Fellesskap og lojalitet viktigere enn sak?
Lojalitet til egen organisasjon, uansett fløy, kan være så sterk at folk ikke føler noe reelt ansvar for å påvirke en sak i den retningen en selv synes er riktig. Lojaliteten blir viktigere enn saken. Det er grunn til å være oppmerksom på at mange politiske og faglige beslutninger preges av såkalt gruppetenkning, blant annet fordi konformitetspresset internt er sterkt.

Gruppetenkning
Allerede for 60 år siden introduserte forskere kunnskap om gruppetenkning som oppstår når det sosiale presset i en gruppe fører til en “ja-kultur” eller “nei-kultur”. Slike kulturer kan i verste fall lede til at motforestillinger undertrykkes og at det blir lite spillerom for kritisk diskusjon og åpen meningsutveksling.

Gruppetenkning kan innebære at folk blir ukritiske og urealistiske, og behandler informasjon på en overfladisk og forutinntatt måte. Oppmerksomheten dreier ofte i retning av informasjon som underbygger gruppens standpunkter og beslutninger, noe som igjen stimulerer til skråsikkerhet.

Utsatte grupper utvikler ofte en sterk “vi-versus-dem”-følelse, slik at andre grupper både blir betraktet som motstandere og utsatt for stereotypisering og stigmatisering. Når gruppetenkning inntreffer, blir gruppen dessuten gjerne overbevist om egen overlegenhet, både etisk og moralsk.
Linda Lai, professor og forfatter

Uskrevne regler
I mange organisasjoner finnes en rekke uskrevne regler og normer som bidrar til å regulere atferd. I slike grupper kan det ofte bli viktigere å bli enig enn å komme fram til en god løsning. Mange har dessuten et stort behov for tilhørighet og aksept og foretrekker å undertrykke motforestillinger framfor å risikere å bli utstøtt av et fellesskap.

Forebygge gruppepress
Grupper som allerede er preget av gruppetenkning vil sjelden være åpne for kritikk eller for endringsforslag fra utenforstående. En må kanskje derfor først og fremst forebygge gruppetenkning framfor å redusere eller fjerne den som allerede har oppstått.

Organisasjoner kan eksempelvis oppmuntre sine ansatte/medlemmer til å diskutere saker med utenforstående og rapportere standpunkter og vurderinger tilbake til gruppen. Noen forskere hevder at det viktigste verktøyet for å forebygge gruppetenkning er å utnevne en “djevelens advokat” som har som hovedoppgave å utfordre gruppens standpunkter, og sette spørsmålstegn ved alle forutsetninger, antagelser og synspunkter. Denne funksjonen er det kanskje få som ønsker (selv om mange erfaringskonsulenter har tatt den), men én mulig tilnærming er å la funksjonen gå på omgang mellom gruppemedlemmene. For som Lois Brandels skal ha sagt: “Bak ethvert argument ligger noens mangel på kunnskap”.