Rusfeltets Hovedorganisasjon besøkte nylig Thereses hus sammen med Fremskrittspartiets ruspolitiske talsperson Anne Grethe Hauan. Besøket ga et sterkt innblikk i en del av rusfeltet som ofte forblir lite synlig – kvinner i aktiv rus som samtidig er utsatt for vold.

 

Akutt overnatting og krisesenter

Thereres hus dekker to viktige behov. De har akuttovernatting for kvinner i aktiv rus, og fungerer samtidig som  Oslo kommunes krisesenter for denne gruppen. 

Ved Thereses hus opplever de ansatte at, så godt som alle kvinnene som kommer dit, har vært utsatt for vold. Omtrent halvparten er i behov for beskyttelse – det vil si at de har opplevd alvorlig vold i løpet av den siste uken.

Huset har 11 små, enkle rom, i tillegg til kjøkken og fellesstue. Dersom alle rom er opptatt, sier de likevel aldri nei til kvinner med akutt behov for beskyttelse.

- Dukker det opp en kvinne her med akutt beslyttelsesbehov vil vi alltid slippe henne inn. Er det ingen ledig rom, finner vi frem feltseng.
Daglig leder Gun Hansen

Et tilbud for dem som faller utenfor

Tilbudet er særlig rettet mot kvinner som ikke passer inn i andre tjenester, som for eksempel det ordinære krisesenteret. Kvinnene som kommer hit har ofte langvarige og alvorlige rusutfordringer, kombinert med psykiske helseplager.

Mange lever kaotiske liv og mangler f. eks BankID, har ustabil økonomi og mangler helsehjelp. De ansatte bistår med praktisk hjelp, skadereduksjon gjennom utdeling av brukerutstyr, veiledning og enkel helsehjelp som sårstell feks. Snart får de også på plass en etterlengtet gynekologstol.

Samtidig peker de ansatte på en viktig utfordring: manglende kapasitet til å følge opp kvinnene tett nok. En rekke av beboerne ville hatt god nytte av følge til avtaler utenfor Thereses hus,  for eksempel til legetimer eller møter med NAV.

– Vi skulle gjerne fulgt kvinnene tettere opp i hverdagen, men ressursene strekker ikke til, sier fagleder Maria Therese Haug.

De understreker også at tilbudet er spesialisert:

– Vi har opplevd å måtte avvise kvinner fordi de ikke ruser seg. Da er det bedre for dem å bruke andre lavterskeltilbud i kommunen eller det ordinære krisesenteret, sier Hansen.

Komplekse livssituasjoner

Nestleder Maria Therese Haug og daglig leder Gun Hansen beskriver en hverdag preget av komplekse problemstillinger.

De opplever ofte at voldsutsatte kvinner vender tilbake til voldsutøver. Relasjonene kan være preget av både avhengighet, økonomisk kontroll og en form for trygghet – noe som gjør det svært vanskelig å bryte ut.

De ansatte jobber derfor også med sikkerhetstiltak. For eksempel kan kvinnene avtale kodeord som brukes på telefon eller sendes på sms. Da vil ansatte kontakte politiet.

Noe av det viktigste arbeidet på Thereses hus er å skape trygghet og tillit:

– Kvinnene skal vite at de alltid er velkomne tilbake, understreker de ansatte.

Thereses hus har rundt 100 unike brukere i løpet av året, og noen kommer tilbake flere ganger. Det understreker hvor viktig et slikt tilbud er.

Vil du lese mer om Theres hus hadde vårt redaksjonelle uavhengige nettmagasin Rus & Samfunn nylig en reportasje om Thereses Hus

Krisesenter – et lovpålagt tilbud!

Krisesentrene er en del av det lovpålagte sikkerhetsnettet i Norge. Gjennom krisesenterloven er kommunene forpliktet til å sørge for et tilgjengelig tilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner – både rådgivning og et trygt, midlertidig botilbud.

Samtidig har det lenge vært kjent at enkelte grupper faller utenfor det ordinære krisesentertilbudet – særlig personer i aktiv rus. Mange krisesentre har i praksis hatt krav om rusfrihet, noe som gjør at kvinner i de mest utsatte livssituasjonene ikke får tilgang til beskyttelsen de har rett på.

Derfor vedtok Stortinget i 2025 endringer i krisesenterloven, som tydeliggjør kommunenes ansvar for å gi et mer helhetlig og tilpasset tilbud – også til utsatte grupper med sammensatte behov.

.