Færre pasienter i TSB

Publisert i Fagrådet

Færre pasienter i TSB

Aktivitetsdata for 1.tertial 2018 viser en nedgang i antall pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sammenlignet med samme periode i 2017. Nedgangen er ikke stor, 2,2%. Totalt fikk 23 562 pasienter hjelp i TSB 1.tertial.

Rapporten fra Helsedirektoratet viser en økning i antall utskrivninger og reduksjon i antall oppholdsdøgn. Det forteller at liggetiden på hvert opphold går noe ned. Dette er også i tråd med tilbakemeldinger fra en rekke institusjoner som melder om færre henvisninger og lavere belegg. Det er for tidlig å si om dette er tilfeldige variasjoner eller om det er en varig trend.

Fritt behandlingsvalg
130 pasienter benyttet seg av Fritt behandlingsvalg i TSB 1.tertial 2018. Det utgjorde 8379 døgn og der er den gjennomsnittlig liggetiden 64 døgn mot 43 døgn i landsgjennomsnittet for alle typer institusjon.

Dagbehandling
Antall pasienter i dagbehandling går med med 12,5%. Det er særlig Helse Vest og Helse Midt-Norge som bruker dagbehandling. Rapporten peker på at det kan være usikkerhet i registreringspraksis i dagbehandling kontra registrering i poliklinikk.

Nedgang i polikliniske kontakter
For første gang på mange tertial viser registreringen en nedgang i antall polikliniske kontakter. Det har også vært en nedgang innenfor psykisk helsevern. Dette til tross for at Innsatsstyrt finansiering ble innført på polikliniske kontakter i 2017.  Nedgangen er 2,3% og er omlag 4500 færre kontakter.

Færre henvisninger og lavere belegg
Mange institusjoner melder om færre henvisninger første halvår 2018 sammenlignet med første halvår 2017. Hva dette skyldes er det for tidlig å si noe om. Forklaringene er mest sannsynlig flere.

Det kan være at kommunene gir et bedre tilbud med bolig og oppfølging slik at akutte henvisninger reduseres. Videre kan et godt kommunalt tilbud redusere etterspørsel etter døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Det kan ha noe med finansiering av plassene og da særlig flyten mellom sykehusområdene. Innsatsstyrt finansiering, Magnussen-modellen og betaling for bruk av plasser i andre sykehusområder kan være en årsak til færre pasienter.

Tallene slik de fremkommer i rapporten kan ikke vise noe dreining fra døgn til poliklinikk.

Oslo 28. juni 2018

 

4 Kommentarer

  1. Nedgang kan og skyldes dreining i bruk av rusmidler ala økt kokainbruk – som når den blir problematisk ikke finnes spesifikk hjelp/behandlingstilbud til – samt at veien frem til døgnbehandlingtilbud blir feilstartet med poliklinisk behandling mot pasientenes ønsker og som da uteblir – eller dropper ut av behandling?

  2. Vi i Samarbeidsforum for norske kollektiver er redd det er en styrt utvikling og som er farlig for de private ideelle som ikke får nok henvisninger/pasienter. Dette håper jeg Fagrådet følger tett.

  3. Tenker som beskrevet i artikkelen at noe av forklaringen på nedgang i henvisninger TSB- døgn kan ha med at kommunale tilbud dekker opp en god del. Det være seg lavtetskel, akutte og ordinære/ varige tilbud på kommunalt nivå.

    Tenker også at behandling/ hjelp innenfor psykisk helsetjeneste både på kommunalt og spesialist tjeneste nivå kan være en forklaring på nedgang i henvisninger TSB-døgn.

    Når det gjelder færre polikliniske konsultasjoner kan noe av det skyldes innføring av egenandeler i TSB- poliklinikk. Og flere og bedre utbygd kommunale hjelpetiltak. Og endel frivillige/ brukerstyrte tiltak som A-larm o.l.

    Avbrudd/drop outs i døgn- tsb behandling kan foreksempel forklares med at endel søkes inn i TSB- døgninstitisjoner på feil grunnlag/ eller feil institusjoner.

    Som ansatt i poliklinisk TSB- vurderingsen kan man av og til merke press fra kommunen om å søke folk inn i døgn-TSB, i mangel av andre tilbud. Selv om den som søkes inn egentlig ikke er klar for TSB- døgn, men i behov av plass og bo.

    Også skjer det at endel søkes inn på « feil» behandlingsinstitusjon, da brukerens ønsker skal tas hensyn til ved innsøkning/ henvisning. Noen ganger samsvare ikke brukerene ønsket med faglige vurderinger, som kan føre til at den det gjelder ikke klarer å stå løpet ut.

  4. Det at mange institusjoner melder om færre henvisninger tror jeg også skyldes flere faktorer, og en jeg har merket meg er mer konsekvente trekk på ytelse (trygd og AAP). Dette har jeg som ansatt på en rusinstitusjon lagt merke til påvirker fremst drop-out, men jeg har begynt å mistenke at dette også kan være en av årsakene bak lavere belegg og færre henvisninger.

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies