7622 personer i LAR behandling

Publisert i Fagrådet

7622 personer i LAR behandling

Fredag 8. juni la Seraf frem den årlige LAR rapporten. Det var i 2017 tjue år siden Stortinget vedtok at LAR skulle bli et landsomfattende tilbud og årets rapport har fått tittelen «LAR 20 år – Status, vurderinger og perspektiver» .

Mange er i, eller har vært i, LAR-systemet
7622 pasienter var i behandling pr 31.12.2017. Videre hadde ytterligere 4272 noen gang tidligere vært i behandling. I 2017 var det 884 inntak og 681 ble utskrevet. Det gir en nettoøkning på 197 personer. De fleste som ble utskrevet valgte selv å avbryte eller døde i løpet av året. 32 personer ble utskrevet mot pasientens ønske. Av 884 inntak i 2017 var 401 førstegangsinntak og 348 reinntak.

Alder og kjønn
Gjennomsnittsalderen i LAR øker for hvert år. I 2017 var gjennomsnittsalderen 44,9 år. Andelen kvinner var 30,4%. Andelen under 26 år er lav og kun 1,5%. Det er to personer under 21 år som i 2017 mottok LAR behandling. Det er et tydelig tegn på at LAR ikke er førstevalget når behandling skal velges.

Bolig og økonomi
Åtte av ti har egen leid eller eid bolig. De fleste har altså en ordnet bosituasjon, men i Oslo er det kun seks av ti som har egen bolig. De fleste har en ordnet økonomi hvor seks av ti har uføretrygd, to av ti har annen statlig trygd, en av ti har økonomisk sosialhjelp og en av ti har arbeidsinntekt.

Store forskjeller i valg av medikament
Rapporten viser store forskjeller mellom de ulike helseforetakene ved valg av medikament. Andelen som behandles med metadon er 38%. Men det varierer fra 12% i Helse Førde og Finnmarkssykehuset til nesten 60% i Asker/Bærum og Oslo. Helse Bergen har størst andel på Subutex, mens Helse Førde, Helse Midt og Helse Fonna har flest på Suboxone.

De store forskjellene kan vanskelig forklares ut fra indikasjon eller kliniske problemstillinger. I rapporten forklares det blant annet som tradisjoner hos fagfolkene og at metadon var det foretrukne legemiddel ved oppstart av LAR for 20 år siden.

Rusmiddelbruk
Rapporten viser at 43% ikke har hatt bruk av noen rusmidler siste 30 dager, men 21% har regelmessig bruk av rusmidler. Sammenlignet med andre land er bruk av rusmidler lav. Innenfor de ulike helseforetakene er det også på dette området store forskjeller.

Andelen som har brukt opioider siste fire uker var 17% i Oslo mens det ved UNN HF var 4%.
Andelen som har brukt cannabis siste fire uker var St.Olav HF 20% mens det i Helse Bergen var 41%.
Andelen som har brukt sentralstimulerende midler siste fire uker var ved St.Olav HF 6% mens det i Helse Fonna var 21%.
Andelen som har brukt benzodiazepiner siste 4 uker var ved UNN HF 16% mens det i Helse Bergen og Helse Fonna var var 48%.

Det er særlig andelen som bruker benzodiazepiner som er bekymringsfull mener forfatterne av rapporten da benzodiazepiner svekker den stabiliserende virkning av LAR medikamentet.

Dødsfall
Det er meldt inn 122 dødsfall i 2017, men flere av disse hadde ikke hentet sine medisiner den siste perioden før dødsfallet. Av de 122 anses 96 som dødsfall under LAR behandling. Av disse er dødsårsaken for 73,5% somatisk sykdom som hjerte/kar, kreft, leversykdom og multiorgansvikt. 19,3% (16 personer) er overdosedødsfall og 7,2% er voldsom død (ulykker). Samlet ser vi en stigende dødsrate i LAR som forklares med økende alder i behandlingsgruppen. De som dør av somatiske årsaker er eldre enn dem som dør av overdose og ulykker.

LAR i 20 år
LAR anses nå som å være en integrert del av behandlingstilbudet i Norge. Det er ikke ventetid, er tilgjengelig over hele landet og gis kun ved offentlig sykehus. Det antas at det fremdeles er ca 3000 personer som er i målgruppen for LAR, men som ikke er inkludert. Hvorvidt disse ikke ønsker å motta LAR behandling eller om det er andre årsaker til at de ikke deltar er vanskelig å svare på. Men flere melder om at regimet rundt LAR er så strengt at de velger å stå utenfor.

Lavterskel LAR skal helseforetakene tilby, skriver Helseminister Høie i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene, men er i liten grad fulgt opp.

Oslo 13. juni 2018

1 kommentar

  1. Lurer på hvor mange år og hvor mange som må bøte med livet som en konsekvens av at LAR er så lite oppdatert og dårlig fungerende – fremdeles etter 20 år.
    Dessuten hvor reelle er tallene bak disse årlige undersøkelser som vi LAR pasiententer MÅ fylle ut sammen med en LAR ansatt.
    Å innrømme noe selvmedisinering – tviler jeg sterkt på at majoriteten gjør. Det blir det selvsagt straff av. Regionale forskjeller er jo helt ekstreme.
    Hyppige bytter av ansatte – og lite fokus på å øke livskvaliteten og få hjelp til sysselsetting m.m.
    Skremmende å være LAR pasient.
    Og ikke minst slitsomt. For både oss pasiententer og våre pårørende.

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies