Årlig kommer rapporten fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NKTSB) som viser forløp og resultater i LAR.

Rapportene gir grunnlag for å
- vurdere utviklingen
- vise ulikhetene mellom helseforetak/ regioner
- forbedre samordning og mål mellom, og internt i regionene

I tillegg gir rapportene viktig informasjon til pasienter, behandlere, helseforetak og forvaltning og alle som er interessert i LAR-behandlingen i Norge.

60 % av pasientene bor i opptaksområdet til Helse Sør-Øst
25 % bor i Region Vest
8 % i Region Midt
8 % i Region Nord

Økende gjennomsnittsalder
Statusrapportene har i flere år vist en nokså konstant kjønnsfordeling og en langsomt økende gjennomsnittsalder. Gjennomsnittsalderen var i 2016 kommet opp i 44,3 år. Fra 2010 har gjennomsnittsalderen økt med nesten tre år. Nedre aldergrense er opphevet, men likevel øker gjennomsnittsalderen.

Det er liten forskjell mellom helseforetakene på dette området.
- Pasientene var eldst i region Øst med 46 år i gjennomsnitt
- Høyest i Oslo og Oppland med 47,1 år
- Region Vest og Midt hadde lavest gjennomsnittsalder med 41,7
- På helseforetaksnivå var det lavest snittalder i Møre og Romsdal med 40,8 år
og Førde med 40,5 år.

Sammenliknet med 2015 er andelen pasienter under 30 år uendret lav mens andelen over 50 år øker. Dette er en fortsettelse av utviklingen fra 2012, 2013 og 2014. Dette motbeviser myten om at LAR "kastes" etter unge rusavhengige (også uten opiatavhengighet), slik det har blitt fremstilt i flere sammenhenger.

Ingen endring i kjønnsfordeling
Andelen kvinner er nokså konstant på ca 30 %. Andelen kvinner var noe høyere i Oslo-regionen og lavere i Region Vest og Nord.

Kjønnsforskjeller
LAR viser noen gjennomgående forskjeller mellom kjønnene.

Kvinnene i LAR:
- er oftere trygdet
- disponerer i større grad egen bolig
- behandles oftere med metadon
- får hyppigere medikamentene forskrevet av fastlege
- får medisinene utlevert i apotek eller kommunal instans
- har oftere rusfrihet som rehabilliteringsmål og oppnår målet oftere enn menn
- har noe oftere psykiatrisk behandling og får oftere systematisk psykoterapi
- har oftere individuell plan
- har en tendens til hyppigere selvmordsforsøk

Mennene i LAR :
- har oftere sosialhjelp
- bor oftere i institusjon, fengsler eller hos foreldre
- behandles oftere med kombinasjonspreparatet buprenorfin/nalokson
- får medikamentene foreskrevet av lege i LAR
- får medisinene utlevert i LAR-tiltak eller institusjon
- har oftere et mål om skadereduksjon samtidig som de i noe mindre grad oppnår målet
- er i større grad aktiv kriminelle med registrerte lovbrudd
- har noe svakere mestring av rusmiddelbruken målt ved forekomst av ikkedødelige overdoser

Frekvensen av ansvarsgrupper er imidlertid den samme mellom kjønnene, forteller rapporten. Rusmiddelbruken varierer også noe. Frekvensen av opioidbruk (heroin) og benzodiazepiner er riktignok den samme, men mennene bruker oftere cannabis og noe oftere sentralstimulerende midler og alkohol.

Aldersforskjeller
Undersøkelsen av aldersforskjeller i LAR viser noen tydelige forskjeller:

De unge i LAR:
- har i betydelig større grad arbeidsavklaringspenger
- bor i større grad i fengsel, i institusjon eller hos foreldre
- behandles ofte med buprenorfin kombinasjonspreparat
- har oftere lege i LAR-tiltak som foreskrivende lege og henter oftere i LAR-tiltak
- har et større forbruk av opioider og sentralstimulerende midler siste 30 dager
- er vesentlig mer kriminalitetsaktive målt ved registrerte lovbrudd
- har et dårlig kontrollert rusmiddelbruk målt ved forekomsten av overdosetilfeller
- har noe høyere frekvens av sucidalforsøk

De eldre i LAR:
- har oftest uføretrygd
- bor nesten uten unntak i egen bolig
- behandles oftest med metadon
- medisinene forskrives av fastlege og hentes på apotek eller kommunalt tiltak
- bruker i høyere grad benzodiazepiner og drikker noe mer alkohol

Det er liten forskjell når det gjelder cannabis og sporadisk rusmiddelbruk mellom aldersgruppene.

Rapporten bygger på årlige statusundersøkelser
I Norge har snart 8000 personer medikamenter gjennom LAR. Årlig kommer rapporten fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NKTSB) som viser forløp og resultater i LAR. Årets rapport setter søkelys på variasjoner og resultater fordelt på alder og kjønn, - om utviklingen i LAR er den samme for kvinner og menn, unge og eldre, og om det er ulike behov i behandlingen.

Rapporten oppsummerer med at LAR i større grad bør innarbeide kjønnsspesifikke tilbud og få bedre og mer aktive tilbud for yngre grupper, samt sterkere utvikling av omsorg og helseoppfølging av de eldre.

På mange av disse områdene kan brukerorganisasjonene få mer aktive roller og tilføre utviklingen viktig kompetanse.

Les hele rapporten her