Friskt utspill fra =Oslo: Omsorgsindustrien må dø

Friskt utspill fra redaktøren i =Oslo, som i lederartikkelen i siste nummer bl.a. skriver dette: "Det vi virkelig trenger er en debatt om statens manglende ønske om endring, og de private, religiøse organisasjonenes rolle i dette. Vi må bryte det destruktive norske systemet, der stat og kommune på permanent basis sier fra seg ansvaret for de narkomane. At verken staten eller kommunene makter eller ønsker å ta reell kontroll over rusomsorgen er et beviselig faktum. Fraskrivelsen oppnår de ved å kjøpe tjenester eller overlate ansvaret til såkalt ideelle organisasjoner. Altså en outsourcing – til Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Blå Kors og dets like. Som selvsagt er enorme selskaper med økonomiske motiver og ideologiske agendaer. Bygget på menneskelig lidelse.

Les lederartikkelen her

Jeg registrer at Anlov P. Mathiesen er ute med et forslag om å legge ned alle idealistiske/idelle organisasjoner som jobber med rusomsorg. Veldig trist at slike mennesker skal få uttale seg som ikke har peiling på rusomsorg i det hele tatt. Uten de idealistiske/ideelle organisasjonene hadde de rusavhengige ikke hatt en eneste mulighet til å klare seg. Det at staten og kommunene skal overta fra de ideelle organisasjonene høres helt vanvittig ut. Jeg har selv en fortid med mer enn 23 år som tung rusavhengig og nå som stifter og ansatt (10 år) i Stiftelsen Albatrossen Ettervernsenter. Jeg har kjent de statlige behandlingsplassene på kroppen. Der finnes det som regel ikke omsorg å få. Det staten kommer opp med er tilbud blottet for omsorg i forhold til hva de idelle organisasjonene klarer å komme opp med. Ideelle organisasjoner har ikke store summer å rutte med, men må være kreative og knytter ofte til seg et stort og nyttig nettverk av frivillige og mennesker med kunnskap, og ikke minst jobber det mennesker der som har reell omsorg. De jobber ikke der fordi man tjener så fett som Anlov P. Mathiesen påstår. Tvert imot. Vi jobber i rusomsorg fordi mange av oss har en idealistisk holdning til å hjelpe mennnesker. Her hos oss i Albatrossen er det flere ansatte som bruker av fritid og sommerferie osv. til å gi ekstra tilbud og oppfølgning i vanskelige perioder. Er det noen som tror at det hadde skjedd i statlige tiltak. Det tviler jeg på. Jeg har aldri i min tid opplevd å få virkelig reell omsorg i statlig omsorg. Dette forslaget bør legges dødt med en gang. Denne personen kan umulig selv ha omsorg for de rusavhengige ellers så hadde han ikke kommet med et forslag om å fjerne de idelle organisasjonene. Anlov P. Mathiesen snakker også om de kristne ideelle organisasjonene som han også ønsker til livs. De kristne idelle organisasjonene har hjulpet og reddet titusenvis av mennesker. Tenk bare på Luvig Karlsen tateren som selv var alkoholiker og selvmordskandidat. Han og hans kone Lise startet hjemme i garasjen sin. Innredet garasjen og tok inn to pesoner. Arbeidet hans førte til over 20 sentre med ca 400 plasser og gjennom årene tusenvis som har fått hjelp. Rusavhengige på heroin, sniffing, alkoholikere osv. Hva er problemet? Kanskje problemet for Anlov P. Mathiesen er at de nettopp er kristne. Noen blir jo også frelst der og får et nytt liv med Kristus, men selvfølgelig det er jo bedre at de går gatelangs på heroin, sniffing og overdoser at de blir kristne. Ha en god dag.: Trond Andersen, Albatrossen Ettervernsenter 09.06.10
Jeg har ikke hatt så mye tid som ønsket til å reflektere over dette innspillet. Men det jeg har lyst å si at det som slår meg først ved dette innspillet til =Oslo er: "Money talks", og det er mange som velger å holde den rusavhengige unna rett hjelp pga av egen inntjening. Jeg tror noen og en hver kan gå i seg selv og undersøke sin egen agenda for det man gjør. Når en finger peker utover, så er det faktisk noe flere fingre som peker innover.: Rita Nilsen, Retretten 09.06.10
Private ideelle organisasjoner selger rustjenester til stat og kommune. Noen har kristent livssyn, noen ikke. Enkelte har blitt svært store aktører, og uten deres innsats hadde behandling og omsorg for rusavhengige vært nærmest fraværende. Dette har ført til at staten ved helseforetakene er fullstendig avhengig av disse ideelle organisasjonene / stiftelsene . Staten konkurranseutsetter rusbehandling eller med andre ord : det er hard konkurranse om nye avtaler. Tiltak som får avtaler med De regionale helseforetakene har jevnt over høy kvalitet. Konkurranseutsetting fører uheligvis til at de store organisasjonene kommer nærmere og nærmere en monopolsituasjon, i det konkurranseutsettinga fører til fokus på inntjening, effektivitet, rasjonalisering og innsparing etter industriøkonomiske prinsipper vil små aktører lett komme til kort. Dette skader det helse og sosialfaglige innholdet. Særlig er presset stort på behandlingstid, opplæring og arbeidstrening. Derfor er sosialpedagogiske og relasjonsbaserte behandlingsmetoder truet. Dette vil etterhvert føre til svekkede behandlingsresultater. Men viktigste hinder for et godt resultat er i dag at kommunene ikke gir god nok oppfølging etter institusjonsopphold. Øremerkede midler som følger brukeren er eneste måte å sikre god oppfølging. Rettigheter finnes allerede, men bare på papiret.: Øyvind Hansen 10.06.10
Veldig enig i mye av det Tond Andersen beskriver. Hva er Anlov P. Mathisen sitt alternativ? Hvorfor er det ingen statlige institusjoner som kan vise til resulateter av den behandlingen de gir? Det kan vi på Solliakopllektivet og i juli kommer det en ny brukerundersøkelse fra Høyskolen på Lillehammer.: Tore Martin Helgesen 10.06.10