Botreningssenteret Gyldenpris i Bergen imponerer.

I hyggelige trehus i "blodbyen" i Bergen ligger Botreningssenteret(BTS) Gyldenpris. BTS Gyldenpris er en av tre BTS avdelinger. Det består av sjarmerende trehus, og var ikke helt det vi forventet når RHO kom på besøk. Det var ryddig og pent, hjemmekoselig og med flere biler på beboernes parkeringsplasser. Botreningssenteret åpnet for 25 år siden,  og var ment som ett tilbud til mennesker med rusutfordringer. Det var ingen krav til rusfrihet, men ønske om motivasjon for livsendring. Før åpningen ble de møtt med mange skeptiske naboer, men etter ett års drift hadde ikke naboene merket at husene var fult bebodd. Så her bor naboer og beboere i de kommunale leilighetene i skjønn forening. 

Det har gått veldig fint med naboholdet - Leder Siv Myking. 

Etter flere års drift ønsket leder og ansatte å se om de klarte å få til bedre rusmestring - og på sikt rusfrihet - blant beboerne. Det blir nå gjennomført mer detaljerte innkomstsamtaler der søkerne blir godt informert om kravet om rusfrihet, og hva BTS kan bidra med. Eventuelle nye beboere går gjennom en avklaringsperiode mens de venter på ledig bolig. Nettopp for å kartlegge motivasjon for å bli rusfri.  I denne fasen blir ansatte og beboere kjent. Det er også ett krav i avklaringsperioden at de må delta på fellessamlinger med de andre beboerne. Tanken er at det skal oppleves som en gunstig påvirkning å treffe andre som også vil bli rusfri. Leder Siv Myking sier at i avklaringsfasen detter en del beboere av, det er foreksempel de som ikke klarer å holde kontakten med BST og/eller stiller ruset på møter. Og som årsak til rusfriheten blant beboere sier hun videre: 

Det er kanskje en kombinasjon av å la de «rette» beboerne få flytte inn og at vi jobber godt i miljøet for å forhindre at det går ut over naboer hvis en beboer begynner nå ruse seg. Vi prøver å koble oss på raskt når noen begynner å ruse seg. 

Beboergruppen på BTS Gyldenpris er mellom 25 og 40 år, med noen unntak. Selv om det er ett rusfritt tilbud blir det tatt høyde for at det hender det går galt. Det blir sett på som en naturlig del av læringen. Da bruker de ansatte tid og krefter på å få beboere til å forstå at de tar dem på alvor når de ber om hjelp til å bli rusfri. Så får beboerne litt drahjelp av å se at andre medbeboere klarer å få det til.

De aller fleste beboere som bor og har bodd hos oss, har gått i sprekk. Det er å lære seg å stoppe selv som er kunsten, og den vi prøver å hjelpe beboerne med å klare. Metodene våre er samtaler, miljøterapi og aktivitet. Det mange som klarer seg godt og får til en livsendring. Det er også beboere som vi må skrive ut for tredje gang, for prosjektet blir for vanskelig. Men da gjøres det i samarbeid med beboer for å finne andre egnede botilbud i denne fasen. Og beboer er alltid velkommen til å søke seg inn igjen - leder Siv Myking.

Ved at beboere går igjennom en avklaringsfase mens de venter på bolig vil det medføre at beboerne får oppfølging før de faktisk flytter inn. Dette vil også føre til ett høyere belegg; det er planlagte beboere som er klare til å flytte inn med en gang andre flytter. BST følger også opp beboere etter utflytting.

Når RHO var på besøk, var det ett urolig hyggelig julepyntet fellesareal vi kom til. Videre fikk vi se ett vel utstyrt musikkrom som er hyppig brukt. Og underveis i besøket kom både tidligere og nåværende beboere og satt seg ned for en kaffe. Suksessen BTS har oppnådd tror vi flere kommuner kan lære av. Bare det at flere av beboerne har fått tilbake bil og sertifikat ser vi som ett suksesskriterier. 

Som de ansatte selv sier: "Vi har drevet 25 år med relasjonsbygging - og vi feirer oss selv hvert femte år".  Vi i RHO gleder oss til å bli invitert til 30 års feiringen. 

At bolig for denne brukergruppen er viktig vet vi. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner bolig som en av de viktigste faktorene som påvirker helse, båe psykisk og fysisk. Uten rett bolig er det vanskelig å både ta i mot helsehjelp samt ha meningsfylte aktiviteter.