RHO deltok i muntlig høring på Stortinget
Rusfeltets hovedorganisasjon var en av de 41 som ga innspill på høringen 6. januar vedrørende Forebyggings- og behandlingreformen del. 1. RHO var nummer to, og hadde fem minutter til å komme med vårt innspill.
RHO sitt muntlige høringsinnspill:
God dag og takk for anledningen til å gi innspill til et viktig arbeid.
For rusfeltet er dette en melding som vi har ventet på i hele perioden.
Rusfeltets hovedorganisasjon gjennomførte en høringskonferanse 11.desember på de ulike hovedtemaene med nesten 30 fagfolk og noen politikere på scenen i ulike samtaler og debatter.
Konferansen ligger på rusfeltets Youtube kanal hvis noe vil høre og se mer.
Regjeringen har lagt listen høyt og det begynte jo allerede i forrige periode under behandlingen av Solberg-regjeringens forslag til rusreform.
Overordnet så gir meldingen gode beskrivelser av den rusfaglige situasjonen og utfordringsbildet.
De seks hovedinnsatsområdene er vi enig i.
Når det gjelder tiltakene så er det stort sett uproblematiske selv om ikke alle svarene ligger der.
Det er imidlertid lite som reformerende i denne meldingen.
Siden jeg er tidlig ute så vil sitere hva presidenten i psykologforeningen Haakon Skard sa på vår høringskonferanse; regjeringen treffer planken, men tar ikke sats.
Hva vi legger i det skal jeg komme tilbake til.
Under vår høringskonferanse ble det brukt en del tid på del 2, lovproposisjonen som ikke er med i denne meldingen. Det vil si, det omtales i innledningen og er omtalt av justisministeren som retningsgivende for lovproposisjonen.
Det var stor enighet på vår høringskonferanse at de to delene burde vært langt frem samtidig fordi det henger sammen, særlig på den forebyggende siden.
Vi skal ikke legge opp en ny diskusjon for eller mot avkriminalisering, men vi er mildt talt forundret over at det antydes bruk virkemidler som;
- ikke er kunnskapsbasert,
- ikke har dokumentert effekt
- er forholdsmessig
Særlig er det interessant når ett av resultatmålene og et av tiltakene i denne meldingen er å legge kunnskapsbasert praksis til grunn for forebyggende innsatser.
Vi skal ikke bruke den korte tiden vi har til dette, men tenker at det bør være på plass med en tydelig merknad fra komiteen på det området og ikke la justis få for stor innflytelse på helse- og sosialpolitikken.
Språk betyr noe.
RHO tror på Helseministerens intensjoner og ønske om at meldingen slår fast retten til helsetjenester.
Allikevel må vi være forsiktig med å definere rusarbeid til det smale helsesporet. Vi trenger en bred samfunnsmessig tilnærming.
Rusfeltet har behov for en sterkere helhetlig tilnærming enn de fleste andre helseområder.
Det er en rekke gode tiltak som forslås, en del lavthengende frukter som bør tas ned eller "bare gjør det" som det ble sagt på vår høringskonferanse
Tilbake til den manglende satsen som jeg nevnte innledningsvis:
- Det ligger ingen økonomiske prioriteringer
Tvert imot kan vi si at denne meldingen reduserer den økonomiske satsningen som ble lagt til grunn i Opptrappingsplanen for psykisk helse
- For mange tiltak krever mer utredning og vurdering
En stor del av tiltakene skal utredes og vurderes ytterligere, vi hører at «det bare er slik» og Finansdepartementet har sine kommentarer. Vi trodde politikk var å bestemme retning og byråkratiet skal finne løsningene. Et eks: "Utrede effekt og konsekvenser for fritak for egenandeler". Her burde man kunne sagt personer med rusmiddellidelser skal fritas for egenandeler
Norheimutvalget klargjorde dette allerede for 10 år siden
3. Det er ikke alltid tiltakene er i tråd med realitetene. Dere må forstå hva som hindrer måloppnåelse – det må gjøres strukturelle endringer.
Blant annet står det at retten til valg av behandlingssted skal styrkes gjennom informasjon. Det er ikke informasjon som er problemet, den er tilgjengelig, men det er internfaktureringen mellom sykehusene som bidrar til at denne retten svekkes.
Vi har et godt samspill mellom offentlige og ideelle aktører på rusfeltet, la oss forsterke dette, stille krav, men ikke lage konkurrerende tiltak. Innenfor TSB rigges systemer som ikke bidrar til samspillet.
- Skal vi fjerne skadereduksjon som begrep?
All skadereduksjon er helsehjelp. All helsehjelp er individuell. Og ved å fjerne skadereduksjon som begrep kan det bidra til å redusere stigma.
- Styrke forskningen innenfor rusfeltet.
Meldingen nevner forskning, men det ligger ikke noen tiltak i denne meldingen.
Det må sannsynligvis ses i sammenheng med målet om å redusere og effektivisere rapporteringen – det må sikres at det er rapportering som har betydning og at det oppleves som meningsfullt.
Det er så langt vi kom på fem minutter, takk.
Veien videre:
Stortingsmeldingen behandles i Helse- og omsorgskomiteen. Komiteen leverer sin innstilling 4.mars. Innstillingen vil bli behandlet i Stortinget 17. mars 2025.