Studien fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at personer med grunnskoleutdanning rapporterer at de drikker mindre, men likevel får mer alkoholskader enn personer med universitetsutdanning. Blant personer med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd alkoholrelaterte konsekvenser som skader eller hukommelsestap på grunn av egen drikking, mens blant personer med universitetsutdanning var tallet 5,3 prosent.

Metoden bestod av å analysere data fra nasjonale befolkningsundersøkelser. Utvalget inkluderte 8 171 personer i alderen 25-79 år som hadde drukket alkohol den siste måneden.

Studien er i tråd med andre studier fra andre land; at helseskader som skyldes alkoholforbruk er mer utbredt i grupper med lav utdanning og inntekt, selv om mennesker med høyere utdanning oppgir at de har ett høyere alkoholkonsum.

Internasjonal alkoholforskning viser gjennomgående at helseskader som skyldes alkoholbruk er mer utbredt i lavstatus- enn i høystatusgrupper, til tross for høyere alkoholkonsum i høystatusgrupper. Dette omtales gjerne som alkoholskadeparadokset.

Alkoholskadeparadokset refererer til det tilsynelatende motsetningsforholdet mellom alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader i ulike sosioøkonomiske grupper. Selv om personer med lavere sosioøkonomisk status (målt i inntekt, utdanning eller yrkesstatus) ofte drikker mindre alkohol enn de med høyere status, har de likevel en høyere risiko for å oppleve alkoholrelaterte helseproblemer og sosiale konsekvenser.

Foreløpig har vi lite kunnskap om hva som kan forklare alkoholparadokset. FHI nevner at ett risikofylt drikkemønster kan være en forklaring. I all hovedsak er det liten forskjell på øl, vin og brennevin når det gjelder skaderisiko, det er det samlede alkoholinntaket som har størst betydning.  Men, inntak av alkohol i mer konsentrert form synes å øke risiko for akutte alkoholskader i større grad enn inntak av samme alkoholmengde i mindre konsentrert form. Blant dem med lavest utdanningsnivå utgjør brennevin en større andel men i gruppene med høyest utdanning utgjør vin en større andel av alkoholvolumet. 

Ett annet aspekt er at usunne helsevaner, som røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold, er mer utbredt i grupper med lav utdanning og lav inntekt. Dette kan føre til en økt sårbarhet for alkoholskader.

Studien avslutter med å påpeke at kunnskap om alkoholskadeparadokset er fremdeles begrenset, og det er behov for mer kunnskap på dette feltet.

Les mer om alkohol i vår kunnskapsbase

Mulige forklaringer på alkoholparadokset:

  1. Helseforskjeller og sårbarhet – Personer med lavere sosioøkonomisk status kan ha dårligere generell helse, noe som gjør dem mer sårbare for de negative effektene av alkohol.
  2. Drikkemønstre – Selv om totalforbruket kan være lavere, kan personer i lavere sosioøkonomiske grupper drikke på mer risikofylte måter (f.eks. episoder med høy promille).
  3. Andre risikofaktorer – Faktorer som dårlig kosthold, røyking, psykisk helse og tilgang til helsetjenester kan forsterke alkoholens skadevirkninger.
  4. Sosial kontekst og stress – Økonomisk stress, arbeidsledighet og dårlige boforhold kan øke risikoen for skadelig drikking og forsterke alkoholens negative konsekvenser.
  5. Helsevesenets respons – Personer med høyere sosioøkonomisk status kan ha bedre tilgang til helsehjelp og forebyggende tiltak, noe som reduserer deres risiko for alvorlige skader.