I årevis har politikere kranglet om folk som ruser seg på illegale stoffer skal straffes eller ikke - og frontene har vært knallharde. Den litt lengre versjonen av historien om det som ble forrige regjerings forslag til rusreform finner du nederst i denne saken. Kortversjonen er at Solberg-regjeringen ønsket å gå fra justis til helsehjelp og oppfølging, for bruk og besittelse til eget bruk. Straff har ingen påviselig nytteeffekt verken på ungdom eller voksne rusbrukere og denne kunnskapen skulle være bærebjelken i arbeidet videre.

Som kjent ble reformen nedstemt i Stortinget av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet våren 2021.

Helomvending

Den 8. april 2022 dukket imidlertid en ny dom opp på Høyesterett sin nettside. Denne dommen skapte en helomvending av de helt sjeldne.

Høyesterett hadde behandlet tre saker mot mennesker med avhengighetslidelser, som tidligere var dømt for å ha oppbevart mindre mengder narkotika. I den ene saken sier Høyesterett at det ikke lenger er grunnlag for straff - fra nå av skal ikke rusavhengige straffes for kjøp, besittelse eller oppbevaring av heroin, amfetamin eller kokain opp til 5 gram. Med andre ord ganske likt de grenseverdiene som var beskrevet i Rusreformens NOU "Fra straff til hjelp".

I forkant av dette avslo også Høyesteretts ankeutvalg 2. juli 2021 å behandle påtalemyndighetens anke over en dom fra Borgarting lagmannsrett om betinget fengsel for en ikke-rusavhengig mann, tatt for 10 gram amfetamin. Dette ga fotfeste for et betydelig mildere straffenivå for folk i vanskelige livssituasjoner. 

Etter dommen 8. april 2022 sendte Riksadvokaten (som bestemmer over politiet i Norge) ut en melding til alle politidistrikt som sa at rusavhengige nå i hovedsak ikke skal anmeldes om de tas med narkotika til eget bruk. 

Politikk skal utformes av Stortinget, men her gjorde Høyesterett og Riksadvokaten en tolkning av Stortingets flertall.

Jakten på fungerende Rådgivende enheter

Etter dommen fra Høyesterett og brevet fra Riksadvokaten, opplever mange at politiet har trukket seg tre skritt tilbake. Side opp og side ned har vært skrevet i mediene om usikkerheten som råder internt i politiet og om politiets funksjon i forebyggende og skadeforebyggende arbeid. 

Forventningene har vært høye til Rådgivende enheter, som var blant restene som lå igjen på slagmarken etter kampen om rusreformen. Et overveldende flertall i Stortinget gikk inn for enhetene, etter rusreformens fall. Visjonen var kanskje at dette var bedre enn ingenting, men foreløpig er "jakten på fungerende rådgivende enheter" uten fangst. 

Fra 1. juli 2022 skulle alle kommuner ha opertative "Rådgivende enheter i russaker". Allerede i statsbudsjettet for 2022 og før faglige retningslinjer var ferdige, ble 100 millioner kroner fordelt etter innbyggertall.

Enhetene er helt i startgropa, men allerede er det mange som synser og mener mye om enhetene, med god grunn. En lang rekke spørsmål har nådd sekretariatet i Fagrådet, noe som vitner om en samrøre av utydelige styringssignaler. Flere av byene våre har, så langt vi kjenner til, ikke fått noen henvisninger til sine rådgivende enheter.

Problemet er blant annet at det juridiske ikke ser ut til å ha blitt klarlagt i sin helhet før etablering av enhetene. Spørsmålene hagler: Ut fra hvilken lovhjemmel skal kommuner rekvirere urinprøver og hvem skal betale? Hvordan skal en dokumentere trygt utenfor journal uten at sensitive opplysninger kommer på avveie? Hvilke innbyggere skal politiet henvise til enhetene? Er det godt faglig arbeid å forfølge straffesporet utenfor politiets lokaler? 

Konsekvensen av usikkerheten er at enhetene framstår vilkårlig organisert fra sted til sted. Ser vi fliken av en ny skandaløs og tilfeldig behandling av mennesker i risiko uten strukturert planlegging og evaluering?  

Hva dette vil utvikle seg til framover vil vi følge tett med på. Sekretariatet setter stor pris på erfaringer og innspill. Send oss gjerne en e-post eller ring. 

 

Den lange historien. Hvordan havnet vi her?

På Høyres landsmøte i 2017 besluttet partiet at mennesker med rusavhengighet skal møtes med hjelp i stedet for straff. 

Det er meningsløst at mennesker som har et omfattende rusavhengighetsproblem skal oppleve å få straff, som hindrer dem videre i livet i å få utdannelse og arbeid. Rusavhengige må få muligheten til å mestre sine egne liv, rusavhengige trenger hjelp ikke straff. 
Bent Høie, Høyres landsmøte 2017

Den gang ga Arbeiderpartiets nestleder Hadja Tajik og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen beskjed om at "Høie sparket inn åpne dører" og viste til vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte i 2015.

Ved valget i 2017 ble det fortsatt borgelig flertall og i regjeringserklæringen kom det inn et punkt om avkriminalisering. Høie og Venstre jobbet grundig med å få støtte fra de andre regjeringspartiene (FrP og KrF) og med flertall i ryggen startet arbeidet med hvordan reformen skulle se ut. Eksperter ble hyret inn og helsedepartementet fikk i oppdrag å lede arbeidet med en NOU (Norges offentlige utredninger) som skulle beskrive hvordan tjenestene må endres for å hjelpe mennesker i stedet for å straffe.  NOU-utvalget leverte sin utredning i desember 2019.

I januar 2020 oppstod kjepper i hjulene for reformplanene. I flere uker kranglet regjeringen om bompenger og da de i tillegg besluttet å hente hjem enken etter en IS-kriger i Syria, gikk FrP ut av regjering. Med det mistet Høie flertallet for rusreformen. KrF og Frp hadde motvillig støttet reformen mens de satt i regjering.

I februar 2021 var regjeringen ferdig med sin innstilling og klar for å presentere konklusjoner og løsninger. Men dagen før den store lanseringen 19. februar, kom KrFs regjeringsmedlemmer med et særdels oppsiktsvekkende oppslag i VG der de oppfordret partiene utenfor regjering om å stemme reformen ned. KrF ba med andre ord de andre partiene sabotere en reform fremmet av en regjering de selv satt i. Resultatet ble et politisk drama.

På lanseringsdagen 19. februar 2021 presenterte Venstres leder Guri Melby og Helseminister Bent Høie, Rusreformen. Det som ble ekstra spesielt med Rusreformen var at regjeringen støttet NOU-utvalgets forslag om at ikke bare folk med rusavhengighet skal slippe straff for bruk og besittelse til eget bruk, men alle. Det var ikke alle like fornøyd med.

Det kom en stor diskusjon om farer for økt forbruk, for lavt utbygde hjelpetjenester og at "unge festbrukere i tjueårene ikke trenger helsehjelp, men konsekvenser". Skeptikerne fryktet at flere unge ville prøve narkotika om de ikke lenger fryktet å bli straffet. 

Regjeringen trengte nå mer enn noen gang støtte fra Stortinget for å få gjennom reformen. Høie søkte støtte hos opposisjonspartiene på venstresiden. Høie og regjeringen har i ettertid fått kritikk for at de tok Arbeiderpartiets støtte for gitt. Etter Arbeiderpartiets landsmøte, Senterpartiets og Fremskrittspartiets innstillinger våren 2021, ble det imidlertid klart at det ikke ble noen rusreform. Arbeiderpartiet ville heller arbeide for en mindre omfattende reform som kun inkluderer mennesker med "tung rusavhengighet" (noe Stortinget ikke ga støtte til). Forslaget fra Arbeiderpartiet ble først og fremst nedstemt fordi det ble oppfattet som et brudd på likhetsprinsippet i grunnloven.

Rusreformen ville blitt en stor menneskerettslig endring av norsk ruspolitikk der voksne og ungdom som har det vanskelig ville møtt en annen konsekvens for sitt rusbruk enn straff, stigmatisering og sanksjoner.

Det er de mest sårbare ungdommene som har tapt i dag. 
Bent Høie etter konklusjonen på Arbeiderpartiets landsmøte. 

Høsten 2021 tapte de borgelige sitt flertall og det ble dannet ny regjering. Den nye regjeringen fulgte Arbeiderpartiets linje.