Rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) tar for seg bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom og unge voksne i Norge de siste 30 årene. Konsekvenser og skader av rusmiddelbruk har også blitt undersøkt. Hovedfokus er endringer fra 2019 til 2024.
Kilde: FHI - Rapport: Bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom og unge voksne i Norge
Hva forteller rapporten oss om behovene for forebygging blant unge?
👉 Redusere høykonsumsituasjoner
👉 Håndheving av aldersgrenser for kjøp av alkohol
👉 Foreldres holdninger til alkoholdebut
👉 Sammenhengen mellom alkoholbruk og bruk av illegale rusmidler
Redusere høykonsumsituasjoner
Fremdeles viser det seg at alkoholbruk er betydelig mer utbredt enn bruk av illegale rusmidler, både blant ungdom og unge voksne. Det skjer en relativt stor endring i alkoholbruk i overgangen fra 10. trinn (15-16-åringer) til videregående skole (16-17- åringer). Andelen som drikker alkohol øker da med 20 prosentpoeng, fra 47 til 67 %, viser rapporten. Dette er ungdom som svarer at de har "drukket alkohol noen gang", men tallene sier oss ikke noe om frekvens eller antall alkoholenheter. Den betydelige økningen i alkoholbruk skjer imidlertid innenfor en relativt kort tidsperiode i de unges liv og er viktig å være oppmerksom på i forebyggende arbeid.
Rapporten viser også at det har vært en økning i andelen ungdom og unge voksne som oppgir å ha høykonsumsituasjoner av alkohol, og andelen unge voksne som har et risikofylt alkoholbruk har økt. Høykonsumsituasjoner handler om å drikke fem eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Parallelt med økningen i alkoholbruk blant ungdom er der også en økning i andelen som oppgir å ha opplevd alkoholrelaterte konsekvenser som skader og ulykker. Høykonsumsituasjoner av alkohol er forbundet med økt risiko for skader og problemer. Ved å redusere omfanget av høykonsumsituasjoner blant unge, ligger det dermed et potensial for å forebygge skader som følge av alkoholbruk.
Bedre håndheving av aldersgrenser for kjøp av alkohol
Alkohol er gjerne det første rusmidlet unge prøver, det er lovlig og dermed lettere tilgjengelig enn andre rusmidler. Folkehelseinsituttets rapport peker på at det ligger et forebyggingspotensial i regulering av tilgjengeligheten av alkohol blant unge. Andelen ungdom som opplever høy grad av tilgjengelighet av øl, og særlig brennevin, har økt, og Norge er blant de landene i Europa der ungdom opplever høyest grad av tilgjengelighet av alkohol. Ungdommer får hovedsakelig tak i alkohol via jevnaldrende, altså unge under 18 år. Man vet at begrensninger i tilgjengelighet av alkohol er blant de mest virksomme virkemidlene man har for å regulere alkoholbruk i befolkningen. Et forsterket fokus på håndheving av aldersgrenser for kjøp av alkohol kan derfor være en måte å begrense tilgjengelighet av alkohol for ungdom.
Folkehelseinstituttet har nylig hatt en gjennomgang av alkoholpolitiske virkemidler i en norsk kontekt. Der skriver FHI at selv om det ikke er vist til evidens for effekt av styrket håndheving av aldersgrenser i internasjonale eller de europeiske standardene for rusforebygging, så synes dette likevel å peke seg ut som et tiltak som bør vurderes nærmere i Norge.
Foreldres holdninger til alkoholdebut
En relativt høy andel av ungdommer svarer at de har tatt alkohol hjemmefra uten lov. Rapporten fra FHI viser i tillegg at en økende andel (17 %) hadde fått alkohol av foreldrene til å ha med på fest, og 14 % oppga at de fikk «lov til å drikke litt, men ikke bli full». En rekke nyere studier og kunnskapsoppsummeringer viser at det å få alkohol fra foreldrene sine, eller drikke sammen med foreldre, er assosiert med tidligere alkoholdebut, risikofylt alkoholbruk og høyere nivåer av senere alkoholbruk. Foreldre er viktige rollemodeller for ungdoms alkoholbruk. Klare grenser og regler fra foreldre rundt bruk av alkohol, samt bevissthet i forhold til eget alkoholbruk og tilgjengelighet av alkohol hjemme, kan dermed ha positiv innvirkning på ungdommens alkoholvaner og være en måte å begrense ungdoms tilgang til alkohol.
Alkoholbruk sammen med bruk av illegale rusmidler
Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser at det er en sterk sammenheng mellom alkoholbruk og bruk av illegale rusmidler. Ungdom og unge voksne som oppga å bruke cannabis hadde et mer risikofylt drikkemønster enn ungdom som ikke oppga cannabisbruk. Funnene tyder også på at forekomsten av bruk av illegale rusmidler blant unge voksne var nært forbundet med et risikofylt alkoholbruk. Det var også en forholdsvis stor andel av ungdom og unge voksne som oppga samtidig bruk av cannabis og alkohol. Samtidig bruk av cannabis og alkohol er forbundet med økt risiko for skader og problemer, utover bruken av det enkelte rusmidlet. Funnene tyder dermed på at ved å forebygge risikofylt alkoholbruk, som hyppige høykonsumsituasjoner av alkohol, er det et potensial for å forebygge både alkoholrelaterte skader og problemer, og bruk av illegale rusmidler og relaterte konsekvenser. Rapporten kan tyde på at formidling av kunnskap om risikoen ved kombinasjonsbruk av alkohol og illegale rusmidler vil være et nyttig bidrag i det rusforebyggende arbeidet blant ungdom og unge voksne.
Her kan du lese om det nasjonale programmet for rusforebyggende arbeid blant barn og unge: Nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge - Rusfeltets hovedorganisasjon