Regjeringen inviterer til "Konsensuskonferanse om heroinassistert rehabilitering"

På Fagrådets konferanse "Ute på høring" 16. mars informerte statssekretær Tord Dale under sin innledning om Stoltenbergutvalgets rapport og veien videre at regjeringen hadde besluttet å gjennomføre/invitere til en bred "Konsensuskonferanse om heroinassistert behandling" i løpet av våren. Liknende konsensuskonferanser har

tidligere vært gjennomført bl.a. i 1991/92 før oppstart av prosjektet med utprøving av metadon-behandling; forløperen til Legemiddelassistert rehabilitering og i forbindelse med utarbeiding av Stortingsmeldingen " Tiltak for rusmiddelbrukere 1992 - 1993". Konsensuskonferansen vil ha betydning for Stortingsmeldingen om som det ble opplyst av statssekretær Tord Dale at skulle være ferdig innen utgangen av 2011.

Dette er ikke behandling. Det blir som å gi en spilleavhengig 100 000,- i måneden å spille for, eller gi en pyroman en bensinkanne og fyrstikker. Hvilke etiske tanker ligger bak dette? Hva er dette for et menneskesyn? Når skal alkoholikerne få egne drikkerom med sykepleiere som serverer en sterk drink 4 - 5 ganger daglig? Som tidligere narkoman blir jeg oppriktig lei meg over at ingen lenger ønsker å hjelpe, men istedet svikte og dope folk ned. Rusmisbruk er symptom på andre bakenforliggende problemer. Disse problemene kan ikke løses med mer av det samme. Å gi mennesker gratis heroin 3 - 4 ganger daglig på statens regning er helt perverst. Det ligger i mine øyne et sykt menneskesyn bak dette. Det er ikke respekt å behandle folk på denne måten. Dette er å gi opp personer som med riktig hjelp kan fungere på lik linje med alle andre og er i mine øyne helt forkastelig. En politikk skapt av de samme menneskene som tror man kan løse et gjeldsproblem med et tredje lån. Hilsen eksmisbruker: olav Dybdahl 28.03.11
Hei Det er ikke enten eller med noe som helst innen rusomsorg. Det er fristende å hevde at metadon prosjektet er misslykket. Det er fristende å si at hele den ruspolitiske tankegangen er misslykket. Det er fristende å si at det generelt er stor mangel på kunnskap om rusavhegighet. Viktig er at vi tørr å tenke nye tanker omkring dette. Hadde vi hatt den fulle sannhet, og løsning på hvordan vi skal hjelpe den rusavhengige, ville verden kommet til oss. Rusfeltet er et mangefasetert fagomeråde som krever en innsikt på mange plan. Ingen tanke for liten, stor elller dum i veien mot å gi rusavhengige verdigheten tilbake. Hilsen fra exmissbruker, sosionom/ruskonsulent: Johnny Fjeldstad 03.04.11
Hei, Jeg tenker at det til syvende og sist handler om menneskesyn og det og ta et moralsk standpunkt. Ruspolitikken i Norge er jo som alt annet påvirket av trendene i tiden og har i mange år svingt mellom det medisinske og det humanistiske ståstedet og nå tilbake til det medisinske hvor rusmisbrukeren nå er underlagt spesialisthelsetjenesten med pasientrettigheter. Er rusmisbruk en sykdom eller er det et symptom på noe bakenforliggende hos rusmisbrukern? Hvis man definerer rusmisbruk som en sykdom, er det jo en konsekvens av denne tenkningen at man bruker legemidler, dvs opiater i dette tilfelle i en medisinsk behandling av rusmisbrukeren. Man gir altså opiater til en opiatavhengig og kaller dette behandling! Det er for meg helt ulogisk! Mer av det samme er ingen behandling og man kan ikke kalle en som går på metadon eller subutex rusfri uansett hvor godt man prøver på det, så er man pr. definisjon IKKE RUSFRI når man jevnlig tilfører kroppen opiater daglig i store doser. Jeg mener også at dette er et determenistisk menneskesyn dvs. at man tenker at rusmisbrukeren ikke klarer å slutte med opiater og er dømt til å bruke dette for resten av livet. I grunn en stor seier for de store legemiddelselskapene som får mange og livslange kunder og håver inn store summer! Men ingen seier for mennesker med rusmisbruk! Heroin til heroinavhengige synes jeg er helt forkastelig og vitner om et menneskesyn hvor man ser ned på menneske og deres muligheter til forandring. Man gir altså opp mennesker. Jeg registrerer jo også at de samme argumentene man i sin tid brukte som forsvar for å introdusere Lar programmet i Norge for 20 år siden, blir børstet støv av og brukt om igjen nå i debatten om heroinassistert behandling. Og vi har jo alle sett hvordan det har gått med Lar, som opprinnelig var ment for den hardest belastede gruppen, men som nå stadig lemper på grensene sine og nå gis til stadig yngre og yngre personer med kort rushistorikk bak seg. Har til og med hørt om amfetaminmisbrukere som har fått tildelt metadon, uten noen gang å ha vært opiatavhengig. Helt sinnsykt, man skaper altså en ny og mye værre avhengighet enn man har hatt. Det å innføre heroinassistert behandling når man enda ikke har fått skikk på Lar synes jeg er uforsvarlig og lite smart. Jeg synes utviklingen som har foregått innenfor rusfeltet i Norge er skremmende og i værste fall skadelig. Bokstaven R i Lar virker det som om har blitt helt borte og man deler ut metadon og subutex til stadig flere mnnesker (over 6.000 i skrivende stund og man tror tallet vil komme over 10.000 mennesker om bare 2 år). Man fratar mange mennekser muligheten til å prøve en helt rusfri behandling hvor de virkelig blir rusfrie, fordi de blir tilbudt Lar uten i det hele tatt å ha prøvd alternativer. Da jeg oppsøkte hjelpeapparatet for å få hjelp pga rusmisbruk syntes jeg jo det hørtes forlokkende ut å få dop av staten, slik at jeg slapp alle de konsekvensene som følger med når man hele tiden må stresse etter penger til dop. Jeg tror nok ikke den tanken er så uvanlig blant aktive rusmisbrukere som alltid ser etter den letteste og mest behagelige løsningen på sitt problem. Heldigvs var jeg så heldig at jeg møtte en ruskonsulent som var lite positiv til metadon behandling og anbefalte at jeg prøvde et rusfritt behandlingsopplegg hun hadde stor tro på (mitt 3. i rekken), selv om jeg kvalifiserte til å få metadon. Det er jeg evig takknemlig for, jeg har nå vært rusfri i 11 år, tatt høgskoleutdanning med rusvidereutdanning, jobber som miljøterapeut ved en barnevernsinstitusjon og lever et godt liv. Jeg vet at livet mitt ikke hadd vært i nærheten av å være så bra hvis jeg hadde valgt Lar behandling. Hilsen fra eks.misbrker, barnevernspedagog med tilleggsutdanning innefor rusfeltt, miljøterapeut på barnevernsinstitusjon: Anne Karin Øygad 14.04.11