8467 pasienter i LAR
Det viser statusrapporten for LAR som Seraf presenterte i dag. Antallet er omtrent det samme som i 2022 og viser en svak økning fra 2021.
549 pasienter startet i LAR for første gang i 2023, mens ytterligere 345 personer som hadde reinntak. I underkant av femhundre, 478 pasienter, ble skrevet ut i 2023.
De fleste som skrives ut velger det selv, kun en liten andel, 35 personer, skrives ut mot sin vilje.
Stabil andel kvinner og høy gjennomsnittsalder
Ca 30% av pasientene i LAR er kvinner. Den andelen har vært stabil over mange år. Gjennomsnittsalderen øker og var i 48 år i 2023. Andelen under 30 år er halvert siden 2010 og utgjør nå 4,9% eller drøye 400 personer.
Andelen over 50 år er økende og var i 2023 nesten 44%. Mer enn 1100 pasienter er over 60 år. Økende alder i pasientgruppen betyr at somatisk helse og levekår antageligvis blir et viktig satsningsområde i årene fremover skriver forfatterne fra Seraf.
Med økende alder er det også en økende andel dødsfall blant LAR pasientene. I 2023 ble det rapportert 137 dødsfall og 151 dødsfall i 2022.
Inntekt og bosituasjon
Fortsatt er det uføre- og alderspensjon samt arbeidsavklaringspenger som er hovedinntekt for de fleste, over 81%. Nesten 11% hadde arbeidsinntekt som hovedinntekt. Tallene har vært relativt stabile de siste 10 årene. Men det er store variasjoner mellom de ulike geografiske områdene. I Nord-Trøndelag og Førde var en av fire LAR pasienter i arbeid, mens arbeidsdeltakelsen er lavest i de største byene.
Fire av fem LAR pasienter bor i egen bolig. Det har vært en økning på 5% i løpet av de siste årene. Men også her er det geografiske variasjoner. Igjen er det Nord-Trøndelag som er best med 96% som bor i egen bolig, mens det i Oslo er 67% som bor i egen bolig. Drøye 2% var helt uten bosted ved rapporteringstidspunktet.
Medikamentvalg
Det er fortsatt store geografiske forskjeller når det gjelder hvilket medikament som brukes. Subutex (Buprenorfin) som er det mest brukte legemiddelet i LAR. 36,9% av pasientene bruker Subutex. Men store forskjeller, i Fonna og Førde bruker 2 av 3 pasienter Subutex, men det i Oslo (som er lavest) kun er 1 av 5.
Metadon brukes av 30% av pasientene. I Førde er det kun 6% som bruker metadon, mens det i og rundt Oslo er andelen over 40%.
Buvidal (Buprenorfin depot) er det legemiddelet som har økt mest de siste årene og på landsbasis er 19,2% som bruker Buvidal. Også her store forskjeller, i Vestfold er det 1 av 3 som bruker Buvidal, men det i Asker/Bærum er 7,4% og Bergen omtrent det samme.
De nye retningslinjene åpner for flere medikamenter, men det har foreløpig ikke gitt stort utslag, men en viss økning kan en se.
Utlevering og urinprøver
Antall ganger pasienten må hente sin medisin og urinprøvetaking er en del av vurderingen medisinsk forsvarlighet. Det skal gjøres individuelle vurderinger. Gjennomsnittlig ligger det på to utleveringer i uka i Møre og Romsdal, mens det i Oslo er fire utleveringer.
Utleveringssted er også varierende, i Asker og Bærum er det over 65% som henter på apotek, mens i Vestfold er det ca 16% som henter ved apotek. Vestfold og Bergen har egne utleveringssteder hvor pasientene møter og får sin medisin. Mens i Finnmark, Førde og Telemark får over halvparten sin medisin gjennom det kommunale tjenesteapparatet.
Antallet urinprøver er fallende, i snitt er det 0,3 prøver pr uke. Men det er over 45% av pasientene som ikke har urinprøver i det hele tatt. Men også her er det store variasjoner. Ved UNN er 2 av 3 som ikke har urinprøver, mens det ved Helgelandssykehuset kun er 17% som ikke har urinprøver.
Skal LAR fortsatt være en spesialisthelsetjeneste?
Vi er kjent med at Helsedepartementet har, eller har hatt, til vurdering om større del av LAR behandlingen skal overføres til kommunene. De fleste har en sterk forankring til spesialisthelsetjenesten, på landsbasis nær 80%. Men for noen sykehusområder er tallene helt motsatt. I Asker og Bærum har 81% kommunal forankring, Møre og Romsdal 80% og Nord Trøndelag 73%, men i andre enden har Stavanger og Bergen nær 100% forankring i spesialisthelsetjenesten.
Det er ikke noe i bakgrunnstallene som gir grunnlag for å si at den ene eller andre forankringen gir bedre resultater. Pasientene i Asker/Bærum og Bergen er omtrent like fornøyd med sin behandling, andelen med tilleggsforskriving av benzodiazepiner er noe høyere i Bergen (ikke vesentlig), andelen i arbeid er like høy og andelen som har egen bolig er omtrent lik.
Mye taler for at det fortsatt må være en betydelig forankring i spesialisthelsetjenesten hvis en skal sikre oversikt og kvalitet i behandlingen, men at kommunene gjør det de er gode på.
Utfordringer fremover
Seraf skriver på sine nettsider; Utfordringene fremover synes å være å kunne tilby en tilstrekkelig kvalitet i behandlingen, særlig knyttet til muligheter for deltakelse i aktiviteter og sosiale nettverk, utredning og behandling av somatiske og psykiske helseutfordringer i den aldrende populasjonen av pasienter, samt å tilby et tilstrekkelig differensiert tilbud tilpasset pasientenes ulike behov og livsfaser.
Statusrapporten er omfattende og det er flere ting vi ikke har skrevet om i den artikkelen, men det er også mulig å lese mer i Rus & Samfunn.