Denne har stort sett fulgt tradisjonelle skillelinjer innen faget. Heroinet blir her en metafor på ministerens bekymring for de aller sykeste rusmiddelavhengige, de som er for syke til å få behandling. Det er uhyre enkelt å vise at en opprettelse av et herointilbud vil bli sinnsykt dyrt, at det ikke vil treffe de som trenger det, og at det heller vil redusere enn øke pasientenes muligheter for rehabilitering. Men det er et faktum at disse pasientene i dag står mer eller mindre helt uten et medisinsk tilbud, og det er de aller sykeste det gjelder. For meg som lege er det helt uakseptabelt rent medisinsk og etisk å la en hel pasientgruppe gå ubehandlet. Jeg har en rekke forslag som går mer på struktur og maktfordeling enn på medikamentvalg. Ingen av mine forslag er enkle å omsette i praksis (de vil blant annet kreve endring i LAR-retningslinjer, evt den kommende forskriften for LAR-behandling) så det blir nok ingen ting av. Heroin som substitusjonsmedikament er såpass umulig å bruke, at det bør falle bort. Men andre grep er helt nødvendige for å sikre et visst minimum av livreddende behandling for den gruppa vi snakker om.

Dagfinn Haarr, Kristiansand kommune, 15.12.08