Stoltenberg-utvalget: Rapport om narkotika - høring

Fagrådet ber om innspill slik at vi kan inkludere medlemmenes synspunkter i høringsuttalelsen. Fagrådet oppfordrer derfor til debatt på sidene. Høringsfrist er 7. januar 2011.

Rapporten er utarbeidet av et utvalg ledet av Thorvald Stoltenberg, og overlevert departementet 16.juni 2010. Høringen skjer i samråd med Justis- og politidepartementet. For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenbergutvalgets rapport og Opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen besluttet å framlegge en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i løpet av 2011. Oppfølgingen av høringen vil inngå som en del av forberedelsene til stortingsmeldingen.

Rapporten er tilgjengelig i elektronisk format på følgende link: Stoltenberg-utvalget: rapport om narkotika http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/Stoltenberg-utvalget-Rapport-om-narkotika.html?id=608661

 

Rita Nilsen, daglig leder stiftelsen Retretten, med formål s hjelp til videre hjelp, for tidligere rusmisbrukere, straffedømte og pårørende. Vi har et rusfritt værested i Oslo sentrum hvor de kan komme uten timeavtale, det er gratis og vi fører ingen journalføring. Vi har åpent 6 dager i uken, alle daget uten lørdag. Fram til i dag har vi hatt 4800 reg. besøk. Ca 2200 samtaler i Oslo fengsel. Dere er klare på at dette er en rapport om narkotika og ikke rettet mot alkohol og piller, men jeg håper dere kan komme med en der også. Det er tross alt de rusmidlene som skaper størst problemer i samfunnet vårt. Men nå skal vi altså snakke om narkotika. Denne rapporten sier veldig mye bra, men dessverre svært lite nytt, som er av den oppbyggelige karakter for den enkelte og samfunnet for øvrig, slik jeg ser det. Den snakker om en helhetlig tilnærming/behandling, forebygging, forskning, pårørende, tvang, avvikling av egenandel, tannhelse, LAR, straffereaksjoner og gjennomføring av straff, men forslagene kan virker som de ikke er tilpasset den virkelige hverdagen til en som går under betegnelsen narkoman. Vet ikke om dette har en sammenheng med at det ikke har vært med brukerrepresentanter i arbeidsgruppa? Jeg velger å ikke kommentere hvert av de 22 forslagene for dette kan man i grunnen lese i opptrappingsplanen for rusfeltet, st.mld. 37, straff som virker og St.meld 47, Samhandlingreformen, men jeg vil si noe generelt om rusfeltet oppfølging av personer som har vært i behandling, eller skal inn i behandling, samt kriminalomsorgen slik jeg opplever den siden det er her som jeg arbeider mest til daglig. Jeg vil si litt raskt hvordan jeg opplever hele rapporten. Dette er en rapport kun for de mest utslåtte- for å gi et bilde på hva jeg mener om de mest utslåtte, så er det dem vi får se i media som hentes ut fra ”Plata” for å skape god dramaturgi i oppslagene. Jeg synes at oppbyggingen av Mottaks og oppfølgingsentrene (MO-sentrene) understreker dette. Nesten alle forslagene, slik jeg ser det, linkes inntil Mo-sentrene. Der skal utredningen, behandling, langsiktig oppfølgingen være, samt LAR, tannbeh, lege, legevakt, ungdomsteam, pårørende. Dette ser fint ut på papiret, men vil ikke fungere i det virkelig liv for majoriteten av narkomane. Disse står nemlig ikke på plata, de er ute i arbeid og jeg tror ikke de vil føle det særlig komfertablet med å komme til et slikt senter ei heller ta med seg sine nære ned på et slikt sted. Vi har hatt pårørende fra 4 uker og opp til 89 år, og ser dere for dere at disse og dem i mellom der skal komme på en slikt senter? Forebygging En annen ting jeg også tror blir problematisk med et slikt Mo-senter som er skissert her og det ligger til det forebyggende perspektivet som også nevnes i denne rapporten. Et sted hvor aktive rusmisbrukere oppholder seg genererer også en del kriminalitet som bla. kjøp og slag av narkotika, men også annen kriminalitet og blir derfor også ofte et rekrutteringssted, og i denne rapporten foreslår de i tillegg stedet også skal være et sted for ungdom i risikosonen, om jeg har forstått det rett. Rus vs rusfrihet Det er heller ikke noen god ide å blande aktive misbrukere og de som er klare for oppfølging/ettervern sammen, og siden dere både skal ha alt fra utredning og til langvaring oppfølging her så vil dette kræsje om målet for behandling er rusfrihet. Nå ser jeg ikke at det står at rusfrihet er målet noen sted, jeg hører heller aldri det nevnt i til alle dem jobber for å få til mer og flere behandlingsplasser, så man bør kanskje avklare målet først? Men i mitt hode, som tidligere rusmisbruker, så tar jeg det forgitt at det er rusfrihet som er målet med behandling og slik jeg kjenner feltet jeg jobber i, så vil noe opplegget som skrives i rapporten bli feil for dem som vil bli rusfri. Før og etter behandling Man må arbeide for en lenger oppføling i avgiftingen. Nå er det alt fra 48 timer til 10- 30 dager. Det er altfor kort tid. Vi vet at både amfetamin og heroinbrukere blander narkotikan med tabletter og tablett-abstinensene kommer gjerne ikke før det har gått opp mot 10 – 30 dager. Hvordan medisinerene regner ut hvor lang tid det tar før abstinensene slår til og er over, vet jeg ikke, men for de som sliter kjennes det ut som om man får en ny runde etter de nevnte antall dager. Det å tro at man skal kunne holde seg rusfri ved å bli sluppet ut i den hverdagen man kom inn fra – igjen så tar jeg det forgitt at man har som mål at pasienten skal bli rusfri - er å tro på julenissen. Rusfrihet er også noe man tross alt krever at pasienten må være før man går i gang med utreding for bla. for å finne ut hvilken behandling pasienten ”trenger”, og spesielt der hvor personen skal medisineres. Vi har folk nede i Retretten som ikke får Rithalinen sin fordi de ikke klarer å holde seg unna hasj- altså klarer ikke å avlevere en ren urinprøve. Personen bor hjemme, jobber på en atføringsbedrift hvor mange ruser seg, den har ikke et rusfritt nettverk og er høyt og lavt fra morgen til kveld, Ventetid Ventetiden inntil behandling kunne vært benyttet til å forberede pasienten til behandling slik at de kunne fått max ut av den. Som aktiv rusmisbruker kom jeg selv rett fra rusa og inn i en krevende terapi og var der i 3 mnd. Det eneste jeg hadde fått med meg derfra var at jeg hadde vært fysisk borte fra rusmidler i 3 mnd. Og kunne derfor ta noen bedre valg for dagen i dag, men hva behandlingen gikk ut på hadde jeg ikke forstått stort av. Derfor måtte jeg inn igjen en runde til, fordi jeg holdt på å sprekke, og den gangen fikk jeg med meg innholdet og jeg står rusfri ennå. Ettervern Jeg tror rusfeltet har skreket på det manglende ettervernet/oppfølging de siste 20 åra, men det er så få, at jeg ikke vet om flere enn Trassopp og Arken her i Oslo som kan vise til et strukturert oppfølgingsprogram for rusavhengige som kommer ut av behandling. Når vi vet at mennesker med ruslidelser sliter med sammensatte problemer så er det jo helt vilt at man drar en ruspasient igjennom en behandling, og til tider kan den oppleves som fryktelig tøff - man pøser inn flere 10-tallstusen, men ingen oppfølging. Oslo alene bruker 1 milliard på rus alene og jeg vet ikke hvor mye de føler at de får igjen for dette. Dette vitner også om uvitenhet om hva faktisk en ruslidelse er. WHO kaller det for et syndrom fordi det er sammensatt av flere symptom. Og alle må taes med om det skal bli et godt resultat. Det snakkes om helhetlig behandling overalt, også her i rapporten, men utfra hvordan en rusmisbruker blir behandlet så vitner det om manglende innsikt og definisjon på hva man legger i dette begrepet, slik jeg ser det. Men så til straffereaksjoner og gjennomføring av straff. Jeg liker Portugal-modellen i forslag 4. der hvor man oppretter nemder for rusmisbrukeren blir tatt for besittelse av narkotika til eget bruk . Hvor de slipper påtale og straffeforfølgelse dersom de følger et foreslåtte program. Jeg tror også dette kan få en mer forebyggende effekt. I følge tall fra Actis så er det ca 200 som settes inn i fengsler for korte dommer inntil noen mnd., men det er 4000 som får forenklede forelegg, men står helt uten noen oppfølging, hvert år. Så et program for disse som blitt tatt med doser til eget forbruk vil med dette bli fulgt opp bedre enn i dag. Tilbake til forebyggingstanken Men nå vet vi at vi får yngre og yngre, helt ned mot den kriminelle lavaldre på 15 år som settes inn for grov vold primært i kombinasjon med rusmiddelinntak. Flere av de under 18 år velger faktisk fengsel fremfor rusinstitusjon eller barnevern. For dem oppleves det som mindre stress å settes inn. Dette er barn man vet vokser opp i risikohjem, enten pga. rus og kriminalitet eller psykisk syke foreldre , som enten har vært utsatt for overgrep eller kommer med ulike traumeopplevelser fra eget hjemland. Her nytter det ikke bare å gå inn med forebygingsperspektivet, men der må man gjøre som et team i NY- gå inn i familien på et veldig tidlig tidspunkt med et perspektiv om skaderedusering. Ikke den skaderedusering som nevnes her i rapporten, men skaderedusering i forhold til psykiske, mentale og atferdsmessige lidelser vi vet kan følge barn som har dysfunksjonelle oppvekstvilkår Så en liten oppsummering fra min side. Noen nyhet kom de ikke med, bortsett fra forslaget om at sprøyterommet skulle ha litt flere funksjoner og Heroinassistert behandlig, det som skal finnes på Mo-sentrene finnes jo alt, men ikke samlet, noe som er bra . Jeg synes i grunnen ikke at forslagene henger helt i hop med de behov som de fleste narkomane på feltet trenger, det er altfor mye lavterskel og skadereduserende program og ingen klare forslag om rusfrihet som mål. Dette ble en rapport, som jeg sa innledningsvis, for minoriteten av narkomane. Forlaget om alternative straffereaksjoner for de som er i besittelse av narkotika, var godt. Helt til sist vil jeg oppfordre dere til å bli tøffere og satse på annet en lavterskel og skadereduserende tiltak. Norge må også bli tøffere med hva vi skal tillate skje for åpen scene. Vi må huske at vi har forpliktet oss igjennom FNs barnekonvensjon fra 1989, art. 33 ” Partene skal treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige, administrative, sosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte barnet mot ulovelig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik disse er definert i de relevante internasjonale traktater, og for å hindre at barn blir brukt i ulovelig produksjon og handle med slike stoffer” Hvordan ser dere egentlig på hvordan vi jobber for å innfri denne, med tanke på hva barna våres eksponeres for bla. på vei til og fra tog og buss her i Oslo?
Rita Nilsen, Retretten 07.10.10
Jeg har stor respekt for Rita Nilsen og det arbeidet hun utfører i rusfeltet. Jeg vil kun kommentere dette med MO-senter: Det er forståelig at en kan være skeptisk til nye forslag særlig når en vet at det hele kan bli luftslott om ikke tilstrekkelig med økonomiske midler tilføres fra Staten. Ja -det kan være fare for at aktive narkomane på et MO-senter kan drive med kjøp/salg av stoff. Samtidig vet vi at dette foregår i stor stil på andre steder likevel. Jeg håper vi kan få MO-senter som kan gi et tilbud til både brukere av alle former for rusmidler og deres pårørende. Rusfrihet må være målet og det må jobbes for at MO-sentrene kan ivareta behovet for trygghet for alle parter. Her må målsetting være ivaretakelse,avrusing, kartlegging, omsorg, behandling og ettervern. Jeg er helt enig med Rita Nilsen om at oppfølging etter behandling er viktig. Det må være en målsetting at en ikke blir opptatt av diagnoser, men ser hele mennesket, ikke avvise mennesker med både psykiske vansker og rusproblemer. Dette fordrer raushet og kompetanse fra medarbeiderne. Jeg ser det som meget viktig at omgivelser også innviteres inn i planleggingsfasen og i evalueringsmøter eterpå for å hindre at det blir for stor motstand mot etablering. Uhyre viktig at rusproblemer blir akseptert som et helseproblem og at det ikke er tabubelagt å snakke om rus. Det er en utfordring at det ikke blir for store avstander mellom den enkeltes bosted og MO-sentrene. Norge er et lite, men langstrakt land og etablering av MO-senter kan i enkelte fylker bli utfordrende både mht plassering og å ha nok kompetent personale. Dette må likevel ikke være til hinder for å sette igang. Det er dessverre for lange ventetider og for liten fleksibilitet mht å hjelpe de som sliter med både rus og psykiske problem. Jeg er også enig med Rita Nilsen mht at alkohol er et større samfunnsproblem enn narkotika. Det kan ikke være meningen at en skal skille på hvilket tilbud brukere skal ha ut fra hvilket rusmiddel de ruser seg på. Hovedsaken må være riktig hjelp til riktig tid. Bengt Thaen, NAV-Larvik. Har erfaring med å jobbe med rusavhengige i mange år.
Bengt Thaen 26.11.10
Her kan man lese Actis sitt høringssvar i anledning Stoltenbergutvalgets rapport: http://www.actis.no/no/nyhetsarkiv/Actis+h%C3%B8ringssvar+om+Stoltenbergutvalgets+rapport.9UFRHK1g.ips
Anne-Karin Kolstad 28.01.11

Kommentar

Namn

Egnet bolig og helse til rusmiddelavhengige - i skyggen av Samhandlingsreformen

Nasjonalt Ruspolitisk seminar 11. mai 2012

Program se her
Presentasjoner se her
mai 2012
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31