Fortsatt store regionale forskjeller i LAR

Publisert i Fagrådet

Fortsatt store regionale forskjeller i LAR

Statusrapporten 2016 om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge viser store regionale forskjeller på en rekke områder til tross for at alle 19 helseforetak nå har desentralisert LAR-behandling og at det er utarbeidet felles retningslinjer.

Organiseringen i helseforetakene er ulik og gjennomsnittsalderen til pasientene fortsetter å øke. I 2016 var gjennomsnittsalderen 44,3 år.

Liten økning
Ved utgangen av 2016 var det 7554 personer i LAR-behandling i Norge, en nettoøkning på 109 siden utgangen av 2015. 30% av pasientene er kvinner. Det var 835 inntak i 2016 hvor 439 var nye og 342 var reinntak. Det var en såpass stor økning i antall nye at forfatterne åpner for at det er noe feilregistrering.

Mange velger selv å avslutte behandlingen
Det var 711 utskrivinger i 2016 hvor kun 10% var mot pasientens vilje. Hele 532 velger selv å avslutte behandlingen. Antall utskrivninger har vært noenlunde konstant de siste årene. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike helseforetakene hvor Region midt skriver ut 12% av dem som er i behandling mot Region nord 4%.

Antallet som noen gang har deltatt i LAR har nå passert 11400 personer. Det er til tross for over 700 utskrivninger god retensjon i behandlingen. Hele 90% står i behandling.

Dødsfall
Av de 711 utskrivningene var 108 dødsfall hvorav 25 var overdosedødsfall. Det er en lavere andel enn blant rusavhengige for øvrig og rapporten slår fast at LAR har en overdoseforebyggende effekt.

Ingen ventetid
Ved utgangen av 2016 var det kun 43 som ventet på LAR-behandling og ingen venter lenge. Men rapporten tar noe forbehold om at opplysningene er usikre.

Store regionale forskjeller
Statusrapporten viser store regionale forskjeller i organisering, utleveringsordninger, medikamentvalg, dosering, hvem som foreskriver LAR-medikamentet, forskriving av andre medikamenter, forankring av hovedansvaret for behandling, målsetting med behandling, ansvarsgrupper, bruk av rusmidler og brukertilfredshet. Forskjellene er svært store på enkelte områder. De store forskjellene er kanskje årsaken til at årets rapport har fått tittelen; Er kvalitetsforbedring nå viktigere enn kapasitetsutvikling?

Det ville være interessant å få vite hvorfor kun 2% av pasientene i Helse Stavanger og 3% av pasientene i Helse Bergen får sitt LAR-medikament av fastlegen, mens det i Drammen og Møre og Romsdal er 98% som får foreskrevet LAR-medikament av fastlegen.

Når det gjelder utleveringssted er det også store forskjeller. I Asker og Bærum får fire av fem og i Østfold tre av fire utlevering på apotek, mens det i Førde er en av fem og i Stavanger kun en av sju som får utlevering på apotek.

Hva er årsakene til at LAR tiltakene i Øst-regionene i stor grad benytter metadon, mens de i betydelig mindre grad bruker det i Vest-, Midt- og Nord-Norge? Noen helseforetak, Helse Midt, Helse Fonna og Helse Førde, skiller seg vesentlig ut med bruk av Suboxone som det hyppigste medikamentet. Der får nesten 6 av 10 dette medikamentet. Det er verdt å merke seg at pasientene i disse tre helseforetakene er mindre fornøyd enn gjennomsnittet. Det er i tråd med det Fagrådet hørte under vårt besøk i Wien nylig. Der fikk kun 1% av pasientene Suboxone og årsaken til det var at pasientene ikke ønsket det, sa Dr Hans Haltmayer ved Jedermayer Suchthilfe Wien.

Mindre bruk av ansvarsgrupper
Bruk av ansvarsgrupper er et virkemiddel for å sikre en helhetlig behandling. Rapporten forteller at andelen som har hatt ansvarsgruppe siste tre måneder er synkende. I 2016 var det halvparten av pasientene som har hatt ansvarsgruppe de siste tre månedene. Drammen skiller seg positivt ut ved 86% har hatt ansvarsgruppe siste tre måneder mens det i nabofylket Vestfold var 33%.

Slike store forskjeller som nevnt over er det også på andre områder. Er det slik det skal være? Er ulikhet et resultat av individuell tilnærming til pasientene? Eller er ulikhet et resultat av inngåtte rutiner på «at slik gjør vi det her»? Kan ulikheten være et resultat av kunnskapsbasert praksis eller heller det mer mot en type ideologi «dette tror vi på»? Det må være lov å spørre om de regionale forskjellene skal være så store i lys av at målsetningen med LAR-retningslinjen nettopp er å minske ulikhetene.

Les hele rapporten her

Oslo 16. juni 2017

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern