Stor fleksibilitet i valg av LAR-medisiner gjorde inntrykk!

Publisert i Fagrådet

Stor fleksibilitet i valg av LAR-medisiner gjorde inntrykk!

-Snakk med pasientene! sa Dr. Hans Haltmayer ved Jedermayer Suchthilfe Wien da Fagrådet besøkte lavterskeltilbudet på årets studietur. Haltmayer har arbeidet ved tiltaket i en årrekke og har blant annet utviklet et respektert og velrennomert tilbud til personer i substitusjonsbehandling tilsvarende vår legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Han var tydelig overrasket over rigiditeten i norsk LAR-medisinering og uttalte at ved Suchthilfe Wien er fleksibiliteten i den medisinske behandlingen en av suksesskriteriene for at tre av fire står i behandlingen over tid, og samtidig benytter seg av nettverket av behandlingstiltak som er knyttet til senteret. Pasientene med best effekt av substitusjonsbehandling bruker langtidsvirkende morfin (slow-release oral morphine).

En bredde av tiltak under samme tak

Sprøyteutdeling ved Suchthilfe Wien. I forgrunnen daglig leder Roland Reithofer.

Sprøyteutdeling ved Suchthilfe Wien. I forgrunnen daglig leder Roland Reithofer.

Suchthilfe Wien ligger rett ved sentralbanestasjonen i Wien sentrum og har både sprøyteutdeling, behandling av Hepatitt A,B og C, poliklinikk, drop in klinikk, ambulant team, dagsenter med aktivitetstilbud, natthjem (26 senger) og koordineringsenhet under samme tak. «One Stop – Shop» er det effektive prinsippet de arbeider etter, – på mange måter lett å assosiere med hensikten til MO-sentrene i Norge slik Stoltenbergrapporten beskrev den. De fleste tilbudene ved senteret er gratis inkludert vaksiner for influensa, Hep A og B, gynekologisk undersøkelse, graviditetstest og substitusjonsmedisiner. Det ambulante teamet er bredt faglig sammensatt og inkluderer sosialarbeidere, psykiater, spesialsykepleiere, leger, spesialister i indremedisin, gynekologi, hepatitter og HIV/AIDS. Hver dag deler senteret ut 10 000 sprøyter og samler inn igjen nesten alle gjennom en effektiv returordning.

Fleksibilitet i medisinvalg
Det er 29-33 000 opiatbrukere i Østerrike, 10-12000 av disse bor i Wien. Kun en av ti er under 25 år, nesten halvparten er mellom 25-34 år. I 2016, fikk 6572 pasienter  substitusjons behandling i Wien.  Preparatene de i hovedsak bruker:

  • Slow release oral Morphine-Sulphat (Substitol)
  • Slow release oral Morphine-Hydrochlorid (Compensan)
  • d/l-Methadon-Hydrochlorid (mixed in a pharmacy)
  • Levomethadon (L-Polamidon, Levo-Methasan)
  • Buprenorphin (Subutex, and Generica)
  • Buprenorphin/Naloxon (Suboxone)

Over halvparten (60 %) av pasientene benytter langtidsvirkende morfin. De bruker sjelden (kun en av hundre pasienter) burprenorfin/nalaxon (suboxone) siden erfaringene har vært dårlige.

Valget av preparat gjør lege og bruker i samarbeid. Pasienten kan også diskutere bytte av medisin med legen på samme måte som pasienten ville drøftet bivirkninger og effekt av medisiner for høyt blodtrykk.  Nær ni av ti leger i Wien er godkjent for å kunne starte opp substitusjons behandling og kun et fåtall (15 %) får behandling i spesialiserte tilbud.

Dr. Haltmyer fortalte at det nærmest ikke er nyrekruttering av opiatavhengige i Wien. De fleste unge velger andre stoffer som amfetamin, kokain eller syntetiske stoffer fortalte han.

Rusavhengige er vanlige mennesker med en sykdom som må behandles, ikke straffes
Senterets erfaring er at urinprøver ikke er særlig nyttig. -Du får best informasjon om du snakker med pasienten, sa Dr. Hans Haltmayer. Uansett risikerer ikke pasientene straff ved å være ærlig om misbruk i Wien. -Vi kan ikke straffe dem for pasientene er jo i en høy risikosituasjon, påpekte spesialisten. Haltmayer var tydelig på at det nesten alltid er mer risiko forbundet med å frata pasienten medisiner enn å fortsette å tilby behandling. -Det er kun når du har folk i behandling at du kan hjelpe dem, sa han. Haltmayer sa videre at de av samme grunn, heller valgte rask medisinering av nye pasienter enn å risikere overdoser eller skader knyttet til stoff kjøpt på det illegale markedet. Som et eksempel fortalte de at renhetsgraden på heroin i Wien er på knappe 10 prosent noe som gjør helserisikoen stor.

