Hvorfor er planen nødvendig?

Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer har 15–20 år kortere forventet levealder enn befolkningen generelt, Hovedårsakene er ikke bare psykiske eller rusrelaterte utfordringer, men også somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og KOLS. Regjeringens plan har derfor et tydelig mål: å løfte somatisk helse inn i rus- og psykisk helsefeltet.

Behovet for handling ble også beskrevet Riksrevisjonens rapport, der de konkluderte med at tjenestetilbudet er sterkt kritikkverdig.  Videre har forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet  resultatmål å øke levealderen for personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer. 

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer skal ha de samme mulighetene til å leve lange, gode liv som resten av befolkningen. Regjeringen mener at vi, som samfunn, ikke kan godta at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer har mange år lavere forventet levealder, når vi har virksomme tiltak som vår felles helse- og omsorgstjeneste kan ta i bruk. (Bedre helsehjelp – flere gode år (2025–2033))

Trening som medisin – en kraftfull behandling i rusfeltet

Konseptet strukturert trening i behandling – trening som medisin løftst frem som et effektivt og kostnadsbesparende tiltak. Rusfeltets hovedorganisasjon har i mange år fremmet dette som ett effektivt og kunnskapsbasert metode. Å anerkjenne trening som medisin i rusfeltet er ikke bare et spørsmål om fysisk aktivitet – det handler om helhetlig behandling, bedre helseutfall og inkludering av brukeren i en strukturert behandlingsmodell. Med solid forskningsgrunnlag, evidensbasert praksis og nasjonal forankring har Norge et unikt utgangspunkt for å skalere opp tilbudet – til nytte for både individ og samfunn

Vil du vite mer om trening som medisin? 16. oktober 2025 inviterer vi sammen med Rådet for psykisk helse til en nasjonal fagkonferanse om trening som medisin i Oslo hvor du møter fagnettverket, fagpersoner, forskere og brukere. Du kan også lese om temaet i vår kunnskapsbase. 

Andre sentrale tiltak i planen

1. Somatisk helse og levevaner

  • Bedre kartlegging, oppfølging og behandling av fysiske sykdommer.

  • Satsing på strukturert trening, røykeslutt, bedre kosthold og aktivitetstiltak.

  • «Trening som medisin» fremheves som en sentral behandlingsform.

2. Overdoseforebygging

  • Ny nasjonal handlingsplan mot overdoser.

  • Tett oppfølging av personer i LAR og andre med høy overdoserisiko.

3. Bedre tilgang til helsetjenester

  • Årskontroller hos fastlege for personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal vurderes.

  • Reduserte egenandeler:

    • Allerede fjernet for LAR-pasienter i poliklinisk behandling.

    • Vurderes også for unge under 25 år i psykisk helsevern.

4. Økonomisk trygghet

  • Gjennomgang av regelverk knyttet til reduksjon i ytelser under institusjonsopphold, for å unngå at pasienter mister nødvendig økonomisk sikkerhet i en sårbar fase.

5. Pasientforløp og nasjonal koordinering

  • Innføring av helhetlige pasientforløp som inkluderer både psykisk og fysisk helse, for eksempel konseptet «Hjertefrisk».

  • Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet får ansvar for å utvikle indikatorer slik at effekten av tiltakene kan måles over tid.

Hva kan dette bety for rusfeltet?

For rusfeltet innebærer planen et tydelig skifte mot en mer helhetlig behandling, der rusbehandling ikke lenger ses isolert fra fysisk helse. Ved å senke tersklene gjennom lavere egenandeler og mulige årskontroller hos fastlege, kan flere få tilgang til nødvendig helsehjelp. Den nye overdosesatsingen peker på et konkret tiltak som kan redde liv her og nå, samtidig som satsing på forebygging og gode levevaner – som trening og aktivitet – gir grunnlag for bedre helse og økt livskvalitet på lengre sikt.

Her kan du lese regjeringens pressekonferanse om planen med link til hele planen.