Regjeringen foreslår endringer i rettshjelpsloven som vil gi rett til fri rettshjelp i flere typer saker.

I Norge er det ett klart juridisk rammeverk som skal sikre at alle, uavhengig av livssituasjon, har tilgang til rettferdig og likeverdig behandling. Likevel er det mange som opplever at de ikke får tilgang til nødvendig hjelp, enten det gjelder rettshjelp eller helsehjelp. Sårbare grupper som mennesker med rusmiddelavhengighet opplever ofte store barrierer for å få den hjelpen de har rett på. Nå vil regjeringen bidra til å forbedre situasjonen: en utvidelse av ordningen for fri rettshjelp i flere saker.

Fri rettshjelp: Hva innebærer det?

Fri rettshjelp er et rettsvern som gjør det mulig for personer med lav inntekt å få dekket utgifter til advokatbistand i saker som berører deres grunnleggende rettigheter. I Norge er ordningen ment å sikre at alle, uavhengig av økonomisk situasjon, kan få hjelp i saker som involverer familierett, straffesaker eller forvaltning av rettigheter. Dette kan for eksempel inkludere saker om tvangsinstitusjonalisering eller rusavhengiges rett til helsehjelp.

For personer med rusmiddelavhengighet, som ofte står i en svært sårbar livssituasjon, kan fri rettshjelp være avgjørende for å få tilgang til rettferdig behandling i rettssystemet. Rusavhengige personer kan ha komplekse juridiske utfordringer – for eksempel i forbindelse med straff, vold, diskriminering eller arbeidsrelaterte rettigheter – og fri rettshjelp kan være en nøkkel til å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.

 
Utfordringer i dagens system

Til tross for at Norge har et rettssystem som skal ivareta rettighetene til alle, er det flere utfordringer som personer med rusmiddelavhengighet står overfor i praksis. Ofte er det et skille mellom lovverket som beskytter rettighetene og den virkeligheten de står overfor når de prøver å få hjelp.

  1. Stigma og diskriminering: Personer med rusmiddelavhengighet møter ofte stigma i samfunnet, og dette kan i mange tilfeller føre til diskriminering. Det kan gjøre at de vegrer seg for å søke hjelp, enten det er for helsehjelp eller juridisk bistand. Dette stigmaet kan komme fra helsepersonell, pårørende, arbeidsplasser eller til og med fra de som skal gi dem rettshjelp. Frykten for å bli sett ned på eller ikke bli tatt på alvor kan være så sterk at mange ikke får tilgang til rettigheter de har krav på.

  2. Mangel på informasjon og støtte: Personer med rusmiddelavhengighet har ikke tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter eller hvordan de kan søke om fri rettshjelp. I tillegg er de juridiske systemene ofte vanskelig tilgjengelige for de som befinner seg i en presset livssituasjon. Det kan være vanskelig å navigere i de juridiske prosessene på egen hånd, og uten støtte kan de gå glipp av mulighetene som finnes for å ivareta deres rettigheter.

Regjeringens forslag: Et steg i riktig retning

Regjeringens forslag om å utvide ordningen for fri rettshjelp kan styrke rettighetene til personer med rusmiddelavhengighet. Flere kan få dekket advokatkostnader i saker som tvangsbruk, straffesaker og andre viktige rettslige konflikter. Dette kan gi bedre tilgang til rettferdig behandling for dem som tidligere har vært hindret av økonomiske eller praktiske barrierer.

Behovet for ytterligere tiltak

Selv om utvidelsen av fri rettshjelp er et viktig skritt, er det fortsatt flere utfordringer som må adresseres for at rusmiddelavhengige skal få reell tilgang til rettferdig behandling. Det er behov for å redusere stigmaet knyttet til rusavhengighet, både i rettssystemet og i helsevesenet. Å bli møtt med respekt og forståelse, er avgjørende for å kunne søke hjelp uten frykt for diskriminering.