Møtet samlet nær 50 organisasjoner og fagmiljøer i AIDs lokaler i Akersgata, med mål om å gi regjeringen råd til det videre arbeidet med planen mot stigmatisering og fordommer – i lys av stortingsmeldingen Meld. St. 5 (2023–2024) Trygghet, fellesskap og verdighet.

Møtet startet med at statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) ønsket velkommen. Statsekretæren var tilstedet under hele møtet og noterte flittig alle innspill som kom. 

Regjeringen har uttalt at den vil «utarbeide en plan for systematisk å motvirke stigmatisering og fordommer knyttet til personer med rusmiddelproblemer», og arbeidet følger opp klare anbefalinger fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). I sitt innspill uttrykte RHO tydelig støtte til planinitiativet:

– Vi er svært positive til at regjeringen tar grep, Dette er helt nødvendig. Stigma er i dag en av de største barrierene for å søke hjelp. Det er ikke bare et sosialt problem – det er et menneskerettslig problem.

Fakta på bordet: NIMs rapport «Du har ikke noe her å gjøre»

NIM presenterte hovedfunnene i sin rapport "Du har ikke noe her å gjøre", som undersøker hvordan personer med rusmiddelavhengighet opplever diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester. Rapporten viser blant annet at mange føler seg mistenkeliggjort, oversett og nedverdiget – særlig i kontakt med helsevesen, NAV og politi. Slike erfaringer svekker tilliten til hjelpeapparatet og hindrer muligheten for bedring og inkludering.

NIM ble i 2024 tildelt Ruspolitisk pris av RHO nettopp for sitt viktige arbeid med å dokumentere og synliggjøre rusrelatert diskriminering og menneskerettighetsbrudd.

Endring må skje i språk, holdninger og systemer

I innspillet pekte RHO på at stigmatisering ikke kan reduseres til enkeltholdninger – det handler også om språk, praksis og strukturer.

– Når staten erkjenner dette, følger også et ansvar for å rydde opp – i språk, praksis og system, understreket organisasjonen.

RHO løftet frem tre hovedområder som planen bør prioritere:

  1. Retningslinjer for språkbruk i offentlig sektor og medier, i tråd med NIMs anbefalinger.

  2. Opplæring og holdningsarbeid i førstelinjetjenestene – fra helsevesen og politi til NAV.

  3. Reell brukermedvirkning i hele planprosessen – fra utforming til gjennomføring og evaluering.

– Respekt, tålmodighet og likeverd er avgjørende for at mennesker skal tørre å søke hjelp og oppleve håp

 

Kritisk til egne formuleringer

RHO benyttet også anledningen til å uttrykke bekymring over regjeringens egne formuleringer i Prop. 112 L (2023–2024). Her foreslås det at en ny reaksjonsordning for personer med rusmiddelproblemer skal forbeholdes dem med «omfattende og langvarig rusmiddelbruk» og en «livsstil og helsesituasjon preget av ulovlige rusmidler».

– Slike formuleringer kan bygge opp under stereotype og stigmatiserende forestillinger

Veien videre: Fra innspill til konkret handling

Innspillsmøtet markerer starten på en viktig prosess, der en arbeidsgruppe skal opprettes for å utarbeide forslag til den nasjonale planen. RHO mener det er avgjørende at brukerorganisasjoner og fagmiljøer får reell innflytelse i dette arbeidet, og bidrar gjerne i det videre arbeidet. .

– Vi må bort fra en politikk som individualiserer problemet, og over til en politikk som tar strukturelt ansvar