Det viser den årlig rapporten som Sintef gjør på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Sintef har siden 2007 årlig samlet inn årsverkstall for psykisk helsearbeid i allelandets kommuner for at Helsedirektoratet skal kunne følge utviklingen i  ressursinnsatsen i kommunene. Fra 2015 ble rapporteringen kommunalt rusarbeid slått sammen med rapporteringen for psykisk helse.

Over 17 000 årsverk

Totalt er det 17 074 årsverk innenfor rus og psykisk helse i kommunene. Det er 13 291 årsverk for voksne, en økning på 200 årsverk. For barn og unge er det 3 783 årverk, en økning på 83.

Økningene er såpass små at det kan skyldes endringer i måten kommunene rapporterer på, skriver Sintef. Fra 2016 er det en samlet økning på ca
3 000 årsverk. Ut fra tidligere rapporteringer er ca 70 prosent knyttet til psykisk helse, mens 30 prosent er relatert til rusarbeid.

I tjenestene til voksne er det flest ansatte, 7404, med treårig helse- og sosialfaglig utdanning og hvor ca halvparten har videreutdanning innenfor rus og psykisk helse. Drøye 3200 årverk har utdanning på videregående skole nivå, 274 psykologer, drøye  1000 har annen høyskoleutdanning og nesten 1400 er ufaglært eller har annen utdanning enn spesifisert. Det kan for eksempel være håndverkere. 

I tjenestene til barn og unge er det 2382 med treårig helse og sosialfaglig utdanning og ca 1/3 har videreutdanning innenfor rus og psykisk helse. Få, 158 årsverk, har kun utdanning fra videregående skole. Det er 379 psykologer. Psykologer utgjør nå  10 prosent av årsverkene i  tjenester til barn og unge. 

Samtidig er det svært mange kommuner som står uten psykologtjenester, 31 prosent av kommunene (114 kommuner) står helt uten psykologtjenester. Nesten halvparten av kommunene har ikke psykologtjenester til voksne.

Rekrutteringsproblemer

Det har lenge vært kjent at det har vært krevende å rekuttere psykologer til kommunene, men nå melder mer enn halvparten av kommunene at det også er vanskelig å finne sykepleiere/helsesykepleiere.

En økende andel melder også om problemer med å rekruttere vernepleiere og sosionomer. Tilsvarende har vi i Fagrådets sekretariat også hørt fra TSB institusjoner denne høsten.

Flest ansatte i boliger

Nesten 5 500 av de drøye 13 000 årsverkene til voksne er knyttet til boliger med fast personell. Dernest følger behandling/oppfølging/rehabilitering med 3 630 årsverk og 2600 årsverk til hjemmetjenester/ambulante tjenester.

Kun 446 årsverk er relatert til arbeidstrening.

For barn og unge med nesten 3 800 årsverk er det helsestasjon- og skolehelsetjeneste som er størst med ca 1 800 årsverk og deretter behandling, oppfølging, rehabilitering  og miljøarbeid med ca 1 700 årsverk.

Hovedforløp

I veilederen Sammen om mestring er tjenestemottakerne delt inn i tre grupper og kommunene er bedt om å gjøre en skjønnsmessig kategorisering i disse tre gruppene. 

Hovedforløp 1: Milde og kortvarige problemer
Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere  problemer/lidelser 
Hovedforløp 3: Alvorlige langvarige problemer/lidelser

Kommunene anslår at 60 prosent av årsverkene til voksne er rettet mot forløp 3. Det er en liten nedgang over tid. 12 prosent rettes mot forløp 1, noe som er liten økning over tid. For innbyggerne i forløp 2 brukes 27 prosent av årsverkene. Det er ingen endring over tid.

For barn og unge brukes litt over halvparten (53 prosent) av årsverkene i forløp 1. 50 prosent i forløp 2 og 16 prosent i forløp 3. Her har det vært en liten økning i antall årsverk rettet mot innbyggere i forløp 1 i løpet av de siste årene.

Samlet er kommunene rimelig godt fornøyd med tilbudet de gir sine innbyggere, men de er minst fornøyd med tilbudet de gir innbyggerne som trenger mest hjelp, forløp 3.