Fristbruddstatistikken går mot null - dersom alle frasier seg fristen for behandling?

Helseministerens visjon om null fristbrudd kan fort gå i oppfyllelse dersom pasientene ved fristens utløp frasier seg retten og fristen for når behandling senest skal finne sted. Dette for å kunne vente videre på den foretrukne behandlingsklinikk og i redsel for at HELFO kan sende de til en lite ønsket klinikk. (VG/Nytt fra rusfeltet). Fristbrudd er et mål på manglende

behandlingsplasser og et viktig verktøy for en helseminister som vil ha et mest mulig riktig og dekkende behandlingstilbud til rusmiddelavhengige som til andre pasientgrupper.  Helseministeren har tidligere gitt uttrykk for at hun vil se på forslaget om å la helseforetakene rapportere alle fristbrudd direkte til HELFO hos NAV som så skal kontakte den enkelte pasient for å finne egnet behandlingsplass. Dette bør helseministeren innføre snarest slik at HELFO kan gi den enkelte pasient et alternativt tilbud før pasienten endelig bestemmer seg for eventuelt å frasi seg "frist-brudd"-retten og velger å vente videre på den først foretrukne behandlingsklinikk. At pasientene kan "skremmes" med at HELFO sender dem til klinikker langt vekke eller uten nødvendig kompetanse bør helseministeren sette foten effektiv ned for. Ikke minst fordi dette kan handle mer om det enkelte foretaks økonomi enn om hva pasienten best er tjent med. Fagrådet ser en korrekt fristbruddstatistikk som et viktig virkemiddel til fremskaffing av et tilstrekkelig antall egnede behandlingsplasser. I dagens rusfelt er det ennå langt frem til null reelle fristbrudd.

Med dette brevet gir pasienten fra seg rette til å si fra om fristbrudd

Erling Pedersen Leder Fagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets hovedorganisasjon.

Ser av dagens VG og overstående innlegg at et brev/avtale som er benyttet i noen helseforetak i HSØ,(når pasient ønsker å vente på foretrukket behandlingsste) blir kritisert. Det er det all mulig grunn til å gjøre, og brevet/avtalen er helt unødvendig. Det er dessuten vanskelig å se at pasientrettighetsloven åpner for den type avtaler. Situasjonen oppstår når pasienter benytter seg av fritt sykehusvalg, og selv velger å la seg behandle et annet sted enn det som vurderingsutvalget i HF`et har tilbudt. Fritt valg av behandlingsted har rusavhengige på linje med alle andre pasienter. Det er ingen god eller ønsket situasjon når pasienten velger å vente ut over det som er satt som forsvarlig ventetid for behandling, men det er en rett han/hun har. Det viktige er at hvert HF tar ansvar for å tilby forsvarlig og god behandling innen fastsatt frist, og jeg kan på vegne av eget HF (Vestre Viken) forsikre at det blir gjort.Da er brevet helt unødvendig. TBehandlingstilbudet som blir gitt kan påklages både når det gjelder behandlingsfrist og behandlingsted.Det gir en bra kvalitetssikring og god rettsikkerhet. Det er enighet innen fagfeltet om at det er uønsket lange ventetider til døgnbehandling for rusavhengighet, men det betyr ikke at det er uforsvarlige ventetider. Ønsker en å redusere ventetiden til behandling er gjennomsnittlig kortere behandlingstid i døgn en betingelse.Det er noe ulogisk over at ruspasienter enten skal ha 6 mnd. eller 12. mnd.behandling, - pasientgruppa er for uensartet til slik standarisering. Gjennom et nærmere samarbeid med hjemkommune, og i større grad behandling lokalt, er kortere og mer fleksible behandlngsforløp oppnåeleig og ønskelig. Det vil ikke tilflyte rusfeltet de midler som skal til for å tilfredstile alles behov for behandling innen dagens struktur, så en strukturendring er en betingelse for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd. Fritt sykehusvalg skal vi ikke hindre, - det er en pasientrettighet som bør bestå.
Olaf bergflødt. 07.12.11

Kommentar

Namn

Egnet bolig og helse til rusmiddelavhengige - i skyggen av Samhandlingsreformen

Nasjonalt Ruspolitisk seminar 11. mai 2012

Program se her
Presentasjoner se her
mai 2012
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31