600 selvmord hvert år – kan bedre kartlegging hjelpe?

Publisert i Fagrådet

600 selvmord hvert år – kan bedre kartlegging hjelpe?

600 mennesker tar hvert år sitt eget liv i Norge. En ny rapport viser at i underkant av halvparten av dem har hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) året før dødsfallet.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et nasjonalt kartleggingsystem for selvmord, under og inntil 12 måneder etter behandling i psykisk helsevern og TSB.

Hva skal registreres?

  • Alle selvmord der pasienten var under behandling i psykisk helsevern og/eller TSB (samt avtalespesialister innenfor disse tjenestene) på dødstidspunktet
  • Alle selvmord der pasientens behandling var avsluttet, men hvor vedkommende hadde vært i kontakt med de nevnte spesialisthelsetjenestene i løpet av de siste 12 månedene før dødsfallet
  • Dødsfall hvor det er usikkerhet rundt dødsårsaken, men hvor selvmord ikke kan utelukkes

Foreløpig skal ikke systemet registrere sikre overdosedødsfall, selvmordsforsøk eller selvmord blant pasienter som kun hadde kontakt med primærhelsetjenesten, kommunale tjenester eller somatisk spesialisthelsetjeneste.

Vil forebygge bedre
Pasienter som mottar hjelp for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten er en velkjent høyrisikogruppe for selvmord i tiden de mottar behandling og i den første tiden etter avslutning av behandling. Med godt utbygde helsetjenester og en psykisk helsevernsektor med mange og flinke fagfolk er det et tankekors at så mange selvmord skjer under eller kort tid etter kontakt med tjenestene.

Hensikten med det nye systemet er å sikre en løpende oversikt over alle selvmordene, beskrive omstendigheter rundt hendelsene og systematisk kartlegge kjennetegn.

Målet er å identifisere nye områder for forebygging av selvmord på systemnivå i tjenestene og evaluere effekten av slike tiltak.

Rapport viser 1910 dødsfall på åtte år
Det nye kartleggingsystemet bygger på en rapport om selvmord fra 2008 til 2015 hvor nær to tusen mennesker, i kontakt med psykisk helsevern eller TSB, døde for egen hånd. Rapporten bidro til bedre oversikt og bedre systematisk kunnskap om karakteristika ved gruppen av personer som dør ved selvmord under eller etter behandling.

Rapporten er den første i Norge til å presentere nasjonale tall på omfanget av kontakt helsetjenestene før selvmordene. Tallene er vesentlig høyere enn tidligere antatt og hva etablerte meldesystemer har kunnet avdekke.

NSSF mener at de høye tallene bør fungere som en vekker for alle politikere, fagfolk på feltet og ellers alle samfunnsengasjerte mennesker. Psykisk uhelse er en svært sentral risikofaktor for selvmord, og tallene i rapporten viser at personer som har tatt sitt eget liv i høy grad har vært i kontakt med hjelpeapparatet i tiden før sin død.

Håper kartleggingsystemet vil bidra til mer målrettede tiltak
NSSF håper at det nye kartleggingsystemet vil gi bedre oversikt og mer informasjon om hva slags oppfølging pasientene har fått fra helsetjenesten i perioden forut for selvmordene. Med økt kunnskap har senteret forventninger om å kunne definere mer målrettede forebyggingstiltak enn vi har i dag.

Ved å samle inn opplysninger fra enkelttilfeller på en systematisk måte, kan analyser på gruppenivå bidra til å identifisere nye områder for forebygging av selvmord i tjenestene samt evaluere effekten av slike tiltak.

NSSF har ansvaret for utvikling, drift og rapportering fra kartleggingsystemet. De har utarbeidet en nettside med detaljert beskrivelse, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn. Kartleggingsystemet har også ansvar for å betjene eventuelle direkte henvendelser fra tjenestene.

Les mer om kartleggingssystemet

Oslo 29. mars 2019

Foto: med.uio.no

Motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies