"Det forskes for lite på rusbehandling" - er det ansvaret eller mulighetene som mangler?

"Norge trenger bedre og mer relevant forskning på rusbehandling" slo Kunnskapssenteret fast både i 2009-, 2010- og nå i 2011-rapporten til Helsedirektoratet. Rusforskning; særlig om rusbehandling og rehabilitering har, slik også Fagrådet har påpekt, i en årrekke vært helse- og sosialforskningens stebarn. Gode forsknings- og evalueringsprosjekter bl.a. knyttet til rustiltak blir altfor lett sendt bakerst i køen når

forskningsmidlene og mulighetene skal fordeles. De store og spesielle rusproblemene som Norge gjennom de siste tjue årene har pådratt seg synes ikke å avspeiles i prioritering og tildeling av forskningsmidler, enten dette skjer nasjonalt eller regionalt. Mangelen på et nasjonalt rusfagmiljø som påvirker politikk- og budsjettutforming er , slik Fagrådet tidligere har synliggjort, en stor utfordring for en troverdig fremtidig ruspolitikk. Det sentrale nasjonale rusfagmiljøet er gjennom de siste årene blitt  saldert bort gjennom de endringene som har skjedd i organisering av departementer og direktorater. Det gjenstår derfor å se om den nye  stortingsmeldingen om ruspolitikk vil ta ansvar for både å sikre rusforskningens plass og prioritering samt bygge opp et nasjonalt  rusfagmiljø som kan følge opp ruspolitikken tett på de besluttende organer.  Det må være et mål at Kunnskapssenterets rapport  i årene fremover  ikke skal måtte gjenta  at "det forskes for lite på rusbehandling i Norge".

Les rapporten her...

Erling Pedersen Leder Fagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets hovedorganisasjon.

 

Hejsan! Inte bara Norge som behöver något nytt som verkligen fungerar, det är nog ett globalt problem. Jag har genom min egen process tagit fran en ny behandlingsmodell. Den bygger på en visuell del som gör samtalsmetoderna enkla, begripliga och funktionella. Jag använder själv en mix av dessa. Men metoderna är inte det visuella, kartan. Jag har lyckats skapa en karta som ger en överblick över hela processen och rättt använd fungerar den som en orinteringskarta, man ser vägen genom "skogen" det skapar tillit, trygghet och mod att lämna den "gamla destruktiva tryggheten" och kliva in i processen för flertalet. Enkelt beskrivet. Kartan måste läras ut för att bli den kraft den verkligen är. Just nu gör Linköpings universitet en första vetenskaplig utvärdering, slutrapport lämnas den 17 februari om planen håller. Har också två mycket erfarna och trovärdiga referenser idag som är myckte väl insatta i de metoder som finns. Bdömningen är att det jag skapat gör avsevärd skillnad i behnadlingsarbetet. Välkomna att följa processen! Mer att läsa här; webb: http://tedestrandmetoden.se Referensdokument: http://tedestrandmetoden.se/media/4f1f092ea3596.pdf Önksar er allt gott och lycka till ert viktiga arbete! Med vänliga hälsningar Anders Tedestrand
Anders Tedestrand 26.01.12
Vi har mye som fungerer, men det henger ikke sammen, derfor mange penger i do og mange som ikke får tilrettelagt veien ut av rusrelaterte problemer. Hvis vi ikke er villige tilå samhandle å se ut over oss selv vil dette bare bli værre og værre. Myndighetene må finansiere samhandling.Man må også forske på brukernes påstander. Vi har faktisk noe kunnskap uten at man tar det på alvor. Oppfølging etter behandling er en mangelvare. Folk dør etter behandling ifølge RIO og ifølge forskning.
Jon Storaas 27.01.12
Viktig med forskning og kunnskap, men enig med Jon Storaas -vi har mye kunnskap - erfaringsbasert og forskning - som må tas på alvor - vi må organisere tjenestene slik at de er sammenfallende med det vi vet og tilrettelegge for overordnete målsetninger om samhandling og ansvar for kontinuitet i langsiktige behandlings- og oppfølgingsforløp.
Unni Moen 01.02.12

Kommentar

Namn

februar 2012
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29