirksom, øker risikoen for behandlingsavbrudd. "
(helsenorge.no)

Hvordan ser diskusjonen ut?
Diskusjonen knytter seg ofte til om institusjoner må skrive ut en person fra døgn umiddelbart ved drop-out eller om en kan holde sengen ledig, mens en jobber for å få personen tilbake i døgnbehandling - og i så fall - i hvor mange døgn.

Noen mener at en rusepisode ikke er drop-out og at oppsøkende arbeid med mål om tilbakeføring så raskt som mulig er inkludert i definisjonen av døgnbehandling. Men her varierer praksis fra tett oppsøkende arbeid til bruk av SMS alene.

"For å unngå/redusere sjansen for avbrudd (drop-out) fra behandlingen er det viktig å tilby fleksible behandlingsrammer og legge til rette for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det. Brukerstyrt innleggelse kan være et egnet tiltak", kan vi lese i pakkeforløpet.

Sitatene fra pakkeforløpet og retningslinjen viser en retning. Når folk dropper ut fra døgninstitusjon skal en ikke avslutte behandlingstilbudet, men tilby fleksible løsninger. Mange steder er det etablert drop-out team, men muligheten til å tilby fleksible løsninger er svært varierende. I dag varierer størrelsen på institusjonene fra 10 til flere enn 150 behandlingsplasser. Det er i tillegg både offentlige og ideelle aktører.

Hvordan rapportere drop-out?
Kan vi gjøre faglig gode vurderinger og parallelt rapportere etterrettelig? Målet må være, og er mange steder allerede, at dette skal gå hånd i hånd. Diskusjonene oppstår gjerne i det en spør hvor mange døgn som er greit å rapportere som døgnbehandling når sengen står tom. Er det null, tre, sju eller flere døgn ?

Kan klinikkene rapportere på en annen måte enn "døgnbehandling" i denne perioden, uten at pakkeforløpet blir brutt eller pasientrettighetene forsvinner? Erfaringer viser at enkelte klinikker velger "brukerstyrt seng", "ambulante tjenester", "poliklinikk" eller "dagplass", mens arbeidet med å gjenoppta døgnbehandling pågår.

Unntaket er tilbakehold etter helse- og omsorgslovens § 10-4, der pasienten har samtykket i å bli holdt tilbake i tre uker, inntil tre ganger. Avbrudd i denne sammenheng har en juridisk ramme som krever at klinikken har en ledig døgnplass under hele behandlingsoppholdet. Men også i disse sakene vil noen mene at en kan rapportere ut fra faktiske forhold. Er ikke pasienten på huset, så er ikke behandlingen avsluttet, men blir registrert som ambulante tjenester i påvente av retur.

Vi er også kjent med noen institusjoner knapt rapporterer drop-out, men melder også avbrudd som avsluttet behandling.

Umulig å sammenligne rapporterte tall?
Ettersom institusjonene regelmessig rapporterer drop-out-tall til sine respektive regionale helseforetak og Norsk Pasientregister er diskusjonen om hvordan vi rapporterer viktig. Tallene er ikke sammenlignbare når forståelsen av drop-out varierer.

Er det mulig å få til en debatt om drop-out som forener alle de ulike interessene og gir et korrekt bilde av situasjonen?

Les mer:

Nasjonal kompetansetjeneste TSBs sjekkliste over tiltak for å hindre drop-out fra rusbehandling.

Nasjonal kompetansetjeneste TSBs e-læringskurs om risikofaktorer for drop-out fra rusbehandling, og tips til hvordan forebygge drop-out.