Ny rapport - NORMO 2025

En fersk rapport — NORMO 2025 — viser at nordmenns tendenser til bingedrikking  - dvs. å drikke fem eller flere alkohol­enheter ved én anledning - har gått betydelig ned i løpet av de siste ti år. I 2014 svarte 52 % av de spurte at de minst én gang den siste måneden hadde drukket så mye, mens i 2024 er andelen sunket til knapt 37 % I 2014 oppga over halvparten av de spurte at de hadde bingedrukket minst én gang den siste måneden, mens andelen i 2024 var redusert til under 40 prosent. Norge, som tidligere toppet statistikken i Norden, ligger nå mer midt i feltet.

Bingedrikking betyr episoder med høyt alkoholinntak på kort tid.

Samtidig ligger gjennomsnittlig alkoholkonsum relativt stabilt på rundt 3–4 standardenheter per uke, noe som tyder på at nordmenn i større grad drikker mindre per gang, og fordeler konsumet over tid.

Denne utviklingen representerer en positiv endring sett fra et folkehelseperspektiv, da bingedrikking er forbundet med akutte skader, ulykker, vold og høye individuelle og samfunnsmessige kostnader.

Hva betyr dette for rusfeltet?

Utviklingen viser at endringer i drikkemønstre faktisk skjer over tid, og at politikk, forebygging, og åpenhet kan ha målbar effekt.

Samtidig er alkohol fortsatt en viktig folkehelseutfordring. Selv med færre episoder med høyt konsum, er alkoholbruk utbredt, og mange opplever negative konsekvenser av eget og andres bruk.

For fagfeltet blir det derfor viktig å fortsette med forebyggende arbeid som reduserer risikoatferd — både for dem som drikker hyppig, og for dem som drikker sjeldent, men mye av gangen.

Ungdom: Mer komplekst bilde

Selv om voksne drikker mindre risikofylt enn før, er bildet blant ungdom mer nyansert. Alkoholbruken blant unge har gått markant ned siden 2000-tallet, men denne utviklingen har stagnert de siste årene, og enkelte indikatorer peker nå i motsatt retning.

Blant ungdom som drikker, ser man en økning i bingedrikking og alkoholrelaterte problemer. Jenters forekomst av episoder med høykonsum har økt mer enn gutters, og negative konsekvenser som skader, konflikter og tap av kontroll rapporteres av flere.

Positiv endring - men med ett nyansert bilde

Trenden i voksenbefolkningen med færre fyllekuler kan tyde på en positiv utvikling i befolkningens drikkemønster. Samtidig minner ungdata oss om at bildet er mer komplekst: Selv om mange unge avstår eller drikker mindre enn tidligere, er det fortsatt en betydelig andel som drikker — og ikke minst en andel som deltar i høykonsum med tilhørende risiko.

For å få varig effekt trengs en flerfasettert strategi: kunnskapsbasert forebygging, styrket oppfølging, gode fritidstilbud — og et tydelig samfunnsengasjement.

Det overordnede bildet er derfor todelt:

Det går riktig vei — men arbeidet er langt fra over.

Hvor finne mer informasjon – og hjelp

For dem som ønsker å lære mer om alkoholbrukens konsekvenser, forebygging og tilbud for hjelp, så anbefaler vi vår egen  kunnskapsbase med kunnskapsbasert fakta. Her finnes artikler om alkoholens helserisiko, skadevirkninger,  hvordan kommuner kan organisere forebyggende og behandlende tiltak samt hvor man kan søke om hjelp.

Dette er ressurser for fagfolk, pårørende og personer som selv ønsker hjelp.

Hva er NORMO 2025

  • Navn: Nordic Monitoring of Diet, Physical Activity and Overweight (NORMO)

  • Mål: Overvåke levevaner i Norden — kosthold, fysisk aktivitet, vektstatus (overvekt/fedme), samt bruk av alkohol, tobakk/nicotine og livsstil generelt.

  • Land som deltar: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. 

  • Tidspunkt/data: Den nye rundens data dekker perioden fram til 2024 — offentliggjøring og lansering skjer 2. desember 2025.

  • Relevans: Gir oppdatert, nordisk sammenlignbar kunnskap om trender i levevaner og helse — viktig i arbeid med folkehelse, forebygging og rus-/avhengighetspolitikk.