Evaluering av ordningen

Evalueringen av ordningen viser positive resultater for en pasientgruppe med store og sammensatte hjelpebehov. Nå videreføres klinikkene i Oslo og Bergen – samtidig åpnes det for at tilbudet kan etableres flere steder i landet.
 

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre bekreftet 18. september at heroinassistert behandling skal gjøres permanent. HAB har siden 2022 vært prøvd ut ved egne klinikker i Oslo og Bergen.

– Erfaringene er svært gode. De viser at denne pasientgruppen har fått økt livskvalitet. Og det skjer i verdige, forsvarlige rammer. Derfor har vi nå besluttet å gjøre tilbudet permanent, sa Vestre til TV 2 18. september.

Hvem kan nyttiggjøre seg tilbudet?

HAB er forbeholdt de med en alvorlig opioiddominert ruslidelse der dagens LAR-behandling eller tilsvarende ikke har gitt god nok effekt.

Pasientene får farmasøytisk fremstilt heroin – diacetylmorfin – under oppfølging av helsepersonell. Ved klinikkene møter pasientene til behandling morgen og ettermiddag, og blir observert etter inntak.

Da HAB åpnet på Ullevål i januar 2022, var behandlingsformen ny i Norge. Målet med det femårige prøveprosjektet var nettopp å finne ut om behandlingen kunne nå mennesker som eksisterende behandlingstilbud ikke hadde klart å hjelpe godt nok.

– Dette er et tilbud for én bestemt pasientgruppe. Forutsetningen er at en har et langvarig og alvorlig rusproblem. Det er medisinske vurderinger som ligger til grunn. Dette er faglig forsvarlig. - Jan Christian Vestre til TV2.

Evalueringen anbefalte videreføring

I juni kom den omfattende evalueringen av de fire første driftsårene med HAB i Norge. Evalueringen er ledet av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med blant andre RusForsk ved Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus og ProLAR Nett.

Evalueringen viser at HAB har nådd en gruppe mennesker med alvorlig opioidavhengighet og omfattende og sammensatte utfordringer. For mange av pasientene ble det registrert gradvise forbedringer i blant annet helse, rusmiddelbruk og selvrapportert kriminalitet.

Forskerne konkluderte med at behandlingstilbudet bør opprettholdes ved de etablerte klinikkene i Oslo og Bergen.

Samtidig er HAB en ressurskrevende behandlingsform med høye kostnader per pasient. Forskerne anbefaler derfor også at organisering, bemanning og kostnader gjennomgås videre.

Evalueringen peker dessuten på at erfaringene fra HAB kan ha betydning utover selve heroinbehandlingen. Modellen med tett, høyintensiv og tverrfaglig oppfølging kan være aktuell å videreutvikle for en bredere gruppe pasienter med store og sammensatte behov.

Hvordan oppleves HAB av pasientene selv?

Tall og evalueringer forteller én del av historien. Men hvordan er det faktisk å være pasient i heroinassistert behandling?

Det ønsket vi å finne ut da vi i juni inviterte professor, og prosjektleder for evalueringen, Thomas Clausen fra SERAF og HAB-pasient Øyvind Christensen til podkasten Ruspåvirket.

I episoden «Hverdagen til en HAB-pasient: Fungerer behandlingen?» snakker vi både om forskningsresultatene og om hvordan behandlingen påvirker hverdagen til den som faktisk mottar den.

Christensen forteller om livet før og etter HAB, mens Clausen forklarer hva forskerne har funnet etter fire år med følgeforskning.

Nå som regjeringen har besluttet at HAB skal bli et permanent tilbud, er samtalen kanskje enda mer aktuell.

Hør/les: Hverdagen til en HAB-pasient – fungerer behandlingen?

Ruspåvirket kommer også tilbake med nye episoder. I oktober går vi igjen i studio for å spille inn en ny sesong med aktuelle gjester og temaer fra rusfeltet.

Fra omstridt forsøk til permanent behandling

Diskusjonen om heroinassistert behandling i Norge går langt tilbake i tid. Også i Rusfeltets hovedorganisasjon har HAB vært diskutert i mange år.

Da prøveprosjektet åpnet i Oslo i januar 2022, og i Bergen i mars 2022 skrev vi om forventningene til behandlingen og spørsmålene som skulle besvares gjennom følgeforskningen. Etter hvert som erfaringene har kommet, har vi fulgt utviklingen videre.

Allerede etter ett års drift fikk rundt 50 personer daglig behandling ved HAB. Senere studier har blant annet vist at pasienter beskriver mindre rusjag, større trygghet og bedre livskvalitet, samtidig som det hyppige oppmøtet gjør HAB til en krevende behandlingsform.

Nå foreligger svaret: HAB skal videreføres som et permanent behandlingstilbud.

Lengre ned i artikkelen finner du noe av det RHO tidligere har skrevet om HAB 👇