Rusfaglig arbeid rommer alt fra forebyggende arbeid, skadereduserende lavterskel tiltak, oppsøkende virksomhet og ambulante team til poliklinisk utredning og behandling, døgninstitusjoner, legemiddelassistert rehabilitering, ettervernstiltak og sysselsettingsarbeid, samt samarbeidende og overlappende instanser som sosialtjeneste, kriminalomsorg og fastleger. Man finner spesialiserte tilbud for mennesker med dobbeldiagnose, tjenester for de yngste og tiltak med kjønnsspesifikk tilnærming.

Det helhetlige apparatet kan betegnes som en tiltakslinje, der den rusavhengige beveger seg fra skadereduksjon til behandling og tilbake, gjentatte ganger. Nettopp derfor er tiltakslinjen i helhet nødvendig og tilbudene er supplement til hverandre. Derfor må også vi som jobber i rusfeltet ha interesse for feltet som helhet; fordi våre brukere, klienter, pasienter og beboere, kontinuerlig beveger seg på denne linjen og benytter hele spekteret av tiltak. Vi jobber med de samme menneskene, på ulike stadier, med felles mål om å yte best mulig hjelp.

Sprøyterom er et skadereduserende tiltak for mennesker i aktiv rus, og et supplement til det øvrige tjenestetilbudet. Det er ikke en motsetning å tilby målgruppen både sprøyterom og 2 års behandling på døgninstitusjon. Det er heller ikke en motsetning mellom å være bruker av Sprøyterommet og å ønske å bli rusfri. Ethvert ønske om rusfrihet har utgangspunkt i aktiv rus. Det er også derfor Sprøyterommet i Oslo bistår mange av sine brukere med henvisning til avgiftning, døgnbehandling og formidling til LAR.

 

Erfaringer og kompetanseutvikling.
Da Sprøyterommet i Oslo åpnet i februar 2005, hadde man kun erfaringer fra utlandet å se til. Man koblet utenlandske erfaringer sammen med et eksisterende nasjonalt fagfelt og kunnskap om målgruppen, og startet opp med dette som et godt utgangspunkt. SIRUS – rapporten som evaluerer de to første driftsårene, bekrefter at fagutvikling medfører sine utfordringer, uavhengig av årelange vurderinger før oppstart. Sprøyterommet har hatt sin andel barnesykdommer, og dette viser evalueringen.

I juli 2007 flyttet Sprøyterommet til nye egnede lokaler, som la til rette for faglig utvikling av tjenesten, og som ikke minst hadde kapasitet slik at behovet kunne synliggjøres.

Sprøyterommet fremstår i dag som et veldrevet tiltak med sterk faglig profil. Personalet har spisskompetanse på drift av sprøyterom, som de eneste i landet. Det innebærer kunnskap om effekten av rusmidler, om toleransenivå og om effekten av å blande ulike rusmidler. I teorien, og praksis for den enkelte. Det innebærer kompetanse på hygieniske prinsipper og forebyggende tiltak i forbindelse med injeksjon, samt å veilede i injeksjonsteknikk. Personalet er kompetente og trente på å håndtere overdoser. Hver overdose er unik, samtidig som den håndteres etter nøye utarbeidede retningslinjer. Sprøyterommets helsefaglig ansatte har kompetanse på medisinsk behandling av skader og sykdom som følge av et liv i aktiv rus. Videre har de ansatte god kjennskap til tiltaksapparatet forøvrig og formidler kontakt med dette i stor grad. Ved Sprøyterommet er man oppdatert på gate - kunnskap: bevegelser i rusmiljøet, tilgangen på heroin, styrken på den heroinen som er tilgjengelig og relasjoner mellom brukere.

Personalet er bevisste på hvordan brukerne bør møtes for å best ivareta en rolig atmosfære og forebygge konfliktsituasjoner. Eksempelvis korrigeres eller grensesettes det i minst mulig grad på injeksjonsrommet, da dette i enkelte tilfeller ville utgjøre en risikosituasjon. I stedet følges brukeren opp med samtale ved neste besøk.

Sprøyterommet er preget av god stemning og hyggelig tone. Dette handler om mer enn at tiltaket er frivillig og at rus er målet; det handler om at det i liten grad stilles formelle krav, om lave terskler og et personal som kan romme. Dette gjør at også brukere som er psykisk svært dårlige, kan benytte tiltaket og erfaringsmessig fungere godt. Utagering, vold eller trusler om vold finner sjelden eller aldri sted.

Sprøyterommet yter en ønsket tjeneste ovenfor målgruppen, og ved det møtes den enkelte på en serviceinnstilt måte, som minner om de positive aspektene man finner i kunde /serviceyter - relasjoner. At møtet mellom bruker og ansatt på Sprøyterommet er preget av respekt og likeverd, bekreftes til stadighet av besøkende og hospitanter på Sprøyterommet. Eksternt besøk prioriteres, som et viktig bidrag i vår egen bevisstgjøring og kritiske tenkning i forhold til den tjenesten som ytes.

Et helse- og sosialfaglig tilbud.
Sprøyterommet skal gi helse- og sosialfaglig bistand og måles på dette. Det nevnes imidlertid aldri at Sprøyterommet skal utøve miljøarbeid. Dette gjøres i 100 % av besøkene. Ved siden av tilbudet om injisering av heroin, er miljøarbeid en stor del av det arbeidet som nedlegges hver dag. Dette arbeidet er også noe av det brukerne uttrykker at de setter størst pris på. Sprøyterommet fungerer som en sosial arena for mange av våre brukere. Mange tiltak tilbyr sosiale arenaer tilbys av flere, men motivasjonen for å benytte Sprøyterommet styres av behovet for dagens rus og dette gjør at folk kommer. Alternativet vil for mange bli isolasjon.

På Sprøyterommet møter man mennesket i rus, som i seg selv er et ekskluderingskriterium mange steder. Det er merkelig nok fortsatt slik i rusfeltet, at man har høy terskel for hva som tolereres av rus og i hvilken grad man mener at det er mulig å samarbeide med en ruset person. Sprøyterommet gjør nettopp det. Ikke bare møter vi og samarbeider med et menneske i rus, men vi møter mange samtidig og samarbeider med dem alle, i ruset tilstand.

På Sprøyterommet kan en heroinavhengig være sitt fullstendige jeg slik jeget er her og nå, inkludert den siden som ellers er knyttet til skam og tabu. Personalet ved Sprøyterommet håndterer den rusavhengiges mer eller mindre fornuftige valg, deres destruktivitet og til tider ukritiske holdning til livet og rusen. At negativ utvikling blir lagt merke til og fortløpende observert, kan for enkelte være svært viktig og den eneste måten å uttrykke et hjelpebehov på. Resultatet av dette er ofte bekymringsmelding til sosialtjenesten om brukerens eskalerende negative situasjon.

Som tidligere nevnt er sprøyterom ett tilbud på en lang tiltakslinje. I perioder der sprøyterom er et aktuelt alternativ, er livet generelt ofte lite attraktivt. Den helhetlige situasjonen er preget av usikkerhet, uforutsigbarhet, frustrasjon, dårlig helse, ustabile boforhold, sviktende sosialt nettverk, problematisk økonomi, som samlet bidrar til at normer i det ”normale livet” er vanskelig å følge opp. I denne situasjonen er det mye som skal til før man syr puter under armene på et menneske og før kontakt med hjelpeapparatet ikke er av verdi. Skadereduksjon har sin funksjon ved å minske den totale belastningen et liv i rus medfører, også med sikte på at det skal være mulig å komme seg ut av et aktivt misbruk. På denne måten er sprøyterom og skadereduksjonstenkning vesentlig på veien mot behandling og en eventuell rusfri tilværelse.

Det må understrekes at det aldri er et mål at den enkelte skal være stabil bruker av skadereduserende tiltak; fordi den rusavhengige nettopp skal kunne bevege seg på tiltakslinjen. Det understrekes også at skadereduserende tiltak skal være lett tilgjengelig dersom behovet igjen oppstår, slik vi vet at det ofte gjør. I dette perspektivet er tall og statistikk igjen av liten verdi.

Fagutvikling på rusfeltet.
Nært opptil 4 år med sprøyteromsdrift har bidratt til fagutvikling på rusfeltet. Sprøyterom er innarbeidet som en del av det apparatet Norge; dog foreløpig kun Oslo, har valgt å tilby rusavhengige. Sprøyterommet i Oslo har utviklet sine tjenester til å være et godt helse- , sosial-  og rusfaglig tilbud, og har ved det etablert sin posisjon på tiltakslinjen, som skadereduserende tiltak og som et supplement til øvrige tjenester for gruppen. Det er et skritt i riktig retning at Stortinget nå ønsker å gjøre sprøyteromsloven permanent, og ved det åpne for at alle kommuner kan etablere sprøyterom. Det bør i denne sammenhengen være i nasjonal interesse og et nasjonalt ansvar at kompetansen på Sprøyterommet i Oslo ivaretas. Kompetansen må beholdes i praksis, gjennom at driften videreføres, og teoretisk gjennom dokumentasjon av det utviklingsarbeidet og de resultater vi i dag kan vise til. Forutsetningen for at dette skal skje, er at debatten om sprøyterom får et kvalitativt innhold. Det må et fagfelt under utvikling kunne forvente å sørge for.

 

Sirus-rapport, evaluering av prøveordning med sprøyterom, se her...

 

Høringsnotat, forslag til endring i lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven), og forskrift om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning), se her...