En helt fersk artikkel av forskerne Jakob Hystad og Turid Wangensteen baserer seg på folks erfaringer og historier med bruk av ulike rusmidler fire år etter utskriving fra langtids døgnbehandling. Hva tolkes som problematisk eller uproblematisk rusbruk for dem? Og er egentlig varig totalavhold fra rusmidler en god målevariabel når en vurderer behandingsutfall?

Det er ofte sterke følelser og meninger knyttet til ideene om bedringsprosesser, rusfrihet og/eller veien mot et bedre liv. Sterke følelser og mange snublesteiner i diskusjonene. Forståelig nok fordi det ofte kan handle om liv og død. 

Jacob Hystad og Turid Wangensteen publiserte i september i år en artikkel som fortalte hva 11 tidligere pasienter beskrev som viktig i sin recovery-prosess. Den nye artikkelen handler om deres erfaringer med bruk av rusmidler. Begge artiklene er basert på kvalitative intervjuer med tidligere pasienter i Tyrili. 

Ikke-problematisk og problematisk bruk av rusmidler

De 11 deltagerne i studien var alle pasienter i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) i 2016-2017. Gjennom dybdeintervjuer fant forskerne to gjentagende hovedtema knyttet til bruk av rusmidler; 

  1. Erfaring med ikke-problematisk bruk av rusmidler. Som betydde rusmiddelbruk som ikke medførte ulike nivåer av misbruksatferd.
  2. Erfaring med problematisk bruk av rusmidler. Som innebar rusbruk assosiert med destruktive mønstre.

Alle de 11 deltagerne, med unntak av én, hadde brukt rusmidler i en eller annen form etter utskrivelsen. Det mest brukte rusmiddelet var alkohol, som også var det rusmiddelet flertallet av deltagerne mente var forbundet med ikke-problematisk bruk.

Subjektiv opplevelse av behandlingsutfall

Flertallet av deltagerne fortsatte å bruke rusmidler i noen grad etter utskrivelsen. Noen rapporterer også at bruken ikke har påvirket dem negativt.

Forskerne råder derfor helse- og sosialarbeidere og terapeuter i TSB til å unngå å definere tilbakefall eller negativt behandlingsutfall i strenge termer. Hva som blir ansett som et tilbakefall er høyst subjektivt.

Videre er totalavhold fra rusmidler ikke nødvendigvis den beste eller eneste måten å måle behandlingsutfall, skriver forskerne. Økt livskvalitet og meningsfulle hverdager, selv med noen kjernesymptomer forstatt til stede, kan for noen være et vellykket behandlingsutfall.

Rusavhengighet er komplisert og sammensatt og handler om mange flere deler av livet enn bare selv rusbruken - og slik bør også prosessen for å få et bedre liv forstås. Det er personens egen opplevelse av livskvalitet som har betydning, og ikke hva vi andre måtte mene om hva som er vellykket behandling og et godt liv.
Turid Wangensteen, sitat hentet fra Facebook 

Les hele artikkelen ved å klikke her