Nedre Slottsgate 7, 0157 Oslo
tlf 22 42 44 77
E-post: fagraadet@rusfeltet.no
Vi burde vært mye modigere
Støttepedagog Stine Beate Wiik i Larvik kommune og daglig leder Monica Johnsen deltok under gårsdagens AV-OG-PÅ-konferanse i Sliperiet. Mange barn vokser opp sammen med foreldre som er rusmisbrukere, og vi kunne nok vært flinkere til å tolke barnas signaler, sier Johnsen. De har opplevd det alle som én – at barn er triste, trøtte, har vondt i magen eller har konsentrasjonsproblemer. Og ofte er det foreldrenes rusvaner som ligger bak. Vi burde vært modigere og grepet inn oftere, sier Hanne Plesner. Hun er pedagogisk leder ved Hovland barnehage, og én av ca. 150 barnehageansatte som i går møtte opp i Sliperiet for å få med seg psykologspesialist Frid Hansens engasjerte foredrag om barn som vokser opp hos foreldre med rusproblemer.
Les merVentetiden ved sykehusene øker
Ventetiden ved norske sykehus økte i fjor sammenlignet med 2008, men samtidig får flere behandling. En omfattende rapport fra Helsedirektoratet viser at det er forskjeller mellom helseregionene. Rapporten viser at ventetiden på poliklinisk behandling for en vanlig pasient økte til 50 dager, én dag mer enn i 2008. Ventetiden for dagbehandling var 49 dager, det samme som året før, mens ventetiden for planlagte innleggelser økte med to dager til 37. Omtrent tre av fire pasienter som venter på behandling i spesialhelsetjenesten får behandling innen tre måneder. Innen rusbehandlingen blir to av tre pasienter tatt inn til behandling innen tre måneder.
Les merStoltenbergutvalget – en ny krasjmånelanding?
I dag står over 4000 rusavhengige på venteliste for behandling. Gjennomsnittlig ventetid er 78 dager. Samtidig er det ledig kapasitet. Hvorfor er det sånn? Hvilken annen pasientgruppe med en så alvorlig livssituasjon hadde funnet seg i noe lignende? Hva er pasientrettighetene til rusavhengige egentlig verdt? Hvem hører deres stemmer? Rusfeltet trenger ingen krasjmånelanding. Vi trenger ikke nye runder med uforpliktende løfter. Vi trenger håndfast drahjelp. De siste 40 åra har ruspolitikken endret seg fra visjonen om et narkotikafritt samfunn til diskusjoner om skadereduksjon og avkriminalisering. Behandlinga har endret seg fra langtid til korttid, fra døgn til poliklinikk. Målet om at den rusavhengige skulle bli rusfri er avløst av diskusjoner om heroin som medisin. Hvor går rusbehandlinga?
Les merHvor lenge blir rusakutten værende på Aker?
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ble møtt av demonstranter da hun ankom Aker sykehus for å åpne rusakutten på mandag. Rusakuttmottaket er det første av sitt slag, men det er usikkert hvor lenge det blir værende på Aker. Å lykkes på rusfeltet handler om å sette mennesket i sentrum, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun åpnet landets første rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus. Rusakutten på Aker sykehus ble åpnet med både taler og underholdning i kirurgisk auditorium på sykehuset. Sykehusdirektør Siri Hatlen og Helse Sør-Østs direktør Bente Mikkelsen sto begge på talerlista, mens Didrik Solli-Tangen underholdt med sang.
Les merÅpnet landets første rusakuttmottak
Å lykkes på rusfeltet handler om å sette mennesket i sentrum, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun åpnet landets første rusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus. mandag 30. august. Rusakuttmottaket er en milepæl i ruspolitikken - og ikke minst er det en milepæl for de rusavhengige. Alle mennesker har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp. For å lykkes med dette må vi se helheten i ruspolitikken - ikke bare enkelttiltak. Forebygging, behandling og oppfølging må sees i en sammenhengende kjede, slik at vi kan gi best mulig hjelp til de som trenger det. Rusakuttmottaket er en viktig del av denne helheten, sa Strøm-Erichsen under åpningen.
Les merSamordning og nærhet viktig, sier FO
Det unike ved legevakten i dag, er samordningen av de ulike tjenestene og nærheten til hverandre. Fordelen ved at tildeling av akuttovernatting og døgntilbud er lagt til legevakten, er muligheten dette gir til vurdering av om det er det riktige tilbudet til rusmisbrukeren her og nå. Kanskje er vedkommendes helsetilstand slik at han eller hun trenger å bli overført til allmennmottaket og legges til observasjon, eller vedkommende har behov for å bli vurdert for psykiatrisk behandling. I dag vil disse tjenestene være direkte tilgjengelige, og det er utviklet samarbeidsrutiner mellom avdelingene som gir et helhetlig tilbud til denne gruppen. Dette er jo en gruppe man vet har sammensatte problemer, og derfor har behov for at tjenesteapparatet samarbeider godt og tett!", sa Fellesorganisasjonensleder i Oslo Rigmor Hogstad da hun møtte bystyrets helse- og sosialkomite vedr. ny storbylegevakt.
Les merFrykter bølge av rusavhengige soldater
Vi kan vente oss en bølge av tidligere Afghanistan-soldater som sliter med rusproblemer. Det mener flere behandlingsinstitusjoner som NRK har vært i kontakt med. Ved Modum Bad i Buskerud opplever de for tida stor pågang fra veteraner fra utenlandsoppdrag som sliter med rus. Libanon-veteran Petter Nilsen er blant dem som har mottatt behandling på senteret. Jeg fikk etterhvert angst som bare ble verre og verre. Jeg begynte å bruke alkohol for å døyve angsten og for å få sove, sier han til NRK. Nilsen har flust av veterankolleger som sliter med det samme, og han tror ikke soldatene som kommer hjem fra Afghanistan vil skille seg vesentlig fra dem selv.
Les merAvlys narkotikakrigen
Kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika har neppe noen viktig forebyggende betydning. Vi trenger en ny narkotikapolitikk. Narkotikapolitikken kommer til å bli diskutert i høst. Stoltenbergutvalget lanserte viktige perspektiver, men for mye av debatten kom til å kretse rundt forslaget om å åpne for behandling med heroin. Mange av de øvrige forslagene er viktigere. Innstillingen signaliserer en ny grunntone i narkotikapolitikken: Den bør være mykere, med mindre vekt på justissektor og politi. Det er et klokt forslag. Justisminister Knut Storberget ga det tilslutning, da han her i avisen gikk inn for endringer i narkotikapolitikken. Han vil vri ressursbruken bort fra justissektoren. Portugal er blant landene en kan ta som forbilde, hevdet han.
Les merBritene går fra Metadon til rusfrihet
Britiske myndigheter planlegger nå en drastisk endring av rusbehandlingen. Mens rusavhengige tidligere hovedsaklig fikk hjelp til å redusere skadene ved rusbruken skal hjelpen nå konsentreres om å få de narkomane rusfrie. Dette vil bety en nebygging av substitusjonsbehandlingen og en satsning på institusjonsbasert medikamentfri behandling. I fremtiden vil legemiddelassistert behandling spille en ”liten rolle” i kampen mot avhengighet. Det er James Brokenshire, ”Drug Minister” som sier til Daily Telegraph at Metadon skal ha en "liten rolle" i behandlingen og i stedet betraktes som en del av den veien menneskene må gå for å bli kvitt avhengigheten sin.
Les mer=Oslos jubileumskonsert
=Oslo vil takke innbyggerne i Oslo etter 5 år på gata – og inviterer deg og dine venner til gratiskonsert! Markeringen skjer lørdag 28. august kl 14.00 på Jerbanetorget, og hit kommer Bjørn Eidsvåg med band – Donkeyboy – Samsaya – Frank Znort Quartet m. flere, politikere og selgere av =Oslo.
Les merStarter møteserie om rusforebygging
Mange foreldre er redde og bekymret for at ungene kanskje ruser seg. Nord-Aurdal kommune vil hjelpe dem som bekymrer seg. Mandag 30. august starter en møteserie der målgruppa er foreldrene til 7. klassinger. Det er Politirådet i kommunen som har tatt initiativet til møtene, forteller ordfører Helge Halvorsen. Politirådet skal jobbe med kriminalitetsforebyggende tiltak og består av lensmann Tove Kjøbli og politioverbetjent Jan Aage Bakke fra politiet, kommuneleder Anna Merete Brusletten og leder for Familiens hus, Pål Andreassen, fra Nord-Aurdal kommune, SLT-koordinator Janne Nylander (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) og politikerne Olaf Nils Diserud og Helge Halvorsen.
Les merMona sykler Birken for å bli rusfri
Hun har vært på kjøret i årevis. Til helga skal hun sykle Birkebeinerittet på vegen til et rusfritt liv, og et liv som mor. Det dreier seg om mer enn ni mil fra Rena til Lillehammer. Birken er en kraftprøve på mange vis. Den er en av svenneprøvene på vegen bort fra årevis med rusmisbruk. En seier her borger for flere seire. Ideen ble fanget opp av miljøterapeut ved Rusbehandling Midt-Norge, Terje Stølan. Jeg traff noen som syklet birken i fjor og så gløden og mestringsgleden når de fortalte om det. Jeg tenkte at dette kunne bli et spennende prosjekt på jobben. Så jeg lanserte ideen og flere tente på det, så da satte vi i gang.
Les merÅpning av rusakuttmottak mandag 30. august kl. 12.00 kl:12:00
Sted: Oslo universitetssykehus, Trondheimsveien 235, kirurgisk auditorium v/hovedinngangen. Senter for rus og avhengighetsbehandling har gleden av å invitere til åpning av Rusakuttmottaket for pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. Rusakuttmottaket er den første i sitt slag i Norge og er et faglig nybrottsarbeid for å sikre tilgjengelige og helhetlige akuttjenester til pasienter med alle former for rusrelaterte problemer, skader og lidelser. Rusakuttmottaket er i gradvis utvikling og består nå av et inntak og vurderingsteam samt et fagteam. Tilbudet utvides med en 12 sengs observasjonspost og etableres i nyoppussede lokaler i Oslo universitetssykehus, Sinsen.
Les merÅpner for mer tvang i barnevernet
Forslag til endringer i regelverket for bruk av tvang i barnevernet er sendt ut på høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) sa i starten av august at det i enkelte tilfeller er helt nødvendig å bruke tvang i barnevernsinstitusjoner. Nå sender departementet ut et forslag til å endre forskriften på området ut på høring.
Les merUngdom drikker på seg skader
En av tre ungdommer mellom 15 og 17 år kjenner noen som er blitt pumpet som følge av stort alkoholkonsum. En av fire kjenner noen som måtte på legevakten etter fylleslagsmål. Dette kommer fram i en undersøkelse som Norstat har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Anne Hafstad sier at ungdom drikker mindre enn for et par år siden, men at det fortsatt er problemer knyttet til ungdom og alkohol. Forskningen viser at stort alkoholforbruk får konsekvenser for helsen, særlig for ungdom under utvikling. Foreldrenes holdninger er avgjørende for å få begrenset forbruket, sier Hafstad. Tenåringer kan drikke på seg hjerneskader, det viser tall fra Nord-Trøndelag blant ni tusen ungdommer. En regional undersøkelse blant ni tusen ungdommer er dyster lesning.
Les merFlere unge kvinner på AA-møter
Stadig flere unge dukker opp på møtene til Anonyme Alkoholikere i Trondheim, for å få hjelp til å komme ut av misbruket. Forestillingen om at brukerne av AA kun er middelaldrende menn, holder ikke stikk lenger. De fleste hadde vel passert 40 år tenker jeg, men nå ser vi oftere at folk mellom 20 og 30 år kommer og det gjelder både damer og herrer. Det gleder meg veldig at det også oftere er jenter enn gutter som kommer, sier en av de tørrlagte alkoholikerne, som selv bruker AA i Trondheim.
Les merHjelp til unge hasjrøykere
Barnevernet starter nå en gruppe for å hjelpe ungdommer i alderen 15 til 18 år med å slutte å røyke hasj. Vi ønsket å starte dette tilbudet fordi vi ser mye bruk av cannabis blant ungdommer. Vår oppgave er å forebygge, derfor er det viktig å ta tak i det så tidlig som mulig, sier initiativtager Dag Kjernsvik ved barnevernets ungdomsteam (BUT) i Søndre Nordstrand. Kjernsvik har lang erfaring fra arbeid med rus og avhengighet, og har utviklet programmet i samarbeid Salto-koordinator Katrine Bagge Skarheim.
Les merMer enn 3 millioner sprøyter delt ut i Norge i 2009
Sprøytebruken blant stoffbrukere er stabil eller nedadgående i Europa. Dette er også tendensen i Norge, men her står sprøytekulturen fortsatt sterkt. I 2009 ble det delt ut mer enn 3 millioner sprøyter i Norge, langt flere enn i noe annet europeisk land i forhold til antall injeksjonsbrukere. I et nytt spesialtema ”Trender innen injeksjonsbruk av narkotika i Europa” hevder EUs narkotikaovervåkingsbyrå EMCDDA at sprøytebruken, særlig blant dem som søker behandling, er stabil eller avtakende i de fleste europeiske land. Tiltak som substitusjonsbehandling og sprøytebytteprogrammer, som tar sikte på å redusere skadene forbundet med sprøytebruk, når nå mange av dem som trenger det.
Les merLegg ned barnevernet!
Måten vi behandler den kommende generasjon på, spesielt de som faller utenfor, er avgjørende for morgendagens samfunn. De barna som får ødelagt sine muligheter til å bli fungerende skattebetalere, vil ofte leve et liv i sosial fornedrelse der velferdsstaten må bruke masse menneskelige og økonomiske ressurser på rusbehandling, kriminalomsorg og psykiatrisk behandling. Barnevernet trenger tillit, kompetanse og demokratisk styring. Barnevernet må være på den politiske dagsorden, hvis ikke forvitrer vårt solidariske velferdssamfunn, og barnevernet blir nedjustert til å være et lukket system som utvikler sin egen byråkratiske maktstruktur, styrt av andre profesjoner enn de som skal ha kompetanse på den omsorgen barnevernets brukere trenger.
Les merHar ikke besteforeldre rettigheter i barnevernssaker?
Jeg er en bestemor som savner barnebarna veldig. Vår eldste sønn fikk to gutter som er satt i fosterhjem. Den eldste er åtte år og den yngste er tre. Vi får være med og besøke dem i fosterhjemmene ca. hver tredje måned, fire timer hver gang. Den eldste har nesten hver gang vi besøker ham ytret ønske om å få komme å besøke oss og overnatte en natt eller to. For over en måned siden søkte vi barnevernet om at dette kunne la seg gjøre. Dette ble vi oppfordret til å sende en e-post om, men vi har ennå ikke hørt et pip fra barnevernet.
Les merFagseminar med Jesper Juul om relasjoner
Fredag 24. september inviterer P22 til seminar med den kjente familieterapeuten Jesper Juul. Foredraget vil dreie seg om relasjonen mellom terapeut og bruker. En rekke forskningsstudier underbygger betydningen av gode relasjoner i behandlingen av rusmiddelavhengige. Jesper Juul påstår at metoden utgjør kun 20 % av behandlingen, og mennesket som utøver metoden utgjør resten. Kom og hør ham dele av sin brede erfaring på området og svare på dine spørsmål. Fredag 24.september kl. 09:00 – 12.00, Anker Hotels nyoppussede konferansesenter, Storgata 55 i Oslo
Les merBrosjyre til barn av alvorlig syke foreldre
Bergen kommune har laget en brosjyre om barns rettigheter og muligheter til å få hjelp når foreldre rammes av alvorlig sykdom eller skade. Brosjyren retter seg også mot barn som har foreldre som ruser seg eller er psykisk syke. Barn av alvorlig syke foreldre er en sårbar gruppe som trenger bedre støtte enn de har fått tidligere, sier Audun Pedersen, rådgiver for psykisk helse i Byrådsavdeling for helse og inkludering. Han håper brosjyren som nå er utarbeidet skal bidra til å synliggjøre tilbudene som er utviklet i løpet av de siste årene. Det skjer stadig utvikling på dette feltet. Fra i år av ble det en lovmessig rettighet for barn å få informasjon om den syke forelderens tilstand og samtidig har Bergen kommune fra i fjor opprettet tilbud om samtalegrupper for barn i alle bydeler, sier Pedersen.
Les merSkritt i riktig retning
Vil Stoltenberg-utvalgets rapport innlede en human narkotikapolitikk i Norge? Grunnsynet til Stoltenbergutvalget presenteres i avsnittet Håp: Hver narkoman har, som alle andre mennesker, sin personlighet. Det handler om at vi alle kan bidra – i det minste ved å vise respekt for menneskets verdighet. I utvalgets 22 punkter til forslag er det en tydelig vilje til å endre narkotikapolitikken, åpne og utvide rommet for diskusjoner og legge grunnlag for saklige vurderinger ut fra kunnskap og humane verdier. Men utvalget kunne gått lenger i noen av forslagene. Tre tilnærminger har preget narkotikapolitikken siden 1960-tallet: Å se rusproblemer som et moralsk lov- og ordensproblem som løses med politi og straff. Å se det som helseproblem som løses av helsevesenet, eller se det som sosiale problemer egnet for sosialvesenet. Alle tre tilnærminger er i bruk, blandet sammen. Dette skaper flere problemer: en uklar og motsetningsfylt politikk; de tradisjonelle tiltakene egner seg lite til rusproblemer; og å blande kontroll og hjelp truer rettssikkerheten og gir dårlig hjelp.
Les merKutter tilbud til barnevernsungdom
Vi blir opprørt over dette. Behovet er jo vanvittig stort. Et stort antall ungdommer med atferds- og andre problemer mister oppfølgingen de har hatt hos private aktører. Kommunen har sagt opp avtalene. I januar fulgte den private organisasjonen New Page opp 42 barnevernsungdommer i Bergen. I høst er antallet redusert til 19. Oppdragsgiverne til New Page er barnevernstjenestene i bydelene, som nå har sagt opp avtaler i stort omfang. Vårt arbeid er forebyggende og vi er bekymret over kuttene, sier Magne Espelid, daglig leder i New Page. New Page jobber med utvalgte barnevernsungdommer som trenger oppfølging, men som bor hos foreldrene. Det er ulik type støtte den enkelte trenger. Felles for dem er at de har atferdsproblemer eller mangel på sosiale ferdigheter, sier Espelid.
Les merHeroinstøttet behandling
En rapport fra Kunnskapssenteret viser at det er usikkert om heroinassistert behandling har bedre effekt enn metadon. Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Oslo universitetssykehus søkt svar på om heroinassistert substitusjonsbehandling kan gi bedre effekt enn tradisjonell substitusjonsbehandling for opioidavhengige. Åtte randomiserte, kontrollerte studier som alle rapporterer utfallsmål for dødelighet og tid i behandlingsopplegget (retensjon), bruk av illegale rusmidler, livskvalitet og alvorlige uønskede hendelser, er inkludert i kunnskapsoversikten.
Les merFrykter "tapt generasjon"
Økonomisk krise mange steder i verden kan føre til at det vokser opp en «tapt generasjon» av arbeidsledig ungdom, frykter Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Ledigheten blant ungdom er i dag rekordhøy. 81 millioner unge er registrert som arbeidsløse, ifølge ILO, og antallet stiger dobbelt så raskt som de arbeidsløse voksne. Å ikke finne arbeid skaper en følelse av ubrukelighet og ørkesløshet blant unge som kan føre til mer kriminalitet, psykiske problemer, vold, konflikter og rusmisbruk, advarer ILO i sin rapport.
Les merNulltoleranse mot hjelpetiltak?
Oslo politidistrikt mener at det er nedverdigende og stigmatiserende for rusavhengige å injisere stoffet åpenlyst. Derfor vil de forby utdeling av sterilt brukerutstyr og andre gatenære hjelpetiltak. Det er løgn og bedrag av politiet å hevde at vi opprettholder sprøytemiljøet i sentrum, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen, til rus.no. Bakgrunnen for uttalelsen er Oslo politiets utspill og aksjoner der de nekter bruker- og hjelperorganisasjoner å dele ut sterilt brukerutstyr til injisering, og mat til rusavhengige i Oslo sentrum. Ifølge Oslo politiet bidrar dette arbeidet til å opprettholde ansamlinger av rusavhengige rundt Oslo S og på Plata. Det er ikke første gang den åpne stoffscenen i sentrumsgatene er et område for konflikt. Når sommeren nærmer seg skifter de tunge rusavhengige politisk ham og går fra å være et helse- og sosialt problem til å være et sjenerende ordensproblem som forstyrrer byens besøkende og det kommersielle næringslivet i området. Det er imidlertid første gang Oslo politiet slår ned på og nekter bruker- og hjelpeorganisasjoner å drive gatenært og oppsøkende hjelpearbeid. For selv om det tidligere har vært harde kamper rundt etablering av skadereduksjonstiltak har dette først og fremst vært et faglig og politisk anliggende, ikke et område for politiarbeid.
Les merHøyere dødelighet for kvinner enn menn med alkoholproblemer
Studier har vist at dødeligheten blant kvinnelige alkoholikere er fire-fem ganger høyere enn blant kvinner generelt i normalbefolkningen,
og høyere blant blant kvinnelige alkoholmisbrukere enn av mannlige alkoholmisbrukere. Behandling spesialtilpasset for kvinner
kan redde flere liv, mener Brit Haver, professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen.
Gjennom et omfattende forskningsprosjekt finansiert av Program for rusmiddelforskning, har hun og kollegene studert sykelighet
og dødelighet blant 420 kvinner som har fått behandling i det såkalte EWA-programmet (Early Treatment for Woman with Alcohol
Addiction) som startet i Stockholm i 1981
Bruk av rusmidler i arbeidslivet - Resultater fra en pilotstudie
Det største rusproblemet i norsk arbeidsliv er bakrus. Akutt rus og bakrus på grunn av alkohol eller andre rusmidler kan representere et HMS-problem. Dette kan utgjøre en risiko både for den aktuelle arbeidstaker, for kollegaer, og for utenforstående. Graden av risiko varierer med type arbeidsoppgaver og ansvar. Eksempelvis vil ruspåvirkning eller bakrus hos en yrkessjåfør, en som håndterer tunge produksjonsmaskiner, eller en som arbeider i helsevesenet, kunne få dramatiske konsekvenser. Rusmiddelbruk kan også påvirke den enkelte arbeidstakers produktivitet og kan føre til sykefravær. Tidligere studier har konkludert med at alkoholrelatert fravær stod for 1,5–2 % av det totale sykefraværet i Norge, og at mellom 14 og 59 % av kortidssykefraværet (1-3 dager) kunne tilskrives alkoholbruk (1-2). Generelt representerer alkohol et større samfunnsproblem enn narkotika, og man kan forvente at dette også gjelder i arbeidslivet.
Les merUnge går fra subutex til heroin
Subutex får skylden for at flere tenåringer enn før havner på heroinkjøret. De tyngste narkomane får subutex og metadon gjennom helsevesenet, men de sterke medisinene havner i hendene på mange unge. Det som skjer er at mange bruker subutex, kjøper subutex fordi de tror at det ikke er farlig, at det ikke er som heroin, forteller Bjørnar, som vi møter i Nygårdsparken. Han gikk fra nettopp subutex til heroin. Når de har brukt det (subutex) en stund, må de kanskje opp i et sånt miljø for å få tak i det. Hvis de ikke får tak i det og får vite at subutex og metadon er det samme. Da er veien til metadon kort, mener Bjørnar. Sist uke fortalte NRK at gruppen med tenåringer som går på heroin er økende i Bergen. Både de narkomane selv, politiet og Utekontakten har registrert den livsfarlige trenden.
Les merRusens rekruttskole
Skal vi forstå hva som får 15-åringer til å skyte heroin, må vi først gravlegge en del myter.
mai i år slo politiet til mot narkoomsetningen i Nygårdsparken, der svært mange unge brukere er faste kunder. Undersøkelser
viser at de ikke lar seg skremme. Når barn havner her, er de allerede drevne brukere. MYTE NR. 1: «Erfarne narkomane selger
ikke dop til ungdom, men jager dem heller vekk». Nygårdsparken, en dunkel torsdags ettermiddag. Flagghaugen, også kalt «junkiehøyden»,
er et svart hull. Det har vært så mange journalister her den siste uken at alle triste adjektiver er tømt for mening. En 15-årings
død har gjort byens dopsupermarked nervøst. Du kan ikke stole på en kjeft her. Der har du litt av problemet, sier en veteran
til meg. Mye av problemet, sier en annen. Myte nummer en er en skinnhellig frase som går igjen i narkoreportasjer fra tidlig
1990-tall og frem til i dag. Den er konstruert for å skjønnmale rusmiljøets egen evne til å håndheve rasjonelle reguleringsmekanismer.
Og kanskje for å berolige oss som selv sliter med dårlig samvittighet for manglende oppfølging av husets tenåring.
Politiet nekter sprøyteutdeling i Oslo
Oppsøkende tjenester får ikke lenger lov av politiet å dele ut rene sprøyter, sårvask og vann til rusavhengige i Oslo sentrum. De frykter resultatet vil bli flere dødsfall. Politiet i Oslo har i sommer innført en hardere linje og nekter oppsøkende tjenester å dele ut brukerutstyr i områdene rundt Oslo S, skriver Dagsavisen. Tidligere nådde vi ut til opp mot 450 personer i måneden med helsehjelp. I juli hjalp vi under 100. Nå vet vi det brukes skittent utstyr. Det er så trist å ikke kunne hjelpe der det trengs, sier sykepleier Jenny Sandaker i Sykepleie på hjul. Flere andre hjelpeorganisasjoner mener at politiet er blitt mer aggressive og bestemte i sommer. Da jeg delte ut vann og snakket med en bruker, dyttet politiet meg brutalt vekk og sa vi skulle komme oss bort. Det går ikke an, sier Arild Knutsen i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.
Les merNy rusplan
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet en ny handlingsplan for rusarbeid som legges frem i dag. Hensikten med planen er å skru opp tempoet i arbeidet med å gi barn med rusproblemer et riktig og godt tilbud. Det settes i gang flere tiltak fra 1.1.2011. Arbeidet med rusproblematikk i Bufetat har topp prioritet. Bufetat har derfor utarbeidet en handlingsplan for 2010-2011. Bufetat disponerer i dag 170 rusbehandlingsplasser ved egne og ideelle rusbehandlingsinstitusjoner. Dette sikrer ungdom i barnevernet tilgang til rusbehandling og god omsorg. Pr. i dag er 70 av disse plassene ledige og det er ingen ventelister. Regionene i Bufetat benytter i dag dette tilbudet.
Les merØkt fokus på rus i barnevernet
Audun Lysbakken fremskynder rusarbeid i barnevernet. Denne høsten åpner to nye spesialiserte behandlingstilbud, hvorav det ene på Vestlandet. Jeg er opptatt av at vi nå får fart på de tiltakene vi nå skal gjennomføre for å styre arbeidet mot rusmisbruk i barnevernet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken. Vi skal ha fullt fokus på rusproblematikken. Dette spesialiserte tilbudet er viktig fordi vi skal lære mer om hvordan vi kan hjelpe disse unge, men også fordi vi ønsker å hindre at andre barnevernsbarn får tilgang til rus. I går avbrøt statsråden ferien for å følge opp dødsfallet til den 15 år gamle barnevernsjenten i Bergen. Hun rømte fra en barnevernsinstitusjon i forrige uke, og ble funnet død lørdag, trolig av en overdose.
Les merAkkurat som med Kristiane
Nora Nesbø mistet barnebarnet etter rustragedie i Odda i fjor. Nå gjenopplever hun tragedien. Nora Nesbø fra Odda opplevde marerittet da hun for halvannet år siden mistet barnebarnet sitt. Kristiane døde etter å ha sniffet lightergass etter å ha rømt fra en barnevernsinstitusjon. Hun var bare 17 år. På lørdag døde en 15 år gammel jente i lignende omstendigheter. Nå gjenopplever Nesbø tragedien. Rus er et alvorlig problem innen barnevernet. Leder for fagrådet innen rusfeltet i Norge, Terje Turøy, mener tilbudet til barnevernsbarn med rusproblem ikke er godt nok. Det er et alt for dårlig tilbud, sier Turøy. Han mener det er for lite kompetanse på å håndtere rusproblem i barnevernet. Det er et tilbakevendende problem at en ikke har institusjoner med spesifikk kunnskap om rus, sier han. Turøy viser til en intern rapport fra det statlige barnevernet om manglende kompetanse. Det viste seg at de i denne interne rapporten kunne dokumentere store mangler når det kom til kompetanse, og behandlingsmetodikk.
Les merHelhjertet jaging og straffing, halvhjertet rusomsorg
Arild Knutsen, selv tidligere rusavhengig med svært god kontakt med rusmiljøet i Oslo, tilbringer mye tid i Oslo sentrum for å bistå og støtte de rusavhengige. Her er hans rapport for tilstanden slik den er akkurat nå. Det er en rå og brutal virkelighet han beskriver, og den viser først og fremst at det offentlige apparatet svikter, både på kommunalt og statlig hold. Selv oppsummerer Arild slik: "Den offentlige ruspolitikken, med den helhjertede jagingen og straffingen - og den halvhjertede rusomsorgen. Den er så rystende at det knapt finnes ord. Den er rett og slett inhuman."
Les merSituasjonen i barnevernet er dramatisk
Barneombudet, med fungerende barneombud Knut Haanes i spissen, krever at regjeringen gir barnevernssaken topp prioritet etter nok et tragisk barneverns-dødsfall. Ragnhild Embla Helsengreen døde trolig av en overdose etter å ha rømt fra barnevernet. Tvang og låste dører kommer ikke til å løse på rusproblemet i barnevernet, mener Barneombudet og foreningen Barnevernsbarna. De to foreningene krever full opprydding i barnevernet, etter at barnevernsbarn Ragnhild Helsengreen (15) trolig døde av en overdose i Bergen i helgen. Vi ønsker en gjennomgang av hele kvaliteten på barnevernet. Det må gjøres en vurdering av hele omsorgstilbudet, fra miljøtiltak til bemanningssituasjon, sier fungerende barneombud Knut Haanes til VG Nett. Regjeringens gjennomgang av Rettighetsforskriften, som sier når og hvordan institusjonene kan stenge barna inne på institusjon, er ikke nok, mener Haanes. Vi har sagt tidligere at barnevernet er i krise, og det holder vi fast ved. Barnevernet er i bemanningskrise, organisatorisk krise og økonomisk krise, sier han.
Les merLundekvam vil starte rusklinikk i Norge
Ønsker å hjelpe andre idrettsutøvere med rusproblemer. Det jeg har vært gjennom, ønsker jeg å bruke til noe positivt, sier Claus Lundekvam til TV 2 Sporten. Lundekvam ble behandlet for sitt rusmisbruk på Tony Adams' klinikk, Sporting Chance Clinic, og synes det er synd at det ikke finnes noe tilsvarende tilbud i fedrelandet. Jeg vil prøve å få til noe lignende i Norge. Eventuelt sammen med NISO, som jeg har vært i kontakt med, og som er veldig keen på å få til noe, sier Lundekvam. Det er et problem, og det er lite hjelp der ute for sportsutøvere generelt. Den tidligere landslagskapteinen understreker samtidig at selv om han er på bedringens vei, er det langt igjen før han vil erklære seg helt frisk. Jeg er ikke helbredet på noen måte. Dette er en livslang sykdom, som jeg må passe på hele tiden, sier Lundekvam. Om alt blir 100 prosent reparert, vet jeg ikke, men alt jeg kan gjøre nå er å være meg selv, og holde meg edru. Jeg forventer ikke at alt blir det samme, jeg vil bare være den gutten jeg vet jeg kan være.
Les merVil la barnevernet låse inne barna
Linda Cathrine Hofstad Helleland (H) etterlyser nå mindre prat og mer handling fra den rødgrønne regjeringen. Når staten tar over foreldreansvaret for barn, må de kunne holde dem igjen når de tror de vil stikke av og ruse seg, sier Linda C. Hofstad Helleland (H) i familie- og kulturkomiteen på Stortinget til Bergens Tidende. Når Stortinget trer sammen i høst, vil partiet hennes legge fram et forslag om at ansatte ved barnevernsinstitusjoner skal kunne holde igjen barn med makt, når de frykter at de vil stikke av og oppsøke et rusmiljø. Vi har hatt tre forskjellige statsråder på fem år som har fortalt at de vil satse på barnevernet. Disse barna har ikke tid til å vente på at regjeringen setter ned utvalg. Hvis det ikke skjer noe, frykter jeg at dette ikke er siste gang noen dør mens de er under omsorg fra barnevernet, sier hun.
Les merRømninger er et stort problem for Barnevernet
Ungdom stikker ofte av fra barnevernsinstitusjoner, men de fleste dukker opp igjen etter kort tid. Barnevernet innrømmer at det er vanskelig å forebygge tilfeller der tenåringer rømmer for å ruse seg. Problemstillingen er aktualisert etter at en 15 år gammel jente stakk av fra en barnevernsinstitusjon i Bergen fredag. Jenta ble funnet død i en leilighet i byen lørdag. Politiet mistenker at hun døde av en overdose. Den tragiske hendelsen i Bergen tilhører unntakene, men illustrerer likevel hvor viktig det er å bli klar over og hjelpe de unge som har problemer, sier kommunikasjonsdirektør Kjetil Hillestad i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til NTB. Hillestad vedgår at ungdom som rømmer er et problem barnevernet sliter med å komme til livs: Svært ofte er det de samme som rømmer gjentatte ganger. I de aller fleste tilfeller blir de funnet eller kommer tilbake av seg selv etter kort tid. De fleste har bare besøkt venner eller slekt, noen ville bare vekk eller var forbanna og ville være for seg selv. Av og til stikker de av for å ruse seg. En sjelden gang ender det tragisk. Men nettopp derfor blir alle rømninger tatt seriøst med klare rutiner for oppfølging.
Les merRusveteraner gir ly til barnevernsbarn
Flere ungdommer som rømmer fra barnevernet, får ly hos eldre rusmisbrukere. Barnevernsarbeidere er bekymret over nyrekrutteringen. Mange eldre rusmisbrukere sier at de ikke ønsker å selge stoff til unge nykomlinger. Likevel har Utekontakten i Bergen merket at kontakten mellom veteraner og tenåringer øker sterkt, skriver Bergens Tidende. Det er nok et prinsipp mange ønsker å holde, men det er som med oss andre; Gode hensikter en én ting, det å holde seg til dem er vanskeligere. Til sjuende og sist handler det om formidling av stoff, sier Marit Grung, leder av Utekontakten i Bergen. Hun er bekymret over at rekrutteringen er mer synlig enn før og sier også at de kjenner til at eldre misbrukere gir ly til ungdommer som har rømt fra barnevernet. Både Grung og klinikksjef ved Bergensklinikkene, Kari Lossius, mener økningen av unge i rusmiljøet skyldes et altfor dårlig behandlingstilbud fra det offentlige for dem under 18 år. Barnevernet gjør en stor innsats, men mange av ungdommene som havner i rusmiljøet, har svært store problem og er en krevende gruppe å jobbe med, sier Lossius på generelt grunnlag.
Les merFra fengsel til jobb
Domfelte har stor tro på at et nytt NAV-prosjekt vil hjelpe dem ut av kriminaliteten. Sju norske fengsler prøver nå ut et opplegg der hver innsatt får et personlig tilpasset program når de blir løslatt. 38 år gamle Rune ble tidlig rusmisbruker og satt i fengsel første gang som 17 åring. I mai ble han løslatt for 11. gang. Denne gangen tror han det skal gå bra. Dette skulle vært gjort for lenge siden. Nå ligger ting til rette for meg, sier han. Etter ett år i drift ser prosjektlederne ved Gjøvik fengsel allerede gode resultater. Flere tidligere gjengangskriminelle er nå i fast jobb eller har faste oppgaver å gå til, forteller Ann-Kristin Bjørkhaug i NAV. Allerede bak murene starter hennes jobb. Sammen med den innsatte planlegger de en hverdag etter soning som vil hindre tilbakefall. Hensikten er å gi dem muligheter. Muligheter de kanskje aldri har hatt før, sier Bjørkhaug. Bjørkhaug kan for eksempel hjelpe til med å finne et sted å bo, arbeid, kontakt med psykolog, skole eller andre ting den innsatte føler han kan mestre.
Les mer=Oslo 5 år
Vi inviterer til kake sammen med selgerne i utsalget mandag 28. juni kl. 12:00. Vi lanserer samtidig vår jubileumsbok, en fotobok om Oslo. Alle er hjertelig velkomne til å dele bursdagen med magasinselgerne.
Les merRusprosjektet "Bry deg" ønsker flere pilotbedrifter
Entreprenørbedriften Kruse Smith er en av pilotbedriftene som er med på rusprosjektet "Bry deg" i byggenæringen. Flere bedrifter har sett på dette som en unik mulighet til å skaffe seg kunnskap på et område stadig flere bedrifter erkjenner at de vet og kan for lite om. Rus griper inn i livene til våre ansatte, til familiene deres, kollegaer og bedriften. "Bry deg"-prosjektet tar tak i 24-timers medarbeideren. Vi meldte oss derfor raskt for å være med på dette pilotprosjektet, forteller HR-direktør Tom Syvertsen i sørlandsbedriften. Flere av våre pilotbedrifter har nå gjennomført de første to fasene i prosjektet som har som mål å få ledere til å erkjenne og prioritere behovet for en tydelig rusmiddelpolitikk i bedriften, sier advokat Annicken Iversen som er prosjektansvarlig i BNL.
Les mer73 millioner til samhandlingspiloter
De 73 millioner kronene regjeringen har satt av til samhandlingspiloter er i dag fordelt på 111 prosjekter. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var overveldet over responsen da Kommunal Rapport 14. mai skrev at nær 300 kommuner hadde søkt om støtte til totalt 123 samhandlingsprosjekter. Fordeling viser at de fleste prosjektene får støtte, men med mindre beløp enn kommunene hadde søkt om, som var totalt 157,8 millioner kroner. Potten avsatt på årets budsjett er 73 millioner. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå, resten senere i år. Pengene skal gå til å prosjektere lokalmedisinske sentre og annet samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Dette viser med all tydelighet at interessen for samhandlingsreformen er stor. Det er gledelig å se at kommunene tar utfordringen. Vi er sikre på at de også kommer til å vise seg tilliten verdig, sier Strøm-Erichsen og kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) i en pressemelding. Kommunenes nye oppgaver i samhandlingsreformen er i stor grad klare, men de juridiske og økonomiske virkemidlene kommer som forslag fra regjeringen i løpet av året. Gjennom pilotprosjektene vil en stor andel av kommunene ”tjuvstarte” på reformen.
Les mer3,3 mill. til samhandling
Sju prosjekter i Buskerud får støtte til samhandling i helsevesenet. I år etablerte regjeringen en tilskuddsordning der kommuner kunne søke støtte til utbygging av lokalmedisinske sentre og samarbeid om helse- og omsorgstjenester. Regjeringen fordelt 66,7 millioner nå, resten av de 73 millionene som er satt av til ordningen blir fordelt senere i år. Buskerud har fått 3,35 millioner av potten. Jeg er glad for at det satses på samhandling i Buskerud. Dette kommer pasientene til gode, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun får støtte av stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) som er glad det kom inn så mange lokale søknader. Dette viser at det er veldig stor interesse for denne saken ute i kommunene, sier han. Han mener det også understreker behovet for den samhandlingstanken som regjeringen har satt i verk. Og regjeringen viser vilje til å støtte opp om den utviklingen, sier Kolberg om tildelingene.
Les merMå få konsekvent narkopolitikk
Regjeringen vingler for mye i sin narkotikapolitikk, mener både Uteseksjonen og politiet. Det mener Uteseksjonen i Oslo, og viser til at antallet rusmisbrukere rundt Oslo Sentralstasjon er blitt doblet de siste fem årene. I 2004 var det i snitt 37 personer som utgjorde rusmiljøet i sentrum, mens det i 2009 var 77, viser tall P4 har fått fra Uteseksjonen. Og det til tross for fokuset fra regjeringen på narkotikaproblematikken de siste årene. Leder for Uteseksjonen, Børge Erdal, frykter at narkotikamiljøet i hovedstaden er på vei inn i en ukontrollerbar spiral. Myndighetene må bli mer konsekvente i hvor de setter grensene for hva som er akseptabelt, mener han. Dette må gjøres både i dialog med brukerne for at de selv kan sette grenser, men også i form av at politiet må bli konsekvente på når de slår til mot åpenlys bruk og salg av narkotika, sier Erdal.
Les merDåvøy vil ha en milliard til rus
Vi trenger en milliard kroner til rusbehandling, straks. Vi kan ikke la de svakeste av de svake vente lenger, sier KrFs Laila Dåvøy. I dag lanserte helsepolitikeren fra Hordaland en omfattende plan for rusbehandling. Mange tiltak blir foreslått, men KrF sier et rungende nei til gratis heroin, slik Stoltenbergutvalget foreslo forrige uke. Det kom mye positivt fra dette utvalget, det eller beste var at rusproblemene nå blir tatt på alvor. Jeg kan slutte meg til mye at det utvalget til Thorvald Stoltenberg foreslår, men altså ikke gratis heroin. Vi må se hele mennesket og gi et bredt tilbud til å forbedre deres livssituasjon. Da er det ikke nok bare å se på en medisinsk behandling av rusen. Det handler om oppvekst, og skole og jobb, og ikke minst en videre oppfølging når selve rusbehandlingen er over. Jeg liker bildet av en stafett, det må alltid stå klar noen til å bringe stafettpinnen videre, sier Laila Dåvøy. Regjeringen har en plan for rusarbeidet som utløper ved nyttår. Vi må få på en ny, helhetlig plan, og er villig til å satse en milliard kroner.
Les merStorbyene mot statlig rusomsorg
Stoltenberg-utvalget vil at staten skal overta rusomsorgen for å sikre likhet. Det sier KS og storbyene nei til. Dette er våre innbyggere, og det er derfor vårt ansvar at disse får omsorg, skriver lokalpolitikerne i Oslo, Bergen og Stavanger i et felles opprop, melder Aftenposten. I dag har kommunene ansvar for omsorg, ettervern og lavterskeltilbud, mens staten har ansvar for metadonbehandling og avrusning. En statlig ansvarsmodell vil best kunne sikre narkotikaavhengige et helhetlig og tverrfaglig behandlingsløp, skriver utvalget, og foreslår at det opprettes statlige russentre. Storbyene mener forslaget strider mot hensynet til kommunalt selvstyre, og at det diskriminerer kommunens innbyggere fordi rusavhengige blir den eneste pasientgruppen som hentes ut av det kommunale ansvarsområdet. Storbyene peker også på at deres tilbud er godt i dag, men at det er hos staten det skorter. Her det lange køer for avrusning og behandling.
Les merHelse Sør-Øst får drepende kritikk av helseministeren
Fikk 50 millioner kroner for å hjelpe rusmisbrukere. Brukte over halvparten på noe annet. Helse Sør-Øst fikk i fjor en bevilgning på 50 millioner kroner for å hjelpe rusmisbrukere. Helseministeren refser styret i helseforetaket for å ha brukt over halvparten på noe annet. 30 millioner av den ekstraordinære bevilgningen på 50 millioner kroner ble brukt på kvinneklinikken på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Dette er fullstendig uakseptabelt, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en kommentar til NRK. Hun vil be styrets leder om en forklaring på hvorfor pengene i regjeringens tiltakspakke ikke er blitt benyttet til de formål regjeringen har bestemt. Rusmiddelbehandling er en prioritert oppgave. Da kan man ikke gjøre dette, sier helseministeren, som åpenbart var opprørt da NRK konfronterte henne med avsløringen av pengebruken. Også byråd for sosiale tjenester i Oslo, Anniken Hauglie, og direktør Lilleba Fauske i Rusmiddeletaten er opprørt over at Helse Sør-Øst har trosset regjeringens beslutning.
Les mer