22 løslatt på dagen. Bøtesoning har ingen hjemmel!
Heldigvis er landets øverste påtalemyndighet årvåken i et sårbart system der de færreste har råd til juridisk bistand. Gratistjenesten Gatejuristens henvendelse utløste nylig gjennomgang av praksis og tre strakstiltak fra Riksadvokaten.
Bakgrunn: Gratistjenesten Gatejuristen stusset over at en mann på sosialhjelp og med oppfølging i Heroinassistert behandling nylig ble innkalt til soning for bøter etter beslaglagte brukerdoser.
Det var en henvendelse fra Marthe Engøy i Gatejuristen som utløste Riksadvokatens opprulling, skriver rett24.no.
Straff uten samsvar med krav i lovverket
Fredag 21. oktober sendte Riksadvokaten ut melding om at en kartlegging hadde avdekket at saker om bøtestraff i stor utstrekning har blitt oversendt Kriminalomsorgen for fullbyrding av fengselsstraff, uten at sakene er behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven. Riksadvokaten beordret samtidig umiddelbar løslating av personer som soner bøtestraff på mangelfullt grunnlag.
Samme dag ble 22 personer løslatt.
De regionale statsadvokatembetene har kartlagt gjeldende praksis for behandling av saker om bøtesoning i politidistriktene. Kartleggingen har avdekket at slike saker i stor utstrekning har blitt oversendt Kriminalomsorgen for fullbyrding av fengselsstraff uten at sakene er behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven § 456.
Riksadvokaten.no
Fra 2015 sier regelverket at soning kun skal benyttes når den bøtlagte har «evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det». De som ikke har evne til å betale skal normalt ikke sone på vanlig måte. Riksadvokaten rullet opp en utbredt praksis der politiet har innkalt folk til soning uten at det materielle vilkåret for slik soning har vært vurdert.
Riksadvokatens vurdering innebærer at tusener kan ha sonet subsidiær fengselsstraff uten hjemmel.
Dette bekrefter at bøtesoning har funnet sted selv om det i debatten om avkriminalisering ble hevdet at ingen soner for bøter i Norge.
Riksadvokaten beordrer tre strakstiltak
Riksadvokaten har beordret umiddelbar oppfølging av situasjonen fra påtalemyndighetens side:
– Personer som soner bøtestraff på mangelfullt grunnlag skal løslates
– Saker der soning ikke ennå er påbegynt skal gjennomgås, slik at straffen bare sones i saker der lovens vilkår er oppfylt.
– Statsadvokatene skal forsikre seg om at rutiner vedrørende bøtesoning er i tråd med lovens vilkår.
Riksadvokatembetet har vært i dialog med Kriminalomsorgsdirektoratet for å legge til rette for en effektiv gjennomføring av strakstiltakene.
Situasjonen som er avdekket gjennom statsadvokatenes kartlegging av praksis er alvorlig og sterkt beklagelig. Omfanget av den mangelfulle praksisen vil nå bli undersøkt nærmere. Dette omfatter hvor lenge en slik praksis har gjort seg gjeldende, og hvor mange personer som har blitt innkalt til soning i en nærmere angitt periode.
Assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg
Begrenset rettshjelpsordning
Saken som utløste Riksadvokatens interesse er et eksempel på problemene med dagens begrensede rettshjelpsordning, sier jurist Marthe Engøy i Gatejuristen, til rett24.no.
I dag er vi til dels avhengig av at det finnes gratis rettshjelpstiltak som Gatejuristen. Det er åpenbart et sårbart system. Heldigvis er landets øverste påtalemyndighet årvåkne. De bør virkelig berømmes for å ha undersøkt om det forelå en feil praksis, og ikke bare nøye seg med å gi oss generell veiledning. Marthe Engøy
Riksadvokaten innhentet tilbakemeldinger fra Oslo statsadvokatembeter om gjeldende praksis i Oslo som igjen ga grunnlag for beslutningen om å kartlegge på nasjonalt nivå.
Nå har Justisdepartementet opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede en juridisk «førstelinjetjeneste», inkludert en drøftelse av om dette bør være en offentlig ordning. Arbeidsgruppen består av kun to personer; advokat Tonje Lilaas Larsen fra advokatfellelsskapet Mette Yvonne Larsen, og advokatfullmektig Ida Tønnessen fra Industri Energi. Begge har bakgrunn fra Jussbuss. Gruppen tar sikte på å levere sitt forslag før sommeren 2023.