Ferske resultater fra Hasjavvenningsprogrammet
En ny studie har undersøkt endringer i bruk av cannabis, andre rusmidler, psykisk helse og sosialt nettverk hos deltagere i hasjavvenningsprogrammet (HAP).
16. juni 2022 ble resultater fra HAP-2 studien publisert. Bak studien står John-Kåre Vederhus (leder av studien og førsteforfatter), Malin Rørendal, Madelene Skårdal, Marianne Otterstad Næss, Thomas Clausen og Øistein Kristensen.
Det er så vidt vi kjenner til, ingen andre oppfølgingsstudier i Norge på erfaringer med cannabisbehandling på kommunalt nivå.
HAP - Et nyttig verktøy
De 102 deltagerne er rekruttert fra fire byer i Norge. Deltagerne fra Oslo er rekruttert hovedsakelig fra Uteseksjonen i Oslo. Studien er gjennomført av John-Kåre Vederhus ved Forskningsavdelingen på Sørlandet sykehus. Vi har tatt en prat med leder Børge Erdal og spesialkonsulent Malin Rørendal i Uteseksjonen i Oslo.
Det er spennende å endelig få systematisert kliniske erfaringer fra HAP, og se at mange av de som har oppsøkt hjelp faktisk har hatt nytte av tilbudet.
Malin Rørendal, spesialkonsulent, Velferdsetaten i Oslo
Tittelen "Successful outcomes with low–threshold intervention for cannabis use disorders in Norway - an observational study" forteller i seg selv litt om resultatene.
Tre av fire (75 prosent) deltagere fullførte HAP (åtte uker). Alle som gjennomførte rapporterte om betydelig reduksjon i cannabisbruk. De erstattet ikke cannabisbruken i stor grad med økt bruk av andre rusmidler da de sluttet. Deltagerne hadde daglig eller regelmessig cannabisbruk før de startet i HAP. Blant de som fullførte HAP hadde 67 prosent sluttet helt med cannabis etter 8 uker. Ved oppfølging tre måneder senere, var andelen som ikke brukte cannabis sunket til 37 prosent.
Parallelt med at deltakerne sluttet eller reduserte cannabisbruken, rapporterte de om bedring i hvordan de hadde det, forteller Rørendal.
De rapporterte om mindre psykiske plager/mentalt stress (angst og depresjon) og rapporterte stor bedring i livskvalitet og sense of Coherence / SoC (opplevelse av sammenheng og mening).
Dette indikerer at hovedvekten av deltagerne som gjennomførte studien ikke hadde psykiske helseplager som hovedutfordring. De som scoret høyt på opplevd viktighet av å slutte når de startet i HAP (ved baseline) klarte i større grad å slutte.
Malin Rørendal
Resultatene peker ut veien videre
Etter avsluttet program rapporterte deltagerne om færre venner med rusbruk, men imidlertid ingen økning i nytt rusfritt sosialt nettverk. De som droppet ut var yngre enn de som fullførte.
Det så ut til å være vanskeligere å slutte helt for de som hadde høyt symptomtrykk (angst og depresjon), sier Rørendal og resultatene kan i noen grad peke ut veien videre for behandling av cannabisrelatert problematikk.
- På den ene siden kan det å integrere kunnskap om alvorlige psykiske helseplager være et viktig tilskudd til HAP, men også at enkelte kan ha behov for mer omfattende hjelp i andre spesialiserte helsetjenester. Det at den yngste gruppen i større grad faller fra, støtter en tilnærming der en også involverer og jobber helhetlig med relasjoner og systemet rundt ungdommene. Som kjent fra terapiforskningen er den terapeutiske relasjonen også svært viktig for utfall av behandling. Det å tilpasse tilnærmingen i HAP slik at den også treffer de yngste er viktig, sier Rørendal.
Vi ser at HAP kan bidra positivt til endring. Det er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig på kommunalt nivå. Mange er ambivalente til å søke hjelp - vi er klare når folk er klare.
Malin Rørendal.
Klikk her for å lese mer om HAP og for kontaktinformasjon
Tidlig intervensjon og kunnskapsbasert praksis
Hasjavvenningsprogrammet (HAP) er en stor satsning i Oslo kommune som har vart over flere år. Vi trenger mer kunnskap om hva som virker, og det er gledelig å se av studien at tre av fire fullfører programmet og at de reduserer bruk eller slutter helt. Det er likevel utfordringer når frafallet er høyest hos de yngste. Vi ser også at mange som kommer til oss med problemer knyttet til bruk av cannabis ofte også har andre underliggende problemer knyttet til psykisk helse. Derfor er det viktig å ha gode kunnskapsbaserte kommunale lavterskeltilbud med kompetente fagfolk som kan gi god hjelp.
Børge Erdal, leder for Uteseksjonen i Velferdsetaten Oslo kommune
Fagrådet gratulerer med interessante resultater og ser fram til å følge utviklingen av programmet videre.
