Enkle spørsmål kan avdekke alkoholproblemer
En studie fra PriSUD-prosjektet har undersøkt om 3-4 enkle spørsmål kan avdekke alkoholproblemer blant innsatte i norske fengsler.
Er 3-4 spørsmål nok for å kartlegge alkoholproblemer blant innsatte på en pålitelig måte, spør KRUS-forsker Hilde Pape, Ingeborg Rossow (FHI) og Anne Bukten (SERAF/KRUS) i en forskningsartikkel i november 2021. Resultatene er løfterike, og kan ha viktige praktiske og kliniske implikasjoner.
Vi i Fagrådet er nysgjerrige på resultatene og undrer oss over om de aktuelle spørsmålene også kan være relevante for flere institusjoner, somatiske sykehusavdelinger og ikke minst fastleger.
Ti spørsmål kan være for mye
Kartleggingsverktøyet Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT) består av ti spørsmål med faste svaralternativer. Spørsmålene handler om alkoholkonsum, tegn på avhengighet og negative konsekvenser av drikking. Svarene gir holdepunkter for eventuelle tiltak som er aktuelle å iverksette.
Kriminalomsorgen er blitt anbefalt å ta AUDIT systematisk i bruk, blant annet i en rapport fra Oslo Economics og Tyrilistiftelsen om tilbudet til innsatte med rusmiddelproblemer. Foreløpig er anbefalingen ikke tatt til følge, skriver Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) på sin nettside. En mulig årsak kan være at AUDIT består av relativt mange spørsmål og derfor undersøkte forskerne om noen få AUDIT-spørsmål kunne være tilstrekkelig.
Løfterike funn
Forskerne analyserte data fra NorMA-studien ved SERAF (The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study), der 1499 innsatte fordelt på 57 norske fengsler svarte på et spørreskjema med alle AUDIT-spørsmålene. Forskerne undersøkte så åtte forkortede versjoner av AUDIT.
Resultatene viste at fire spørsmål i større grad fanget opp alkoholproblemer av ulik alvorlighetsgrad enn tre spørsmål. Den beste kort-versjonen inkluderte tre spørsmål om alkoholkonsum (mengde og frekvens) og ett om hvorvidt andre mennesker hadde vært bekymret fordi en drakk for mye. Kombinasjonen av disse fire AUDIT-spørsmålene så ut til å være særlig velegnet til å identifisere mer alvorlige alkoholproblemer.
Forskerne bak studien håper at resultatene kan bidra til bedre kartlegging av alkoholproblemer ved soningsstart. Vi i Fagrådet håper at funnene også kan bli verdifulle i flere settinger. Å erstatte skjønn og subjektive vurderinger med standardiserte opplegg og forskningsbasert kunnskap er et viktig skritt i riktig retning for alle som møter personer med høyt alkoholforbruk.
