På hvilken måte skal forebygging styrkes når straff blir borte?

Reformutvalget inviterer oss til å tenke nytt rundt samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av narkotika innenfor gitte terskelverdier. Diskusjonene rundt utvalgets forslag har mange retninger. De fleste aktører vil kanskje lande sine konklusjoner innen høringsfristen 2. april.

Arbeidet med å tenke nytt i faglige og ruspolitiske rammer trenger imidlertid ikke vente til Stortinget fatter sin beslutning om eventuelle lovendringer. Vi vil allerede på Ruspolitisk Arena i mai drøfte hva som må til for å styrke forebyggende arbeid – eller om reformen betyr «fuck forebygging»!?

Per nå er situasjonen for forebyggende arbeid i rusfeltet preget av:
– få midler
– ikke målbart
– ingen krav til kompetanse
– ingen nasjonale faglige retningslinjer

Skal vi tenke at “Vi sier ikke at kriminalisering er en god forebyggingsstrategi, men det er en forebyggingsstrategi“, slik to forskere beskrev situasjonen i januar, eller skal vi gå et skritt videre og gjøre et kunnskapsløft? Der myndighetene stiller kvalitetskrav til tjenestene og systematiserer og anbefaler kunnskapsbasert forebyggende arbeid, gjennom eksempelvis tidlig intervensjon, motiverende samtaler og avdekkingskompetanse.

Er det kanskje sånn at tankesettet vårt har blitt så “marinert” i straff og konsekvenser når det gjelder rusmidler, at det er vanskelig å se andre alternativer til reaksjoner? Står vi fattigere tilbake uten straff?

Hva krever Rusreformen av nytenkning?
På Ruspolitisk Arena 12. mai inviterer vi til debatt om hvorvidt Rusreformen kan bli en døråpner og mulighet – eller et feilsteg – i å tenke nytt om uteseksjoner, politi-, sosial-, og helsefaglig arbeid.

Velkommen til Ruspolitisk Arena og tiårets kanskje viktigste debatt!