Kvinner i aktiv rus utsettes for vold – men avvises på krisesentrene

Hver dag opplever kvinner i aktiv rus vold, men mange blir likevel avvist når de søker beskyttelse på krisesentre. Den nye krisesenterloven, som kunne ha sikret dem bedre hjelp, lar fortsatt vente på seg. Dette etterlater en sårbar gruppe uten trygge alternativer.

En oversett gruppe

Kvinner med rusproblemer er blant de mest utsatte for vold, både i nære relasjoner og i rusmiljøet. Studier viser at forekomsten av vold blant kvinnelige rusavhengige er svært høy. Ifølge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har over 70 % av kvinnelige rusavhengige opplevd vold i løpet av livet, og mange av dem rapporterer om jevnlig mishandling. Likevel møter de ofte stengte dører når de oppsøker krisesentrene.

Krisesentrenes dilemma

Krisesentrene er lovpålagt å gi et tilbud til alle som utsettes for vold i nære relasjoner, men mange steder praktiseres det en streng tolkning av regelverket. En del sentre avviser kvinner i aktiv rus med henvisning til at de ikke har ressurser til å håndtere rusproblematikk eller at de må beskytte andre beboere. Dette etterlater kvinnene i en farlig situasjon, ofte uten andre alternativer enn å vende tilbake til voldelige partnere eller utrygge miljøer. Erfaringsmessig kan det utgjøre en stor foskjell hvor du bor i landet. 

Manglende politisk handling

Den nåværende krisesenterloven har lenge blitt kritisert for ikke å ta hensyn til kvinner med rusproblemer. En ny og revidert versjon av loven skulle sikre et bedre og mer inkluderende tilbud, men lovendringen drøyer. Organisasjoner som jobber med rusavhengige kvinner, som WayBack og PRO-senteret, har lenge ropt varsko om behovet for tilpassede krisetilbud, men lite har skjedd.

Behov for endring

Eksperter og brukerorganisasjoner peker på flere løsninger:

  • Tilpassede krisesentertilbud: Det bør opprettes egne krisesenterplasser for kvinner i aktiv rus, der det er kompetanse og forståelse for deres situasjon.

  • Samarbeid mellom krisesentre og rusomsorgen: En tettere kobling mellom krisesentrene og rusbehandlingen kan sikre at kvinner får den helhetlige hjelpen de trenger.

  • Rask implementering av ny krisesenterlov: Myndighetene må prioritere en ny lovgivning som sikrer at også kvinner i aktiv rus får beskyttelse mot vold.

Mens politiske prosesser trekker ut i tid, står kvinner i rus fortsatt uten beskyttelse. Hver dag teller for dem som lever i frykt, og behovet for handling er akutt.