Det er større forventningene til kommunene, og da må de få de ressursene og den tilliten de trenger. Og vi må gjøre mer av det vi vet fungerer - Ellen Rønning Arnesen, Rusreformkonferansen 2024. 

SINTEF har utarbeidet rapporten " Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) Nasjonale tall på ressursinnsats, kompetanse og innhold i tjenestene, 2024" laget på oppdrag fra Helsedirektoratet. Denne viser blant annet at andelen kommuner med Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) har økt de siste to årene. Imidlertid er det en nedgang i antall årsverk på 15 stykker innen RPH som kan tyde på en nedskalering i teamene. Og hele 25 % av kommunene har ingen lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.  

– Lavterskeltilbud er et viktig tiltak i kommunenes psykisk helse- og rustjenester. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse jobber Helsedirektoratet nå aktivt med å få til en dreining med å få flere kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene, uttaler avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Jakob Linhave, på direktoratets nettside. 

Helsedirektoratet fremhever fra rapporten at vi har mange lavterskeltilbud innen psykisk helse - og rus i kommunene. Med bakgrunn av forebyggings- og behandlingsreformen der lavterskel i kommunene skal prioriteres og RHO forventer at lavterskel tilbud skal være tilgjengelig for alle, i alle kommuner.

I den nye forebyggings- og behandlingsreformen  er det fokus og mål om å forbedre forebygging, skadereduksjon  og behandling av rusmiddelproblemer i Norge. Lavterskel være en viktig del for å oppnå dette. Reformen understreker retten til et verdig liv og nødvendig helsehjelp for personer med rusmiddelproblemer, og at alvorlige rusmiddelproblemer skal møtes med hjelp, ikke straff.  Videre foreslår Regjeringen å styrke kommunene med 150 millioner kroner i neste års statsbudsjett slik at de kan utvikle gode lavterskeltilbud innen psykisk helse.

– Gode lavterskeltilbud kan sikre folk tidlig hjelp før problemene utvikler seg til å bli mer alvorlige og behovet for mer spesialisert hjelp oppstår. Vi vil derfor styrke kommunenes inntekter, slik at flere kommuner kan utvikle lavterskeltilbud og tjenester i tråd med behovene lokalt, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Gode tjenester der folk bor er et av de tre store innsatsområdene i regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033). I dag er lavterskeltilbud ikke lovpålagt. Det kan være for enkelt for kommuner å spare inn på slike tiltak som skal være gratis og uten henvisning. I forslag til statsbudsjettet 2025 så skal de frie inntektene skal styrkes for å gi handlingsfrihet til å løse utfordringer lokalt. Regjeringen utreder også om lavterskeltilbud i kommunene skal lovfestes. RHO har erfart at det finnet utrolig mange bra lavterkseltilbud rundt i landet, men vi, som regjeringen, vil ha mer av det som fungerer!

– Lavterskeltilbud er en av hovedsatsingene i planen. Vi har satt oss som mål at innbyggerne i alle landets kommuner skal ha tilgang til lavterskeltilbud, der man kan få god og lett tilgjengelig hjelp uten krav om henvising, sier Vestre.

Så da bør, i tråd med reformen som sier at "mennesker med rusmiddelproblemer har rett til verdig liv uten diskriminering og rett til nødvendig helsehjelp" målet være at 100 % av kommunene har lavterskeltilbud!

 

Lavterskel tilbud

Lavterskeltilbud er tjenester som er lett tilgjengelige for brukere, uten krav om henvisning, og som ikke medfører ventetid eller betaling for tjenesten. Disse tilbudene er designet for å gi tidlig hjelp til personer med psykiske plager og rusproblemer, slik at man kan hindre at problemene forverres.

Egenskaper ved lavterskeltilbud inkluderer:

  •  Direkte hjelp uten henvisning 
  • Åpen for alle, uavhengig av betalingsevne 
  • Førsteinstans i hjelpetilbudet 
  • Mulighet for tilpassede tiltak
  •  Høy grad av brukermedvirkning

Disse tjenestene kan omfatte støttesamtaler, hjelp med tilknytning til annen helsehjelp, samt gruppekurs og aktiviteter, samtaler, brukererrom, utdeling av brukerutstyr med mer.