Nylig presenterte Helsedirektoratet, med bistand fra KORUS Stavanger, en revidert veileder for rådgivende enheter for russaker (RER). 

I utgangspunktet er RER i følge helse- og omsorgstjenesteloven ansvarlig for å møte personer når oppmøte i enhetene er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon knyttet til bruk, erverv, oppbevaring eller besittelse av narkotika til egen bruk. 

RER har slik sett en viktig funksjon i arbeidet med å følge opp ungdom som er under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging (hos konfliktrådene). I disse møtene skal enhetene gi informasjon, råd og veiledning om skadelig rusbruk. På denne måten har enhetene en forebyggende virkning mot videre rusmiddelbruk. Men kan enhetene arbeide på måter som forhindrer at ungdom ruser seg på illegale rusmidler, altså kommer enda tidligere inn?

Det er et godt poeng dette med forebygging, fremfor å vente på at folk skal begå en kriminell handling. 
Bjørn Roar Vagle, seniorrådgiver KORUS Stavanger

Webinaret ble ledet av Bjørn Roar Vagle fra KORUS Stavanger

Rusforebyggende arbeid

Helsedirektoratet har pekt på at RER, på grunn av den rusfaglige kompetansen som enhetene bør ha, kan egne seg til å ha ulike roller i det rusforebyggende arbeidet i kommunen. 
RER skal være et kontaktpunkt for politiet, det ligger i oppdraget. Men de kan også være et kontaktpunkt for andre instanser eller private som har oversikt over relevante lokale tjenester, å ta ansvar for råd og veiledning ved skoler, ungdomsklubber osv., eller det kan handle om å gi generelle råd og veiledning til befolkningen i kommunen.

Siden det nå er en rådgivende enhet funksjon i hver kommune så er det også en gylden anledning til å samle mye av kommunens rusforebyggende arbeid og innsats på et sted. 
Brittelise Bakstad, seniorrådgiver Helsedirektoratet

Brittelise Bakstad, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet presiserer at det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvilke oppgaver, roller og funksjoner som er hensiktsmessig å legge til enhetene, utover de allerede lovpålagte oppgavene. Men hun mener at det ligger et stort potensial for at rådgivende enheter kan være en viktig aktør i et mer helhetlig forebyggende arbeid i kommunen.

Hvordan kan RER ta større ansvar for det rusforebyggende arbeidet:

  • Kontaktpunkt for ulike tjenester og aktører som trenger råd og veiledning. RER vil ofte ha kompetanse og lokal kunnskap om ungdomskultur og rusmidler, rusmiddelbruk og bruksmønstre, og oversikt over tilbud og muligheter innenfor det rusforebyggende arbeidet.
  • Proaktiv rolle på gruppenivå. Oppsøke relevante arenaer for informasjon og veiledning om skadelig bruk av rusmidler til elever, studenter, foreldre og andre pårørende.
  • Informasjon til befolkningen i kommunen om rus, rusmidler og tjenestetilbud. Gi veiledning og eventuelt bistand til å komme i kontakt med kommunens og spesialisthelsetjenestens tilbud ved rusproblematikk. Her kan enhetene også bidra til å gjøre kunnskapskilder om rus mer tilgjengelige.

Administrasjonen i Rusfeltets hovedorganisasjon vil følge med på utviklingen av RER og er nysgjerrige på hvordan kommunene kommer til å disponere ressursene sine i fortsettelsen. 
- Vil økt fokus på rusforebygging kunne føre til mindre kurativ kapasitet? 
- Når det er ønskelig at RER er kontaktpunkt for rusforebyggende arbeid i kommunen, vil da flere kommuner opprette administrative enheter, og ikke kun ha en funksjon?

Stavanger - en foregangskommune?

Under webinaret i regi KORUS ble modellen til Stavanger kommune grundig presentert av MO-Ung i Stavanger ved avdelingsleder Lisbeth Skibenes. Avdelingen har ansvar for rådgivende enhet for russaker for personer under 25 år i kommunen. Kommunalsjef for velferd og sosiale tjenester, Geir Erik Ellefsen trakk fram det gode samarbeidet mellom administrasjon og politisk nivå, og at dette har bidratt til bedre ressursutnyttelse av rådgivende enhet funksjonen i kommunen.

Hvordan kan KORUS bistå kommunene

KORUSene kan bistå rådgivende enheter som vil legge til rette for en utvidet funksjon som inkluderer mer rusforebyggende fokus. Sentrene har ulike opplæringsprogram og digitale ressurser, har tilgang til kunnskapsbaserte tilnærminger og nyttige kunnskapskilder, og tilbyr tverrfaglige nettverk som kommunene kan delta i. 

Man finner mer informasjon om dette på nettsiden korus.no