Henteordning knyttet til arbeid
Pasientene hentet medisinene daglig med unntak av de som har arbeid. De henter ukentlig. Senterets erfaring er at få selger medisinene videre. Forvinnende lite (0,014%) ble beslaglagt av politiet på det illegale markedet i 2016 fortalte Haltmayer. Konsekvensen av salg er å måtte hente daglig, og eventuelt ta medisinen under observasjon.

Deltagerne på Fagrådets studietur hadde en rekke spørsmål til Dr. Haltmayer og mange ble inspirert og optimistiske på mulighetene som ligger i god, fleksibel substitusjonsbehandling koblet til et nettverk av gode tiltak.

Oslo 15. juni 2017

Foto: Daniela Klemencic, Jedmayer Suchthilfe Wien

8 Kommentarer

  1. Fantastisk, dette er hjelp!!!

  2. Dette er kunnskap som stemmer overens med de behov brukerne i lang tid har kommunisert,veldig gledelig å lese at det vi har jobbet for faktisk er det som gir best resulltater også .

    • Ikke overraskende. Det er de syke som er eksperter på hvordan sykdommen virker på de.

      Jeg leste lar direktivet og møtte optimistisk opp hos «spesialist» legen i mitt fylke med argumenter og papirer og erfaringer som tilsa at jeg skulle bytte fra subuxone til metadon etter ca et måneds helvete pga bivirkninger. Det hadde vært litt problemer med å få lov til å prate med henne (hun, en psykiater og en psykolog hadde jo ansvar for 700! pasienter.. En fastlege har 1 til 2 tusen pasienter..) så jeg var litt frekk og sa:

      «jasså, så du ville prate med meg likevel?»

      (etter å ha sagt at jeg ville ha det skriftlig at behandlede lege ikke vil prate med meg. Ti minutter etter å sagt det fikk jeg time…)

      Legen: «ja, men jeg kommer jo ikke til å forandre mening!!»

      Jeg sier ikke at pasientmedvirkning betyr at alt skal skje som pasienten vil.. Men når du blir møtt slik etter å forberedt deg i 3 døgn
      (jeg fikk jo ikke sove på subuxone og jeg ville ikke la de få sidemisbruk argumentet)
      Og kommer med 5 sider med notater og halve larreglementet fra 2010, for å bli møtt med en slik setning. Det sier mye om maktforholdet i behandler-pasient relasjon.

      Jeg har nesten like lang utdannelse som en lege. Når de ville mest sannsynlig ha knekt meg hadde jeg ikke funnet et alternativ, er jeg direkte redd for hvor mange dette systemet har ødelagt og nesten direkte har tatt livet av…

      • Det er det nok en del etterhvert dessverre

  3. Dette var overaskende og meningsfull lesning. Det er opp til Lar brukerne i Norge og si i fra om hva den enkelte trenger av medisiner og eventuell behanling, individuelt! Og at man har medspillere som ønsker og hjelpe. Håper på et bredere medisin utvalg i Lar, Norge. Og som dr Eika sa: at legene må begynne og bruke hele felleskatalogen, for og avhjelpe i substisjonsbehandlingen av Lar brukerne.

  4. Dette er atter en gang nyttig informasjon om hva som nytter. Når skal Norske myndigheter ta inn over seg at det hjelper og «se» og følge andre lands suksess i LAR behandling. Her hjemme har de ikke engang klart å innføre at heroinister kan få røyke sin heroin i sprøyterommet. Skammelig!!

  5. Når skal norske myndigheter begynne å behandle narkomane som annet enn ett nødvendig onde? Det virker som om de er redde for at de skal få det godt eller at de skal miste jobben vis de narkomane klarer seg??? Det finnes ikke noen grupper som er så undertrykt som narkomane. Det er så mye arrogant uvitenhet som styrer i Norge at det er regelrett flaut. På tide å løfte de narkomanes hverdag til den humane virkelighet de fortjener å leve i.

  6. Når fagrådet hvisker, lyver forskerne.

    Overdosefare: «There have been no documented human deaths from an LSD overdose» (Passie), «no overdose deaths have occurred after ingestion of a typical dose of LSD, psilocybin, or mescaline. (…) Death due to direct LSD toxicity is unknown» (Nichols). «[R]isikoen for overdosedødsfall er litenı (Mørland og Waal, s. 240).

    Avhengighet: «These substances do not lead to addiction or dependence and are not considered to be reinforcing» (Nichols). «Avhengighetsutvikling anses av mange som et relativt lite problem ved gjentatt bruk» (Mørland og Waal, s. 240).

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern