I mine øyne fremstår han selvoppnevnt maktesløst og det er neppe en slik ”offensiv” vi trenger fra en minister som er satt til å realisere en opptrapping på rusfeltet. Imidlertid er debatten om heroinforskrivning viktig fordi det setter et etterlengtet og viktig fokus på situasjonen for de tyngste rusmisbrukerne. Dagens situasjon er både uverdig og håpløs for så alt for mange. Det som er farlig med den pågående debatten er at mediene avkrever raske svar på om man er for eller imot slik utdeling. Og, igjen får vi en debatt om enkelttiltak for enkeltskjebner, fremfor en mer balansert og helhetlig debatt som tar høyde for at problemene er sammensatte og kompliserte og neppe kan løses med noen enkle grep. Politikerne blir i den pågående debatten drevet fra skanse til skanse og spørsmålet vil være om rusfeltet er tjent med noen rask avklaring på et rimelig komplisert spørsmål, på lengre sikt. Vi hilser debatten velkommen, men ønsker oss en grundig faglig og kunnskapsbasert gjennomgang av alle sider ved et slikt tiltak før man konkluderer med ja eller nei til prøveprosjekt for en allerede hardt prøvet gruppe mennesker. Og, i mellomtiden må det være takhøyde og muligheter for å ha en formening om heroinforskrivning. Så langt har enkelt blitt forsøkt moralisert bort så fort man har kommet med noen kritiske spørsmål om dette er veien å gå. For Actis sin del har vi så langt ikke troen på at heroinforskrivning er veien å gå, men vi har mange ubesvarte spørsmål som vi ønsker å få utredet nærmere, som bla; Helseministeren ønsker å vurdere heroinforskrivning for de som er aller svakest, men erfaringer fra de landene hvor heroinutdeling har vært forsøkt, viser at dette slett ikke er noe som passer for dem som er vanskeligst stilt. Heroin har en mye kortere forbrenningstid enn metadon og subutex, dette fører til at man må ta nye doser 3- 4 ganger pr. døgn i motsetning til en gang per dag, eller annen hver dag, med metadon og subutex. Forutsetningene for å kunne følge opp flere slike avtaler daglig har vist seg å ikke være tilstede hos den gruppen som man har som målgruppe. Da er det betimelig å spørre om heroinutdeling er det beste alternativet, mener vi. Rapporter vi sitter fra SIRUS og andre at en stor andel av de tyngste heroinbrukerne har et sidemisbruk og vi er usikre på om gratis heroin derfor vil bedre deres tilværelse i den grad man ønsker med dette som bakteppe. Vi vet også at de fleste av dagens opiatavhengige har et komplisert liv, hvor problemet med å få nok rusmidler kun en bit av puslespillet. Resten forsvinner neppe selv om man får utdelt heroin. Rusbehandling er mer enn medisinering, og det er nettopp denne sosialfaglige biten som har vært den tapende part etter rusreformen. Dette må også inn i debatten. Erfaringene fra andre byer/land er ennå noe ”premature” og vi er kjent med at blant annet SIRUS ved Edle Ravndal er i gang med å samle all forskning om temaet for en analyse. Den blir det viktig å vente på før man konkluderer. Iflg prosjektet som er på gang i Danmark vil heroinutdeling til 3-4.000 brukere koste om lag 60 millioner kroner årlig. Med allerede knappe ressurser på rusfeltet må da også vi tørre å ta debatten om hva som er best og klokest å prioritere. Vi håper som nevnt på en bred, faglig og kunnskapsbasert utredning om heroinutdeling før man konkluderer med et mulig prøveprosjekt. Og, vi håper ikke minst på at vi snart skal få en enda bredere debatt om helheten på rusfeltet og hvordan vi skal løse de mange utfordringene som ligger der. Så langt har ikke de stadige debatter og enkelttiltak og enkeltskjebner bidratt til å løfte frem de overordnede utfordringene dette feltet har.

Anne-Karin Kolstad, Actis, 03.12.08