Kommentar vedr. Stoltenbergutvalget - rådspørring - bedre hjelp til rusavhengige

6. mars oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan rusavhengige kan få bedre hjelp og hvordan hjelpetilbudene kan bli bedre. Målet er bedre helse, sosial inkludering, økt livsmestring og opplevelse av menneskeverd. Utvalget ledes av Thorvald Stoltenberg.

Utvalget er opptatt av å få synspunkter og råd fra både brukere, pårørende og andre berørte i tillegg til behandlingsmiljøer, etater, forskningsmiljøer, organisasjoner m.fl. Utvalget er avhengig av tilgang på mest mulig kunnskap, erfaringer og meninger. Vi ber om innspill til følgende spørsmål:

Hva kjennetegner de mest hjelpetrengende rusavhengige?

Hva er de viktigste årsakene til at enkelte rusavhengige ikke greier å nyttiggjøre seg de eksisterende hjelpetilbudene?

Hva er de to største utfordringene knyttet til dagens kommunale tjenestetilbud til rusavhengige?

En rusavhengig har ofte behov for mange forskjellige tjenester. Hva kan helt konkret gjøres for at rusavhengige skal oppleve et sammenhengende og godt tilbud?

Det finnes i dag mange ulike typer behandlings- og rehabiliteringstilbud. Hva kjennetegner et godt hjelpetilbud?

Trenger vi primært flere døgnplasser innen rusbehandling eller et bedre poliklinisk tilbud?

Bør det åpnes for større bruk av tvang i rusomsorgen?

Har du andre innspill til utvalget?

Utvalget er i en tidlig fase av sitt arbeid. Basert på de svar vi mottar vil utvalget vurdere både høringer og møter med ulike organisasjoner og grupperinger, og vi vil i så fall komme tilbake til dette. Det kan også bli aktuelt å komme tilbake med flere spørsmål.

Vennlig hilsen

Thorvald Stoltenberg

utvalgsleder

U.t har sitt virke innenfor det største rusproblemet som er alkohol. Umiddelbare tanker om rusfeltet er at vi ikke kan få den helsemessige gevinsten av behandling uten beste mulige avrusning. Problemstillingen dreier seg også om at vi blander "hjelpetilbud" og omsorg med behandlingstiltak innenfor helsefaglige standarder. Behandlingen av et "dopet nervesystem" er primært en avgiftning. Hjelpetiltak og kommunale tjenestetilbud er innenfor individuelle planer gode redskaper når pasienten er i en tilstand som gjør dette mulig. Døgnbehandling har vært dominerende tanke ,men er ikke beste tilbudet til alle.: Tom Vøyvik 24.08.09
Det er vanskelig å skille ut en gruppe som er mer hjelpetrengende enn andre. De tyngste narkomane og alkoholavhengige er preget av et stort hjelpebehov. Men hvis innsatsen konsentreres om disse gruppene, vil man lett prioritere ned grupper som er kommet kortere i karrieren og kanskje har et større bedringspotensiale. Enkelte klarer ikke utnytte de eksisterende hjelpetilbud forde disse ikke er optimalt tilpasset brukeren. Mange tilbud krever en viss funksjon, f.eks. evne til å møte opp til rett tid og betale for seg. Helsevesenet er tilpasset rasjonelle pasienter - de som ser sitt behandlingsbehov og som er i stand til å planlegge fra dag til dag. Et av særtrekkene til ruspasientene er at de nettopp ikke klarer dette. Ruspoliklinikken forventer at NAV skal sørge for at pasienten kommer til behandling. Men NAV driver også i liten grad oppsøkende tjeneste. I takstsystemene for leger og psykologer er det ingen godtjørelse når pasienten ikke kommer. Det er ulønnsomt å oppsøke pasienten i hjemmet. Kommunens utfordring er at den fremdeles har for stor avstand til pasienten. Den setter noen av de samme kravene som spesialisthelsetjenesten. Det er Bymisjonen og andre frivillige som har gatekontakt. Hvis tilbudet skal bli sammenhengende, må det være organisatorisk samhørighet mellom første- og annenlinjetjensten. De samme behandlere kan ha kontroll på poliklinikk og innleggelse. Et godt hjelpetilbud er i stand til å gjøre en individuell vurdering av enkelpasienten og tilpasse tilbudet. Ikke alle tilbud skal drive med alt, men det må være noen som vet hvilket tilbud som egner seg for den aktuelle pasienten. Det er viktigere med en sammenhengende tjeneste enn med flere døgntilbud. Samtidig er det fremdeles for få døgnplasser i rusfeltet. Det er dessverre mye som må gjøres for å bedre kvaliteten på døgnplassene og derved antagelig kunne øke rotasjonshastigheten. (Langvarige innleggelser kan komme til å invalidisere pasienten.) Nåværende tvangsbestemmelser etter Lov om sosiale tjenester er rigide og tungrodde. Avgjørelsen om tvang sitter i en nemnd som ikke har kontakt med behandlingsinstitusjonen. Pasienten kommer til institusjonen som en "uåpnet pakke." Det har ikke skjedd noe forvern. Ofte har ikke NAV tatt den nødvendige prosessen og gjort tvangen begripelig overfor pasienten. Så blir oppholdet preget av stanging. Tvangsmidlene er kun en låst dør. Hvis paisenten truer alvorlig, blir vedkommende låst ut. Etter min oppfatning bør tvangen være mer i tråd med den som administreres i Psykiatriloven: Innleggende lege forestår innleggelsen og den faglig ansvarlige i institusjonen vedtar tvangen. Før det lages endringer i tvang, bør man fullføre forskningen som gjøres ved Sørlandet sykehus. Slik det ser ut nå, er det mer NAV-medarbeidernes personlighet som definerer behovet for tvang - ikke pasientens tilstand. Utvalget bør se på hvorfor LAR-tilbudene er såvidt lite tilgjengelige og tungrodde å få i gang. Oppstart av LAR bør ligge på spesialistnivå, men mange allmennleger starter en uforsvarlig midlertidig substitusjon i påvente av papirmølla til LAR. (Dårlig regulert utlevering og dårlig overvåking) Ofte er det kommunenes tilbud som ikke er på plass (fastlege, utleverings- og urinprøvested).: Svein Dittmann 31.08.09
Innledningsvis ønsker jeg å presentere min bakgrunn fra rusbehandling/rusomsorg. Jeg er virksomhetsleder for en spesialisert behandlingsinstitusjon for rusavhengige i Sør-Trøndelag, Rissa kommune. BUE-stiftelsen har drevet rusbehandling i over 20 år og har pr. i dag driftsavtale med Helse Nord HF. Vi har pr. i dag flest pasienter fra regionene Nord og Midt-Norge. Jeg har selv jobbet her i 10 år og har også 3-4 års erfaring fra feltet før jeg begynte her i BUE-stiftelsen. Spørsmål 1. Det kan være vanskelig å svare på spørsmål 1 da problematikken er svært sammensatt og krever et sammensatt behandlingsopplegg. Vår målgruppe er tunge rusavhengige med avhengighet til flere stoffer, fortrinnsvis illegale stoffer, men også piller og alkohol. Selv registrerer vi at det er økning i antall pasienter med blandingsmisbruk. Et kjennetegn er langvarig bruk som ofte har startet i svært ung alder. (Alderen i vår målgruppe er i all hovedsak mellom 25 - 35 år.)De fleste har sammensatt problematikk, både somatiske lidelser, psykiske lidelser (ofte uløst av rusbruk) og tung avhengighet. De har ofte ruset vekk ungdomstiden og utviklet sosiale problemer og atferdsproblemer. Med andre ord en gruppe mennesker som ofte har behov for et lengre behandlingsforløp. Spørsmål 2. De viktigste årsakene til at enkelte rusavhengige ikke greier å nyttiggjøre seg eksisterende behandlingstilbud er flere. - Blant annet at pasienten ikke blir "matchet" med riktig behandlingstilbud. (Retten til fritt sykehusvalg synes heller ikke å eksistere for denne målgruppen) - Samhandling mellom de ulike aktørene er for dårlig. Vår opplevelse er at bl.a. NAV-systemet ikke har verken kapasitet eller kompetanse til å bidra slik loven krever, verken underveis i behandling eller etter endt behandling. Bolig, økonomi, aktivitetstilbud som arbeid, skole eller annet er fraværende. Resultat er sosial isolasjon og veien tilbake til rusen blir kort. Det har også blitt slik at tilbudet når det gjelder døgnplasser er for dårlig. Mangfoldet er ikke ivaretatt. Vi har ei gruppe mennesker som er svært sammensatt og som krever stor grad av individuell tilpasning. Spørsmål 3. Tror ikke at ruspasienter er prioritert i kommunene pr. i dag. Det mangler kompetanse og økonomiske resursser. Spørsmål 4. Individuell plan og brukermedvirkning er nøkkelord i denne sammenhengen. - For å få et sammenhengende og godt tilbud til ruspasienter må det være et samarbeid mellom de ulike aktørene. Vi opplever, at ca. 90% av pasientene som blir innlagt hos oss, ikke har individuell plan ved innleggelse. Svært ofte har de heller ikke blitt tilbudt det. Vi opplever også at, når vi forsøker å etablere et samarbeid med må å få etablert en individuell plan. så er dette vanskelig. De aktørene som skal være deltakende har ofte ikke tid, eller de ønsker ikke å forplikte seg. (Dette gjelder spesielt NAV.) Det er vanskelig å jobbe målrettet når pasienten ikke har forutsigbarhet i behandlingen.) Når det gjelder oppfølging innenfor 2. linje-tjenesten er det noe enklere, men det er i første rekke NAV-systemet som svikter. - Det heter at ruspasienter kan velge behandlingstiltak selv. Dette fungerer heller ikke i praksis. Har henvendelser fra mange pasienter og pårørende som har funnet frem til behandlingsinstitusjoner/tiltak som de ønsker behandling innenfor. Pga. lange ventelister blir de da tildelt plass i behandlingstiltak som ikke de selv ønsker. (Dette skjer også når det er ledig kapasitet i ønsket institusjon/tiltak, bl.a. pga. at ansvarlig helsforetak ikke har driftsavtale med ønsket institusjon.)(Burde ikke, også denne pasientgruppen, kunne velge fritt mellom alle godkjente tiltak?) - Ruspasienter trenger ikke bare en sammenhengende tjeneste. De trenger ofte samtig behandling av ulike typer lidelser. Det må derfor, uavhengig av om den spesialiserte 2. linje-tjenesten er poliklinisk eller døgnbasert, være mulig å få hjelp til alle typer lidelser, både somatiske, psykiatriske, rusrelaterte,sosiale, økonomiske mm., samtidig. Det må også, i god tid, være etablert gode tilbud i etterkant av spesialisert behandling. 5. Kjennetegn på at et rehabiliterings- eller behandlingstilbud er et godt hjelpetilbud ses ofte gjennom andel av pasienter som fullfører behandlingen. Det er pasientene selv som best vet hva som fungerer. Ellers tenker jeg høy grad av brukermedvirkning og gode rutiner/muligheter for individuell tilpasning er svært viktige faktorer i et behandlingstilbud. Det er også viktig at tiltakene har gode utskrivingsrutiner som bidrar til at pasienten ikke blir utskrevet før det er etablert et godt oppfølgingstilbud i etterkant. (Det siste kan være vanskelig og erfaringen tilsier at mange pasienter opptar plass i spesialisert behandling pga. mangel på gode tilbud i etterkant.) Sp. 6. Behovet er både flere døgnplasser og polikliniske tilbud. Generelt trengs det opprusting på alle plan innenfor rusomsorgen. I tillegg til økt kapasitet må det også opprettholdes mangfold. Det er også viktig at den sosialfaglige tilnærmingen innenfor rusbehandling ikke blir borte, slik som det til tider kan oppleves i dag. 8. Tvang. Har ikke sterke meninger om dette. Tror imidlertid at tvang kan være et virkemiddel, spesielt for de yngste pasientene. Kan også brukes i andre sammenhenger hvis man frykter at en person eks. er suisidal. Rusavhengige er en sammensatt og tung pasientgruppe. Opplever at det å bli rusfri krever høy grad av motivasjon. Tvang bidrar ofte til at inntak av rusmidler kun forskyves noen måeder eller uker frem i tid. Andre kommentarer: Et lite hjertesukk til slutt. Det står i dag ca. 4000 ruspasienter på venteliste for behandling. Undertegnede og flere med meg erfarer at det er relativt stor behandlingskapasitet som pr. i dag ikke benyttes. Kravet for å være godkjent spesialisert rusbehandling er at virksomheten skal ha driftsavtale med et av de 5 helseforetakene.(Dette skjer gjennom anbud/konkurranseutsetting) Mange virksomheter har det, men det er kun det antallet som man har driftsavtale på som regnes som godkjent og derfor ligger ute på oversikten over fritt sykehusutvalg. Vår institusjon har driftsavtale på 10 behandlingsplasser og opererer med en venteliste på nærmere et år av den grunn. Situasjonen er slik at vi har kapasitet til 35 behandlingsplasser. (såkalte gjesteplasser) Helse Sør-Øst er konsekvente på at de kun vil kjøpe plasser av de 10 avtaleplassene. Dette til tross for at prisen er den samme og behandlingstilbudet er det samme. Så lenge et behandlingstilbud er godkjent synes det merkelig at bare en del av kapasiteten er godkjent. Det blir også misvisende for pasientene når de går inn på fritt sykehusutvalg og ser ventetidene. Vi har mange henvendelser og de fleste som ringer skjønner ikke hva fritt sykehusutvalg betyr når vi har ledig kapasitet og de ikke får plass hos oss. Dette skjønner heller ikke jeg. Vet at det er mange i denne situasjonen rundt omkring i landet. Det er frustrerende når man gjentatte ganger hører om de lange ventelistene og samtidig vet hvor mange senger som står tomme. Vet også at grunnen til at de står tomme ikke handler om at behandlingstilbudene er dårlige, (heller tvert imot) men at helseforetakene ikke vil benytte dem. (Antar at det har noe med resursser å gjøre) Håper dette kommer opp som et politisk tema, da det for meg synes som at det kun er retningslinjer derfra som kan bidra til å endre på dette. Slik det oppleves i dag har ikke rusavhengige rett til fritt sykehusvalg på linje med andre pasientgrupper. (Gjelder også tildels innenfor psykiatrien vet jeg): Ragna Remnes Ellingsen - mailadr. ragna@buestiftelsen.no 07.10.09
Kommenterer vedrørende Stoltenbergutvalget – rådspørring – Bedre hjelp til rusavhengige. Hva kjennetegner de mest hjepetrengende rusavhengige? - Dårlig økonomi - Mye gjeld - ”Belastet” nettverk, bestående av flere andre rusavhengige. - De har ofte alvorlige rusproblemer og psykiske problemer som er udefinerte - ( udiagnostisert) Hva er de viktigste årsaker til at enkelte rusavhengige ikke greier å nyttegjøre seg dagens tilbud? - Vanskelig å møte til avtalt tidspunkt - Søker ofte hjelp etter at en krise har oppstått. - Behandling / tiltak for rusavhengige er ofte av en slik grad at en må ha gode resurser for å nyttegjøre seg dette. Ved mer alvorlige psykiske lidelser kombinert med rus vi mange ikke være i stand til å nyttegjøre seg tilbudet. F eks ; Klarer ikke å være i institusjon pga avhengighet til kjæreste som også er rusmisbruker Hva er de 2 største utfordringene knyttet til dagens kommunale tjenestetilbud til rusavhengige? - Mangel på boliger, og boliger i belastede strøk(med mye rus) - Stadige omorganiseringer i det kommunale hjelpeapparatet, som gjør det vanskelig å vite hvor man kan søke hjelp. (NAV –reformen) En rusavhengig har ofte behov for mange forskjellige tjenester, hva kan helt konkret gjøres for at rusavhengige skal oppleve et sammenhengende og godt tilbud ? - Lage et tilbud . Ambulante team med både ruskompetanse og psykiatrisk kompetanse. Trenger vi primært flere døgnplasser innen rusbehandling, eller et bedre poliklinisk tilbud? Bør det åpnes for større bruk av tvang i rusomsorgen? Har du andre innspill til utvalget? - Vi mangler forskning og evaluering av mange behandlings- og rehabiliteringstilbud.: PUT - sør trøndelag v/ Tor Sæther 12.10.09
EGNE BEHANDLINGSSTEDER FOR KVINNER ? Jeg har siden 1991 jobbet ved en av Oslo`s 4 behandlingsklinikker, vesentlig med kvinner som har alkohol og tablettproblemer. De fleste har psykiatrisk tilleggsproblematikk, ofte som følge av seksuelle overgrep,incest/voldtekt og vold/ mishandling Stortingsmelding 69(1991-1992)hadde kvinner som særskilt satsningsområde. Sos.dpt.satte igang et evalueringsprosjekt som bl.a. skulle søke å avdekke betingelser for etablering og videreutvikling av gode kvinnerettede tiltak . Prosjektet ble utført av Arnhild Taksdal og forelå i 1994. Prosjektet heter " Kvinnerettet rusbehandling" og er utgitt av SEFOS (senter for samfunnsforskning). Rapporten ga bl.a. følgende forslag til tiltak som kunne bedre kvinnenes tilbud : " Kvinneinstitusjoner med kortvarig fleksibel innleggelse opprettes og kanskje også rene kvinneavdelinger innenfor allerede etablerte store klinikker eller utprøving av allerede etablerte store klinikker " Min erfaring gjennom 20 år som leder for kvinnegrupper er bl.a at jeg ser det enorme behovet forat kvinner bør være i beh.miljø uten menn tilstede. De ville sluppet å måtte "dresse seg opp" for mennene , nye destruktive parforhold ville vært unngått og de kunne brukt all energi på sine egne problemer. Mange av kvinnene har mangelfulle relasjoner til andre kvinner(de har kun forholdt seg til en "kjæreste" som ofte har vært kontollerende )-noe de vil kunne utvikle i en ren kvinneinstitusjon. Kvinnene ville kunne jobbe med sine overgrepserfaringer i stor grad ,noe som er en umulighet i kjønnsblandede grupper. Hvorfor ble ikke resultatene fra rapporten fulgt opp med nye , konkrete forslag om endringer i nåværende behandlingstiltak ? Jeg foreslår at en av de 4 klinikkene gjøres om til kvinneklinikk for kvinner med alkohol og tablettproblemer/psykiske problemer.( 3/4 av alle som har et tablettprblem er kvinner ! ) Bergensklinikkene har klart det ! Hjellestadklinikken er en kjønnsdelt klinikk. Med vennlig hilsen Gladys Brodin Hansen: 13.10.09
• De mest hjelptrengende rusavhengige er de som utvikler en psykisk lidelse i tillegg til en ruslidelse. Dvs dobbeldiagnosepasienten som har en sameksistens av begge lidelser. De klarer seg dårlig og er gjerne de som står lavest i status også blant de rusmisbrukende. De trenger mange tjenester for å fungere i samfunnet og det er de som først faller ut av all behandling. • De viktigste årsaker til at rusavhengige ikke greier å nyttiggjøre seg de eksisterende hjelpetilbudene er at tilbudene er for lite tilgjengelige, de trenger at hjelpeapparatet kommer til dem og ikke omvendt. De lever ofte et lite strukturert liv som gjør at avtaler fort blir glemt eller bortprioritert. Viljen til å gjennomføre endring av livssituasjon svinger og den motiverende faktor blir for vag. • Tilgjengelighet for brukeren av tjenestene og økte ressurser til oppbygning av hjelpeapparatet(tilrettelagte boliger og riktig kompetanse) er de største utfordringene. Det er for få hjelpere med riktig kompetanse. • For at den rusavhengige skal oppleve et sammenhengende og godt tilbud må denne ha en tilstedeværende koordinator som hjelper brukeren mellom de forskjellige tilbudene. Nært samarbeid mellom første og andrelinjetjenesten er en nødvendighet. Stabile hjelpere over tid slik at brukeren og hjelperne kan etablere tillitt og trygghet. • Et godt hjelpetilbud kjennetegnes av at brukeren opplever å få hjelp. Nære og gode relasjoner og et system som snakker sammen på tvers av linjer. • Vi opplever at noen dobbeldiagnosepasienter trenger en plass med så mye støtte og struktur som pr. i dag stort sett bare 2.linjetjenesten kan tilby. De trenger hjelp til å holde seg rusfri for mange er i utgangspunktet ikke interessert i å avslutte sitt rusmisbruk. Men for dobbeldiagnosepasienter gjør rusmisbruket at den psykiske lidelsen blomstrer opp og de er til fare for seg selv eller andre. I dette ligger å være innlagt på tvang. Vi ser at noen dobbeltdiagnosepasienter ikke er i stand til å på egen hånd og holde seg rusfri. Endringer tar tid og pasientene skrives ofte ut før de er motivert for rusfrihet. Føringene i dag er at det er et kommunalt ansvar så snart de er over den akutte fase. I realiteten så trenger noen opprettholdelse av rusfrihet over lengre tid enn det man i dag kan tilby under en innleggelse i 2,linjetjenesten. Vi trenger derfor både flere døgnenheter og et bedre poliklinisk tilbud. • Ja, det bør åpnes for mer tvang innen rusomsorgen. For den rusavhengige som utvikler en rusutløst psykose ved rusbruk bør dette kunne vurderes. Problemet i dag er at disse ofte faller mellom to stoler. Psykisk helsevern skriver disse pasientene raskt ut igjen for når de holdes rusfrie forsvinner psykosen. Problemet er at disse ofte ruser seg igjen ved utskrivelse og ny innleggelse blir begjært. Rusomsorgen får problemer med å hjelpe disse på frivillig basis da mange ikke er motivert for å avslutte rusmisbruket sitt.: 19.11.09 Avdeling Spesialpsykiatri, Akershus Universitetssykehus 19.11.09
Innspill til rådspørring Dette er innspill til utvalget som personalet på NyBøle har jobbet frem i avdelingsmøter og i sosialfaglig team som har samlet innspillene, og representerer en ”grasrot”-tilbakemelding fra våre tverrfaglige ansatte. NyBøle er en institusjon innenfor TSB – Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Institusjonen har som målgruppe pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Pasientene er i alderen 18-40 år. Institusjonen tilbyr langtidsbehandling på opp til ett år. Institusjonen har 21 plasser fordelt på tre enheter med 7 pasienter i hver enhet. Pasientene er fordelt på enhetene ut i fra prinsipper om matching ut fra fungering og diagnoser. NyBøle har en avtale med Helse Sør-Øst om 16 plasser og med Helfo om tre plasser. Det selges også enkeltplasser til andre helseforetak. NyBøle er en institusjon som drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon. ________________________  Hva kjennetegner de mest hjelpetrengende rusavhengige? De mest hjelpetrengende rusavhengige er fysisk og psykisk helsemessig dårlige. De er svært ofte relasjonsskadde og preget av funksjonsfall på mange områder. De har lav selvfølelse, mangler rusfritt nettverk, og har lav status i rusmiljøene. De har også stor grad av overlevelses ressurser i sin selvdestruktive atferd. De har ikke bolig.  Hva er de viktigste årsakene til at enkelte rusavhengige ikke greier å nyttiggjøre seg de eksisterende hjelpetilbudene? Hjelpetilbudene er ofte ikke tilpasset de hjelpetrengende. For eksempel krav til oppmøte hvor ofte aktiv rus, sosial angst, økonomisk situasjon mm hindrer pasientene i å klare å møte opp.  Hva er de to største utfordringene knyttet til dagens kommunale tjenestetilbud til rusavhengige? Bolig med oppfølging og boliger generelt. Ettervern i form av tiltak for å redusere angst, isolasjon, ensomhet og tilbakefall til rusing. Veien tilbake til rusing blir kort hvis man ikke mestrer hverdagen sin og opplever mening og tilhørighet.  En rusavhengig har ofte behov for mange forskjellige tjenester. Hva kan helt konkret gjøres for at rusavhengige skal oppleve et sammenhengende og godt tilbud? Forpliktende samarbeid mellom tjenesteyterne, gjerne forankret i ansvarsgruppen og i den individuelle planen. At IP blir et forpliktende dokument som ansvarliggjør samarbeidspartnerne som er involvert. Staten betaler for institusjonsopphold, kommunen er ansvarlig for personen under oppholdet og ettervern. Økonomi må øremerkes til rustiltak i større grad, slik at kommunene er forpliktet til å sette av midler til ettervern og andre rustiltak. Dersom investeringene staten gjør ifht behandling i institusjon skal gi avkastning(resultater), så er det helt nødvendig at kommunene stiller midler til rådighet i forhold til oppfølging gjennom et godt ettervern og en god oppfølging.  Det finnes i dag mange ulike typer behandlings- og rehabiliteringstilbud. Hva kjennetegner et godt hjelpetilbud? Det kjennetegnes av stor grad av individuelt tilpasning til det enkelte menneske. Fleksibilitet og tilpasning til det enkelte individ som trenger hjelp. God faglig forståelse og kompetanse. Løsningsorientert og evne til å tenke/gjøre ting annerledes. Dvs, å heller gjøre/prøve noe som fungerer, enn å låse seg ”fast” i gamle mønstre som ikke virker til brukerens beste. At tilbudet tar høyde for at personen ikke klarer, tør eller får til å møte opp. Tilbudet må være fleksibelt og møte personen der han eller hun er.  Trenger vi primært flere døgnplasser innen rusbehandling eller et bedre poliklinisk tilbud? Ja takk begge deler. Det trengs primært flere behandlingsplasser, og polikliniske tilbud i kommunene. Det trengs spesielt flere små boenheter med egne små leiligheter og fellesarealer med døgntilsyn. Her er det stort udekket behov for de store gruppen hjelpetrengende rusavhengige. ACT team kan bli en viktig ressurs i kommunene.  Bør det åpnes for større bruk av tvang i rusomsorgen? Dette er et omfattende og komplekst spørsmål. Dette må utdypes og vurderes. Personalgruppen på NyBøle vil i denne sammenheng ikke mene noe om dette nå. Det er argumenter for og i mot. Med vennlig hilsen Sosialfaglig team ved NyBøle: Sosialfaglig team, NyBøle 20.11.09
Hei. Kan ikke svare på denne korte plassen. men inviter meg ,Lar-klient, nykter på 6 året !Lar-Nett medl.vil åpne aktivitets-kontor i Hønefoss for LAR-klienter .Kan drive gitar-kurs som lærer, men trenger et lite konor,,osv.Dette er problemer idag.Slik driver jeg hjelp til selvhjelp.Ønsker å drive info rundt dette, rettet mot private,kommuner NAV og ruskonsulenter+leger. Mitt navner bjørn Paulsen fra hønefoss tlf,nr.40436910 e-post paultaj1@hotmail.com.Brukt metadon i 5 år uten ,,sprekk,, vil gjerne ha en samtale med deres Utvalg..Stoltenberg...Har meget å bidra med og foreslå.LA det bli RESULTATER..vennlig hilsen Bjørn Paulsen .Hønefoss ps. f,nr.15.05.58.....Venter på svar før Jul !Lykke til.: Bjørn Paulsen. 09.12.09
først må hver enkelt få en skikkelig utredning.spesiellt under soning av dom.da må de!vanlig fengselstraff har INGEN hensikt,likevel soner mange utallige ganger.må bli tvungen rehabilitering på behandlingsinstutisjon.dessuten LAR fungerer ikke!Må mye tettere oppfølging til bolig/aktivitet og helse.De kan ikke bare sitte på et ansvarsgruppemøte og snakke ureine prøver.Mange med rusproblemer klarer ikke å holde rede på ukedager og klokkeslett.og veldig usikkere å treffe på et telefonnummmer.etterlyser personlig egnethet og Mye større vilje til problemløsniger for disse.Ansatte kom dere ut fra kontorene!!!!: Elisabeth 25.01.10
la oss legge narkotikadebatten død, la menneskene dø og lide i stillheten siden samfunnets normer må og har seiret. ikke ett ord til må være sagt la oss gi de våre barns liv på samvittigheten, siden det virkelig er ubetydelige tap i kampen mot hasj og heroin, Norges folk skal følge loven og la dere ofre våre fremtidige barn, la de dø gjennom opphevelsen av GBL forbudet, man skal oppfordre de til å dø lovlydige på KORK(ghb) og gin(alkohol) som lam på...,nei heller som Ghandi mot kjeppen villig og stille, mwn seirende.: filip keseljevic 27.02.10
Jeg har sett med egne øyne i Sandefjord komune at det nytter!!!..Vi har idag et "element", i ruspolitikken vår...LAR. Lar, fungerer ikke slik det var ment å fungere..det stigmatiserer brukeren enda mer, så det blir tungt å få "sosial balast". I Sandefjord hadde vi en lege på 60 opiatavhengige..og han vurderte envær av "oss" individuellt. Hans virke ble stoppet etter 4 år, gr. rusteam i Sandefjord, sammen med lar meldte denne legen(som igjen mistet forskrivningretten)...som over en 4 års periode hadde fått ned O.D statistikken fra 9 pr. år, til 0! Antall brukerdoser fra et gjenomsnitt på 180 pr.dag til under 5. Det skal også sies at denne legen, søkte samarbeide med lar, og Sfj. komune uten å lykkes. Frelsesarmeen stilte derfor opp med lokaler til urinprøvetagning, o.l. Dette er data som er veldig lett og få tak i, da o.d teamet i sandefjord så nedgangen..og politiet. Det er nå regimet Lar som igjen har tatt ovber "roret", og det går nå den berømtes hønes spark..nedover. Det som er lett og se i Sandefjord er at nå, etter lar tok over, har litt under halvparten falt fra..75% av brukerne har fått alvorlige Alkoholproblemer..som en følge av at man ikke får "pakkeløsning"..og ikke et opplegg som er basert på individuel beh. Det var bare å "vente" på at det skulle gå slik, for nesten alle var "blandingsmisbrukere", og hadde derfor trengt litt beroligende i sin Legeasistert behandling...Lar,s 0 toleranse førte til at Alcohol ble et "substitutt", men har nå blitt en avhengighet hos de fleste. Jeg er selv en av denne legens pasienter, men navigerte meg gjennom lar, og har idag min egen faslege som jeg jobber godt sammen med. Jeg er og har sett bevis på at "regimet", lar MÅ forandres. Og når det gjelder Diacetylmorfin spm. så er det ikke noe å lure på..Metadon er bevist MYE giftigere..og de som jobber og har sine lister på sprøyterommet, er nok rimelig klar over hvilke dette skulle gagne i første omgang. Håper dere kommer frem til en riktig, og god løsning. M.v.h Tim A Ringdal #236 Sandefjord: tim a ringdal 01.03.10
Jeg er mor til en narkoman sønn og engasjerer meg veldig for å påvirke til en mye mer human narkotika-politikk, og er derfor medlem av Foreningen for human narkotika-politikk der Arild Knutsen er leder. I kveld var jeg tilhører til et fantastisk møte på UiO med foredragsholdere som Marc Reisinger, Arild Knutsen, Nils Christie, Dagfinn Haarr med flere. Det var en fantastisk opplevelse for en sliten mor som kjemper dag og kveld med å bygge nettverk på Facebook som jeg nå har som arbeids-verktøy til støtte for de narkomanes sak. Jeg har 2750 på lista mi - mange ressurs-personer innen dette feltet, og ikke minst mange narkomane og eks-narkomane. Hvem kan ha mer kompetanse enn disse? Jeg har vært frustrert ilang tid over den elendige rus-politikken som har vært ført så lenge i Norge. Resultatet er et utrolig antall døds-ofre der mange kunne vært berget. Nå må tida være kommet til å tenke nytt og forstå at de narkomane må tas på alvor. Det må bli slutt på å ta avgjørelser over hodet på denne gruppa. Selv om de utad kan virke fjerne så er faktisk situasjonen den for de fleste at når de ber om hjelp så er det fordi de ønsker hjelp. Om de bare kan få en mye større påvirkning på hvilken type hjelp de skal få for å klare dette. Det er jo de selv som vet hva som er realistisk å sette seg som mål, ikke de rundt dem som er "ekspertene". Hvis ekspertene har rett - hvorfor har vi da så elendige resultat både på vellykket rehabilitering og det å berge liv? Hele ruspolitikken må legges om radikalt så brukere får mye større påvirkningskraft samtidig som de får optimal støtte underveis i håp om at de skal klatre opp til de når sitt eget mål som kanskje endres underveis i løpet. LAR har blitt et makt-apparat mange steder i landet som skader like mange som de hjelper. Noe er totalt misforstått når brukerne skal trakasseres og saker treneres av et mellom-ledd som det går store summer til å administrere når fast-leger kan gjøre den samme jobben (ofte på en mye bedre måte). De tvungne urintestene som koster enorme summer hvert år tvinger faktisk en del narkomane bort fra behandling fordi de ikke makter denne nedverdigende og ydmykende behandlingen med å avgi urinprøver flere ganger i uka med noen som står tett på og observerer. Viser også her til en Facebook-gruppe mot denne forhistoriske metoden. http://www.facebook.com/group.php?gid=2356921143 Jeg sender med link til en av mine grupper på Facebook som jeg brenner for, og som kan gi narkomane en mye bedre start på sin tilfriskning heller enn den sadistiske avrusingen som pågår mange steder. Dette er et tilbud de fleste må kjempe gjennom heller enn å få et tilbud om det når de ber om hjelp. Gruppa har over 6500 medlemmer, noe som bør si mye. http://www.facebook.com/group.php?gid=65221314960 Vi mangler individuelle behandlings-tilbud, manglende samhandling underveis, botilbud til alle, ettervern og oppfølging for å ivareta de midlene som brukes på denne gruppa. Jeg mener det er bortkastede midler når ikke det som er nedlagt av arbeid i hver enkelt ikke blir ivaretatt. Nå trengs en skikkelig snu-operasjon for å unngå like store tap i fremtida. Jeg spår at erstatnings-saker vil komme i fremtida. Så mange er unødvendig døde når hjelpen fins.Det er bare å ta i bruk resultater fra utlandet - ingen trenger å oppfinne kruttet på nytt. Med optimistisk hilsen Bente Kristine Eck benteeck@svorka.net Trondheim: Bente Kristine Eck 02.03.10
YO.. Utvalget..ledet av Stoltenberg Sr. ble endelig ferdige med sin ,,grundige,, undersøkelse og leting etter alternativer til Rus-Omsorg..Hva skjedde ? INGENTING ! Lønna er motatt, reisene unnagjort og Thorvald,Carl I, E.Lae m.fl, har ruslet hver til sitt..Tilbake sitter en haug med mennesker...med et stort spørsmålstegn..Hva var vitsen med dette..utenom en slags senior politisk nedtrapping av eget arbeidsliv....Jøss for en tullete sak dette ble, til slutt !!! Shame on yuo !: Bjørn Paulsen 01.10.10