👉 Samlet sett status quo - 16 årsverk mindre enn i 2024
👉 Flytter årsverk fra voksne til barn og unge
👉 Kutter i ambulante tjenester, helsestasjon og skolehelsetjenester
👉 Styrker lavterskeltilbud
👉 Bekymring for 2026 når tilskuddsordning fjernes
Færre årsverk til voksne, flere til barn og unge
Det er rapportert 212 færre årsverk i 2025 enn i 2024 i tjenester til voksne og 196 flere årsverk i tjenester til barn og unge. Totalt handler det om 16 220 årsverk for barn, unge og voksne, 16 mindre enn i 2024.
På nasjonalt nivå er det en nedgang i årsverk til voksne på 1,7 prosent og en økning i årsverk til barn og unge på 5,4 prosent. For tjenester til voksne er det en særlig stor nedgang i årsverk som går til ambulante/mobile/oppsøkende virksomhet på 309 årsverk (nedgang på 9,7 prosent), og det er en økning i lavterskel psykisk helse- og rustilbud på 65 årsverk (økning på 6 prosent). For tjenester til barn og unge er det en nedgang i ambulante/mobile tjenester / oppsøkende virksomhet på 104 årsverk (15,2 prosent), og det er 59 færre årsverk i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (4,2 prosent). Som i tjenester for voksne er det rapportert om en relativt stor økning i årsverk til lavterskel psykisk helse- og rustilbud på 94 årsverk (13,8 prosent). Det er også en økning fra 2024 til 2025 i årsverk i bemannede boliger (14,5 prosent), aktiviteter, kulturtiltak og fritidstiltak (15,4 prosent) og kategorien øvrige årsverk (40,3 prosent).
Erfaringskonsulenter
34 prosent av kommunene oppgir at de har erfaringskonsulenter i tjenester til voksne i 2025, og 11 prosent oppgir at de har det i tjenester til barn og unge. Andelen kommuner som oppgir å ha ansatte med erfaringskompetanse i tjenester til voksne, var 42 prosent i 2022, 40 prosent i 2023, 37 prosent i 2024 og 34 prosent i 2025, altså en nedgang i denne fire-års-perioden. I tjenester til barn og unge er det 11 prosent som oppgir at de har erfaringskonsulenter, og andelen har variert mellom 9 og 11 prosent fra 2021.
Rekrutteringsutfordringer
125 kommuner (37 prosent) oppgir at de har utfordringer med å rekruttere nok personell med ønsket fagkompetanse i tjenester innen psykisk helse- og rusarbeid til voksne, og det er 89 kommuner (29 prosent) i tjenester til barn og unge.
I tjenester til voksne er det mange som svarer at de mangler sykepleiere, vernepleiere og psykologer. Andre beskriver at de mangler sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse og rus. Noen beskriver at de mangler ruskompetanse, traumekompetanse, migrasjonshelsekompetanse og kompetanse på kognitiv terapi og spiseforstyrrelser. Andre beskriver at det er spesifikke stillinger som har få søkere, som nattstillinger, turnusarbeid generelt, helse- og sosialfaglig kompetanse i bofellesskap og andre botiltak.
I tjenester til barn og unge er det helsesykepleiere og psykologer mange mangler, men også barnevernspedagoger, spesialpedagoger og miljøterapeuter. Andre beskriver at de har behov for ansatte med familieveilederkompetanse, kompetanse på rusmiddelbruk blant unge, barnefaglig kompetanse og kompetanse på autisme, selvskading og spiseforstyrrelser.
Hvordan blir prioriteringene i 2026?
Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) publiserte nylig en artikkel om at tilskuddsordningen "Kommunalt rusarbeid" med 448 millioner kroner fjernes fra statsbudsjettet fra neste år. Vi synes det er forunderlig at man fjerner et såpass viktig tilskudd da dette risikerer at kommunalt rusarbeid nedprioriteres i kommuner som har en presset kommuneøkonomi. Målet med ordningen har vært å bidra til bedret livskvalitet, mestring og mulighet for en aktiv og meningsfull tilværelse for personer med rusmiddelrelaterte problemer og deres pårørende, gjennom å styrke tilbud innen forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging.
Tallene fra årets rapport fra Sintef viser en samlet liten nedgang på 16 årsverk (0,1 prosent) på nasjonalt nivå. Dette er ikke mye, men når midler til kommunalt rusarbeid fremover ikke lenger skal øremerkes, er vi redd for at kommunene vil prioritere stillinger til andre oppgaver enn rusarbeid. Hovedinntrykket i årets rapport er at kommunene flytter rundt på årsverk heller enn å styrke tjenestene med flere årsverk, og begrunnelsen er nok stort sett dårlig kommuneøkonomi.
Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) er en årlig kartlegging i kommunene som gjennomføres av SINTEF på oppdrag for Helsedirektoratet. Formålet med IS-24/8 er å få økt kunnskap om tjenester og tilbud i kommunene til personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer. Kartleggingen gjennomføres på kommunenivå, i tillegg til at Oslo kommune rapporterer på bydelsnivå. SINTEF publiserer en årlig nasjonal rapport som beskriver funn og trender. Det har vært svært god oppslutning om årets rapportering, og det er kun fem kommuner som ikke har rapportert årsverk for voksne, som betyr at 99 prosent har rapportert årsverk for voksne. Det er 15 kommuner som ikke har rapportert årsverk for barn og unge og det betyr at 96 prosent har rapportert årsverk for tjenester til barn og unge.
Her kan du lese hele rapporten: Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8)
