Fagrådet må også ta selvkritikk i forhold til å sette alkohol oftere på dagsorden og bidra til å få problemet tilstrekkelig debattert. Mens alkoholforbruket i resten av Europa synker, går utviklingen i motsatt retning i Norge: I løpet av 20 år har det totale alkoholforbruket blant nordmenn økt med nesten 50 %. Det er i dag anslagsvis 90 000 storforbrukere av alkohol i Norge.

Omfanget av helseskader forårsaket av alkohol er anslått til minst fire ganger høyere enn for andre rusmidler. Sammenhengen mellom totalkonsumet av alkohol og helsemessige og sosiale skader, sykdom og ulykker er godt dokumentert. En stor andel akutte helseskader, ulykker og vold blant ungdom skyldes direkte eller indirekte alkohol. På Oslo legevakt er nesten to av tre voldsskadde pasienter alkoholpåvirket. En liknende undersøkelse fra legevakten i Bergen viste en tilsvarende andel (70 %). Forskning viser at en times økning i skjenketiden fører i gjennomsnitt til 17 prosent flere voldstilfeller på nattestid i helgene.  Mange norske barn har minst én forelder som misbruker alkohol. Foreldres alkoholmisbruk er som kjent svært belastende for barn. I tillegg er det påvist at alkohol er en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer.

Til tross for at Høyre/FrP - regjeringen ved statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie sier at «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast» er det gjort endringer av alkoholfeltet siden regjeringen tiltrådte i oktober 2013. Det handler blant annet om justering av reklameforbud, økt taxfree-kvote, utvidelse av polets åpningstider, varighet av skjenkebevillinger og salg av drikke fra bøndenes egen disk. Endringene i seg selv er kanskje ikke store, men er de i tråd med ønsket om å holde hovedlinjene fast? Kanskje er det Frp's valgkamputspill fra 2013 om å oppheve 30 unødvendige forbud, hvor hele ni punkter handlet om alkohol, som vinner terreng? Punktene dreide seg om at Frp blant annet ønsket lovlig hjemmebrenning, sprit til 19-åringer, utvidet salgstid for alkohol og skjenking etter klokka 03.00.

Media er ofte opptatt av alkohol knyttet til høytider eller ferie, ellers synes de å være mer opptatt av narkotikapolitikk enn alkoholpolitikk. Vi får eksempelvis store diskusjoner om:

  • prevensjon for kvinner i legemiddelassistert rehabilitering uten at fosterskader ved alkoholbruk får nevneverdig spalteplass (hvilket i tall utgjør minst fem ganger så mange barn).
  • sprøyterom og heroinassistert behandling, hvis målgruppe er svært liten. Mens behandlingstilbud til folk i vanlige jobber med alkoholmisbruk ikke får tilsvarende oppmerksomhet, - selv om målgruppa er mye større. Denne måten å omtale rusmisbruk og behandling gjør at vi opprettholder et bilde av at de fleste med rusproblemer i Norge har knekk i knærne og bor på gata. De fleste bor selvsagt i vanlige hjem og er en vanlig bror, søster, sønn, datter, forelder og venn.
  • legalisering av cannabis. En ofte polarisert debatt som prøver å sette sunnhetsstempel på enten cannabis eller alkohol - som om de var anbefalt som kosttilskudd i utgangspunktet.

Fagrådet ser at flere organisasjoner og aktører i rusfeltet blir påvirket av medias vinkling. Media og politisk debatt må ikke få definere faglige prioriteringer.

 

Fagfolk ser også ut til å la seg påvirke av vinklingen. Fagrådet ser tydelig forskjell både på engasjement og konkret på manglende påmelding til konferanser som omhandler alkohol. Alkohol vekker liten interesse! Hvorfor er det slik? Blir alkohol for nært oss selv?