Dette arbeidet er bakgrunnen for at finansieringsordningen Innsatsstyrt Finansiering (ISF) nå er under utprøving. Ordningen vil i første omgang gjelde poliklinikker. Endelig vedtak om en eventuell omlegging vil fattes i forbindelse med statsbudsjett for 2017.

I forbindelse med omleggingen gjennomfører Helsedirektoratet en høring med frist 1. april 2016. Helsedirektoratet skriver at hovedformålet med høringen er å

  • bidra til forutsigbarhet
  • få innspill knyttet til administrasjon/byråkratiske løsninger
  • få innspill på hva som vil gi god aktivitetsmåling for omleggingsåret 2017.

Omleggingen av finansieringssystemet har en foreløpig plan om at ca 50% av inntektene skal være styrt av ISF, resten vil fortsatt være finansiert gjennom grunnfinansiering/rammeoverføringer. Somatikken har hatt en tilsvarende ordning med ISF i lengre tid der ca 40 % av inntektene er knyttet til ISF.

Regelverket bak ISF regulerer overføringer til de regionale helseforetakene og beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ordningen kan bli utbetalt. Vilkårene styres av Diagnoserelaterte Grupper (DRG) som klassifiserer og gir "poeng" ut fra pasientens medisinske behov og sykehusets aktivitet. Diagnoser, prosedyrer/type behandling, alder og kjønn kan spille inn på hvor mange "poeng" en pasient gir. Mange mener at ISF derfor er et finansieringssystem som gir mulighet for å prioritere enkelte diagnosegrupper og belønne aktivitet som defineres av sykehuset alene.

For TSB har Helsedirektoratet initiert en prøveordning med ISF fra 1. januar 2016. Prøveordningen skal sammen med høringsrunden bidra til å gi datagrunnlag for hvordan en skal legge nivået på takster og ikke minst hvilke tilbud, diagnoser eller funksjonsnivå som skal utløse takstene.

Det er vanskelig å se hvilke konsekvenser ordningen vil gi for TSB. Innsatsstyrt Finansiering kan gi flere fordeler fordi den stimulerer til å bruke anbefalte metoder og gir bedre oversikt over aktiviteter som blir utført. ISF er likevel bare en ordning som vil telle anbefalt praksis, men ikke på annen måte legge til rette for anbefalt praksis. Sykehusenes prioriteringer skal fortsatt foretas ut fra pasientrettigheter, prioriteringsforskriften og faglige retningslinjer og veiledere.

Basert på erfaringer fra andre helsefelt ser en to store svakheter ved ISF:

  •  alle arbeidsoppgaver gir ikke rett til takst
  • enkelte viktige/anbefalte oppgaver gir for lav takst

Psykologspesialist Werner Nebelung skrev en artikkel i 2014 om disse problemstillingene "Jeg er psykolog og arbeider i psykisk helsevern for barn og ungdom. Eller mer riktig - jeg arbeider ikke!". Nebelung understreker viktigheten av at en finansieringssystem må belønne alle viktige arbeidsoppgaver og ikke kun den direkte kontakten med pasientene.  Oppgaver som ikke utløste tiltakstakster da Nebelung skrev artikkelen var eksempelvis råd og veiledning til lærere, barnevern og foreldre, kurs, foredrag, anonyme konsultasjoner/råd på telefon, veiledning til studenter og kollegaer, teammøter. Denne type faglig arbeid er selvsagt helt nødvendig for å sikre kvalitet i de tiltakene som tilbys. Sterke stemmer har sammen med Nebelung advart mot at sykehusenes byråkratiske finansieringssystem kan hemme utviklingen av tjenestetilbudet, og at både ledelse og ansatte vil vegre seg for å ta i bruk gode, rasjonelle behandlingstilbud fordi disse gir dårligere betalt.

De regionale helseforetakene vil i utgangspunktet ikke ha vesentlig tilgang til andre midler enn det som tilføres fra staten for finansiering av TSB. En må derfor regne med at den måten staten vil finansiere de regionale helseforetakene på, vil gjenspeile seg i hvordan de regionale helseforetakene i neste omgang vil finansiere pasientbehandling.

Fagrådet oppfordrer alle virksomheter i rusfeltet til å levere høringssvar innen fristen 1. april. Det blir eksempelvis viktig å gi klare innspill på hvilket datagrunnlag Helsedirektoratet skal benytte seg av som kan gi verdier i DRG-systemet. Hva er hovedgrupper som poliklinikktilbudet av rusfeltet kan være enige om? Pårørende, veiledning, samarbeidsmøter, ACT, LAR, utredning, avrusning, rusbehandling ...

Fagrådet vil skrive et høringssvar, kom gjerne med innspill selv om høringsfristen er kort.